1

Peter sitter i sofaen og ser på telefonen sin.

2

Rundt ham er det liv og røre. Familien har selskap.

3

Niåringen i sofaen smiler og koser seg. På skjermen blir en mann penetrert av en hest.

4

Dette er en del av Peters verden.

5

Før det er for sent

Før det er for sent

Lyset fra skjermen ga et blålig gjenskinn i den unge guttens øyne. Ingen av de andre i selskapet visste hva han drev med.

Bortsett fra fosterforeldrene Eva og Ivar. De fulgte nøye med.

De visste han ikke greide en dag uten.

Grov porno, seksuelle overgrep mot barn og mennesker som har sex med dyr var niåringens tidsfordriv, tilfluktssted og trygghet.

Da Eva kom inn på soverommet

Peter hadde laget kake sammen med noen voksne på barnehjemmet da Eva og Ivar skulle komme på besøk for første gang.

Han serverte vørterøl til Ivar, fordi han trodde pappaer drakk øl. Peter var kort og spedbygd.

Selv husker Peter lite av det første møtet. Lite fra hele barndommen, egentlig.

Alt er såpass tåkete, at han har problemer med å si så mye om den.

Det er derfor han lar fosterforeldrene fortelle.

I det nye hjemmet, i den lune villaen, fikk han eget rom i andre etasje. Opp trappen, forbi familiebildene på veggen og inn døra til venstre.

Sitt eget rom. Sin egen verden.

Han hadde ikke vært hos dem mange ukene, før Eva oppdaget hva den verdenen besto av.

Hun skulle bare si fra om at middagen snart var klar. Hun banket ikke på, gikk rett inn på soverommet.

Peter forsto ikke hva som var galt

Peter lå på senga, med PC-skjermen vendt mot døra.

– Det var videoer av dyresex. Hester og hunder med mennesker, sier Eva, som husker at gutten bare så uttrykksløst på henne.

Samme kveld måtte hun og Ivar gå gjennom PC-en til niåringen. Da raste alt rundt dem.

Maskinen var stappfull av grov pornografi og ekstreme bilder og videoer av vold, tortur og seksuelle overgrep mot barn og dyr.

– Jeg visste ikke at alt dette fantes engang. Det var enorme mengder. Det var voldsomt, sier Ivar.

Da de snakket med Peter om det, skjønte han ikke hva som var galt med det han så på.

Her kunne Eva og Ivar ha gitt opp. Sagt farvel for godt, overlatt ham og bagasjen hans til noen andre. Men de gjorde ikke det.

Moren hans hadde bare satt ham på trappa til barnehjemmet da han var fem. Ville ikke ha ham.

Der ble han i fire år før Eva og Ivar kom. Det er de han nå kaller mamma og pappa.

De hadde lovet gutten at de ikke skulle forlate ham. Og de hadde lovet seg selv at de skulle ta seg av dette barnet. Uansett.

Hjemme var det bare de, mamma, pappa og Peter, som visste hva gutten drev med. Ingen andre i familien, på skolen eller nabolaget skulle få vite.

Men fosterforeldrene forsto at de var fortapte alene. At de var avhengige av hjelp.

Det første møtet med Tina

Tina Ludvigsen Sæther husker at gutten var utilpass i starten. De satt på lekerommet.

Han hadde bokser med hemmeligheter, fortalte han. Bokser hun aldri skulle få åpne lokket på.

Eva og Ivar hadde først kontaktet barnevernet for å få råd til hvordan de skulle håndtere guttens seksualiserte atferd. Slik kom de innenfor ungdomspsykiatrien. Hos Tina.

Den unge kliniske sosionomen hadde erfaring med traumer og krig. Men utfordringene Peter og fosterforeldrene hadde, var foreløpig helt nye for henne.

– Ingen ville ta i denne tematikken, sier Tina.

Det hun snakker om, er barn med problematisk og skadelig seksuell atferd. Nesten ingen hadde kunnskap om dette.

Tina Sæther Ludvigsen

EN UTFORDRENDE JOBB: Den kliniske sosionomen Tina Ludvigsen Sæther behandler barn med skadelig seksuell atferd.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

Den lille gutten tok Tina med inn i verdenen hun fra før av ikke ante eksisterte.

Hva hadde ført ham dit? Og hvor kunne den føre ham videre?

En ting var både hun og fosterforeldrene helt sikre på. De kunne ikke bare trekke ut nettledningen, ta skjermene fra Peter. Dette satt dypere. De måtte prøve å forstå hvorfor han var så besatt av volden og pornoen.

Den lille gutten sa selv at han tenkte på porno nesten hele tiden. Eva og Ivar var redde for hva han kunne gjøre. De skjermet ham fra barn og dyr.

Sammen med Tina dannet de et team. De ble en trio som skulle hjelpe Peter ut av et potensielt farlig mønster.

I sokkelesten i regnet

Noe av det første de måtte gjøre, var å øve på nærhet. De så at Peter ikke kunne dette.

Hudkontakt, klemmer og berøring var nærmest umulig for ham.

Både på kontoret til Tina og i sofaen hjemme på fredagskveldene, måtte de trene på å holde hender.

Holder hender

De prøvde å snakke om barndommen, men også det var vanskelig.

Peter beskrev den som fjern og drømmeaktig. Husket bare bruddstykker.

Som følelsen av å være sulten og innestengt.

Lysstripa under døra i det mørket kottet.

At det var vondt å bli kastet i veggen, og kaldt den gangen han ble sendt ut i regnet i bare sokkene.

Sokker i sølepytt

De gode og nødvendige timene

Siden første møte på lekerommet, for flere år siden, har Tina og Peter møttes hver uke. På det lille kontoret hennes ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Trondheim, har de gravd i barndommen hans.

– Du er god til å mase. Jeg liker ikke helt at du pirker så mye, sier han, og drar fingrene gjennom det korte håret.

Han er trøtt. Sommerferiens sløve døgnrytme har ikke sluppet taket.

Det er noe med blikket mellom de to. De har tilbrakt mange timer sammen.

Peter har aldri følt seg tvunget til å møte opp til timene med Tina. Han har skjønt det er nødvendig. Han er ofte usikker på hva som er normalt og ikke.

– Det har vært fint å ha noen å snakke med når jeg har lurt på noe, om jeg har gjort noe galt eller noe sånt, forteller han.

Tina og Peter 3

TINA OG PETER: Peter ville først ikke være i terapirommet. Nå skjønner han hvor viktig møtene med Tina har vært for ham.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

Nå er Tina tryggere i rollen som behandler for barn med problematisk og skadelig seksuell atferd. Peter har gitt henne mye innsikt, slik at hun kan hjelpe flere som ham.

Peter har ikke fysisk krenket noen seksuelt. Han har, som mange andre barn med seksuelt skadelig atferd, oppsøkt hard porno, dyresex og grove seksuelle overgrep på nett.

Andre begår fysiske overgrep mot andre barn.

Som i en av sakene som nå har havnet på et bord, høyt oppe i etasjene i Statens hus i Trondheim.

Frykten for at barna vil fortsette som voksne

Tina sitter ved det lange møtebordet med fem andre kvinner og menn. De samles her hver fjortende dag.

Gruppa kaller seg Rebessa, og er et av flere team i Norge med samme oppgave: Å stoppe skjevutviklingen hos barn med problematisk og skadelig seksuell atferd.

Det er en økt risiko for at barn med slik atferd kan begå seksuelle overgrep som voksne.

De skal hjelpe både barna og menneskene som står rundt dem.

Hit kommer de aller vanskeligste sakene. De får stadig flere av dem på bordet. De fleste dreier seg om gutter med seksuelt skadelig atferd, men det er saker om jenter som øker mest.

Rebessa 3

REBESSA: De som er med i teamet, består av fagfolk fra Statens barnehus, barne- og ungdomspsykiatrien (BUP), Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), Brøset kompetansesenter, Bufetat og Trondheim kommune.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Flere undersøkelser viser at mellom 30 og 50 prosent av alle overgrep mot barn begås av andre barn og unge.

Tall fra Kripos viser dessuten at stadig flere mindreårige under 18 år blir anmeldt for voldtekt.

NRK har i et stort graveprosjekt gått gjennom nesten 2000 dommer fra norske rettssaker fra 2015 til og med 2019 som omhandler seksuelle overgrep mot barn og seksualisering av barn under 16 år.

I 153 av disse sakene, har et barn forgrepet seg mot et annet barn. Gjerningspersonene i materialet er eldre barn, fra 15 til 17 år.

I 55 av sakene, var offeret under 10 år.

I 22 saker under 7 år.

I tillegg kommer saker hvor de som har begått seksuelle overgrep er under 15 år, under den kriminelle lavalder.

Saken Rebessa skal behandle i dag, handler om en 13 år gammel gutt.

Han hadde gått i gatene i nabolaget der han bor, og sett nabojenta, en femåring, stå for seg selv ved et hushjørne. «Bli med meg», sa gutten til jenta.

Den ettermiddagen forsøkte 13-åringen å ha samleie med femåringen.

Barnevernet var tidligere varslet om at han, flere ganger, hadde tatt på yngre medelever under klærne. Og at han har vist seksuell interesse for en niåring i familien.

– Det er mye lettere å snu atferdsmønstre når de er barn, fremfor når de kommer til fengsel som 40-åring, sier Marita Sandvik, som leder gjengen rundt bordet.

Marita Sandvik

FARLIGE MØNSTRE: – Vi må begynne tidlig for å snu uheldige mønstre, sier Marita Sandvik, som leder Rebessa.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

Må fanges opp tidlig

Nå skal Rebessa hjelpe gutten som hadde forsøkt å voldta femåringen, og samtidig gjøre dem rundt ham trygge. Barna som frykter ham og voksne som skyr ham.

Arbeidet skal munne ut i en trygghetsplan, som både barnevern, skole, nabolag og familie må forholde seg til.

Planen skal blant annet gi føringer for når 13-åringen skal holdes under oppsikt, hva han skal få lov til å gjøre og hvor han får bevege seg.

Han må få hjelp til å lære seg å omgås andre, og til å finne aktiviteter som gir ham mestring og vekst.

Og han må lære mer om seksualitet. Om hva som er innafor, og hva som ikke er greit.

Det er ingen automatikk i at barn med skadelig, seksuell atferd kommer til å begå overgrep som voksen. Men risikoen er større.

Sandvik vet at flere voksne som har forgrepet seg seksuelt på barn skulle ønske at de ble fanget opp tidlig.

Hun er overbevist om at arbeidet de gjør forebygger at barn skal begå seksuelle overgrep senere i livet.

Flere av barna som Rebessa har jobbet med, er blitt introdusert for grov porno svært tidlig. Som Peter.

For å forstå hvorfor han ble så besatt, hadde Eva og Ivar fått et råd av fagfolkene.

De måtte rigge til en spesiell filmkveld.

En ubehagelig sofastund

Peter og pappa Ivar skulle se pornografien og volden sammen.

Ivar glemmer det aldri.

De ville at Peter skulle fortelle hva han følte, hvordan han tolket det han så.

Hva mente han at barna, kvinnene og dyrene i bildene og filmene uttrykte?

– Du kan tenke deg selv. Du er nødt til å forholde deg til at barnet ditt elsker dette, sier Ivar.

I tiden som fulgte, følte de voksne at det gikk fremover med Peter.

Da han var 13 år, viste loggen hjemme at han var mindre på nett og i pornoverdenen enn før. Det så ut til at behandlingen, reglene og nettkontrollen funket.

Men så ringte naboen.

Lurte alle

Peter hadde tatt seg inn gjennom naboens nettverk. Fra rommet sitt i vinduet fikk han signalet han trengte.

Den datakyndige unggutten lurte mamma Eva og pappa Ivar stadig vekk.

Det var da pappa Ivar virkelig begynte å kjenne på et stort raseri. Han ville bli med inn i timen til Peter og Tina.

Tina kjente at jobben med å snu Peter virket umulig.

Hvordan kunne et lite barn, helt ned i niårsalderen, komme på å lete frem ekstreme videoer av vold, tortur, seksuelle overgrep og sex med dyr?

Og hvordan gjør de det? Akkurat det spørsmålet, synes Peter er teit. Han mener det blir for dumt å vise det. For det er så enkelt.

Peter viser hvor enkelt det er

– Du må jo bare kunne stave et ord, sier han oppgitt.

Men han setter seg motvillig ned foran skjerm og tastatur.

Ordet han skriver, tar oss rett til bilder og videoer der mennesker har sex med dyr.

På skjermen, et ord og to klikk unna, ser vi ei lita jente suge en stor hundepenis.

Det er bilder som dette som har vært hverdagen til Peter siden han var liten gutt. De voksne forteller at de har funnet også overgrepsbilder av barn på maskinen hans.

Peter sier at han først ble introdusert for porno av en eldre gutt på barnehjemmet. Men han klarer ikke forklare hvorfor han ville ha mer av det.

– Det eneste jeg kan si er nysgjerrighet. Jeg var jævlig nysgjerrig, forteller han.

Videre forklarer han at du ikke trenger noen spesielle skills.

– Du må være nysgjerrig og tenke: «Finnes det? Eller det?»

Peter forklarer ivrig.

– En kan se for seg det jævligste en kan tenke seg, og bare klikke seg frem.

Peter husker ikke hvor ofte han så på porno, dyresex og overgrepsbilder.

Men Tina vet at han ikke greide å tenke på annet i perioder.

Kan en slik besettelse gå over?

Farlig når porno blir læreboka

Ifølge rapporten Barn og medier 2020, har nesten én av tre barn sett pornografi innen de var 11–12 år gamle.

13 prosent var åtte år eller yngre første gang de så porno.

Noe som uroer forskere og fagfolk, er at stadig flere unge ser aggressiv og voldelig sex.

– Mye av pornoen som barn ser på i dag, inneholder seksuelle krenkelser, overgrep, mangel på samtykke, stereotype kjønnsroller, slag og kvelertak. Om vi ikke snakker med barn om seksualitet, blir dette læreboka. Overgripere fra de groveste overgrepssakene, har ofte sett mye porno.

Det sier Morten Lundgren, som er spesialist i klinisk pedagogikk og en del av Rebessa i Trondheim.

Rebessa

BEKYMRET: Ifølge flere rapporter, er porno med aggressiv og voldelig sex i ferd med å bli normalt å se på for barn. Det uroer Morten Lundgren og andre fagfolk seg for.

Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK

Han understreker at ikke alle barn trenger å ta skade av å ha sett mye porno tidlig i livet.

– Men når et barn med hjernen i utvikling ser pornografi, og får utløsning i andre enden, har jeg tenkt at det kan bli svidd noen spor i hjernen, sier han.

Han snakker om at det kan dannes mønstre, der barn begynner å bli seksuelt trigget av det de ser, som grov vold eller dyresex.

Noen kan være ekstra sårbare, på grunn av for eksempel overgrep, omsorgssvikt eller andre sosiale problemer.

Når kjærligheten uteblir

– Jeg følte meg ikke som et menneske før jeg kom på videregående, forteller Peter i dag.

Nå vet han at avvisningen han har opplevd, sitter dypt i ham. I samtalene med Tina, har han skjønt at han må reparere skadene.

Det er ti år siden han kom til Tina for første gang. I dag er han 19.

Han må lære seg å kjenne seg elsket.

– Det er det jeg synes er så skummelt. Dette er sånt som kan ta livet av meg, det kjenner jeg. Det blir så vanskelig å skjønne, fatte og begripe at noen kan bli glad i meg. Du vet teoretisk at folk er glad i deg, men du ... du bare ... Du snakker ikke språket, sier Peter.

Tina har hørt det av så mange av barna. De snakker om å bli avvist, og om en barndom uten å ha kjent på kjærlighet.

– Du går inn i tenårene, du skal inn i forhold, men har null erfaring med å bli elsket. Det er så mange som beskriver dette med ubetinget kjærlighet. Og det får en jo for eksempel hos dyr. Jeg kan skjønne at det kan være en god trøst, sier Tina.

De har snakket mye om hva som er lov og ikke lov. At sex skal være basert på likeverd og samtykke.

– Vi prøver ikke å snakke så mye om hva som er moralsk rett og galt. Men loven må vi forholde oss til. Store deler av det livet han lever på nett, er ulovlig.

Det har Peter skjønt.

Må slippe taket

Da Eva og Ivar ble mamma og pappa for Peter, opplevde de at pornografien opptok guttens tanker 90 prosent av tiden.

Nå tror de tankene hans er mest der de skal være hos en gutt på vei inn i voksenlivet. At han er mest opptatt av skolen, de gode vennene sine og å dyrke hobbyer, noe alle rundt ham vet er viktig i tiden fremover.

Men at han fremdeles har en tiltrekning til den ekstreme pornografien og det groteske overgrepsmaterialet, er det ingen tvil om.

– Han er en fin gutt. Han begynner å bli stor. Vi kan ikke drive og sjekke loggen hans lenger, sier Ivar.

De snakker med gutten sin hver dag.

Eva og Ivar håper Peters historie vil få folk til å forstå hvor lett barn kan tre inn i mørke og destruktive univers. De er urolige for hva slike ekstreme inntrykk gjør med barns forhold til seksualitet og med respekten for andre.

Denne frykten har de for alle barn, ikke bare dem som har hatt en vanskelig start på livet.

Peter har fortalt mamma Eva at han nå kan bli kvalm av å snakke om og vise hva han har søkt etter på nettet.

Tina tar det som et tegn på at han er i ferd med å endre seg.

De sitter igjen sammen inne på det lille kontoret.

Tina og Peter

HAR LÆRT AV HVERANDRE: Tina og Peter har hatt faste møter i ti år, siden han var ni år gammel.

Foto: Frida J. Krüger / NRK

Tina skulle egentlig ha sluppet ham for lengst, men han har fått gå i terapi litt lenger.

Snart er det slutt på de faste møtene.

Hun husker den lille gutten med hemmelighetene i boksene. Hun har fått åpnet lokkene.

Han har lært henne så mye. På grunn av ham er hun nå i stand til å gi bedre hjelp til andre barn og unge.

Peter smiler og tripper utålmodig med beina. Han har tatt på seg jakka, og skal av gårde. Han sier ha det, ses og fyker ut i livet.

– Jeg håper og tror det skal gå bra. Han lykkes i så mye og har mange positive folk rundt seg. Og ikke minst: Han bruker dem han har rundt seg. Det er det viktigste, sier Tina.

Men. Det er alltid et men.

Nettet er der.

Fristelsene vil alltid være der.

Illustrasjoner er laget av Ingrid Reime, NRK.

Stian

​​​​​​​Kan noe stoppe Stian?

Han visste det var feil å forgripe seg seksuelt på barn. Likevel er han dømt for det tre ganger.

Les saken

Søstre sett bakifra Cover

Søstre i skammen

Plutselig oppdaget de to søstrene at de delte den samme, vonde hemmeligheten.

Les saken

Peter

Før det er for sent

Porno, seksuelle overgrep mot barn og dyresex. Det er hverdagen til tenåringen Peter.

Les saken

Grenseland cover

Grenseland

Han sitter i fengsel etter å ha hatt sex med kjæresten sin. Hun var 14. Han var 20.

Les saken