Hopp til innhold

Seks gode nyheter fra Sápmi i 2023

Her får du et knippe gode nyheter fra året som gikk i Sápmi 🌞

Nelly og Jonna under lanseringfest av sin egen sørsamiske podkast.

Nelly og Jonna står for en av de gode nyhetene fra Sápmi i 2023.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

Ofte får medier, inkludert NRK, kritikk for å fokusere for mye på sensasjonspreget nyhetsdekning og krisemaksimering.

Sápmi er intet unntak, men alt som skjer i samfunnet vårt er ikke trist og grått.

Bare se her 💃

Samisk film i fremgang 🎬

Aldri før har det blitt laget så mye samisk film som nå.

«La Elva Leve» stakk av med flere Amandapriser i år, og et titalls samiske filmer er under produksjon.

I tillegg er urfolk synligere i filmverden enn før.

«Killers of the Flower Moon» og «Reservation Dogs» er bare noen eksempler på enorme filmer og TV-serier som tar for seg urfolks utfordringer og historie.

Samiske podkaster i fleng 🎙️📻

Kun noen hundre mennesker snakker sørsamisk i Norge. Derfor ser NRK det som en viktig oppgave å ta vare på språket.

Jonna Dunfjeld Mølnvik og Nelly Engström er programledere for Hævvi, den sørsamiske podkasten som har blitt en suksess i år.

Les også Ønsker å være forbilder de selv manglet i sin oppvekst

Nelly og Jonna under lanseringfest av sin egen sørsamiske podkast.

Lulesamisk er et språk i en liknende situasjon som sørsamisk. Kun noen få hundre snakker det i Norge.

Og i år ble verdens første lulesamiske podkast lansert.

Les også Verdens første lulesamiske podkast: – På høy tid

Bilde av Naima Khan Nergård.

Jobber hardt for samisk språk ❤️💚💛💙

Katarina Barruk er en av færre enn ti mennesker som snakker umesamisk, men hun gir seg ikke i arbeidet med å revitalisere språket.

Mens i Kåfjord, en av de hardest fornorskede områdene, er unge igjen stolte over sin samiske identitet. Mye av det er på grunn av festivalen Riddu Riđđu.

Folldalstromma kom tilbake

Samiske trommer ble sett på som djevelens verktøy for noen hundre år siden.

De fleste ble brent av kristne misjonærer, men noen få har overlevd.

Den mest kjente blant dem er nok Folldalstromma.

Den ble tatt av misjonærer og sendt til utlandet. I 300 år har den vært borte fra Sápmi, men i år ble den gitt tilbake.

«Kødder» med kofta

Flere samer utfordrer reglene som følger kofta. Tradisjonelt har det nemlig vært strengt knyttet til kjønn.

Men ikke alle identifiserer seg som kvinne eller mann.

Derfor klipper Ellen Berit seg ut av koftenormene, og Ane Margrethe fikk seg en herrekofte.

Les også Ellen Berit sjokkerer når hun klipper opp kofta

Ellen Berit klipper opp kofta

NTNU innrømmer feil forskning om sørsamer

Kort fortalt går fremrykningsteorien ut på at samer ikke har bodd i Trøndelag og Innlandet lenger enn noen hundre år.

Denne teorien har i nyere tid blitt avkreftet, da arkeologiske funn viser at samer faktisk har bodd i området mye lenger.

Forskning fra NTNU har en stor del av skylden for at teorien utbredte seg.

Teorien har blant annet ført til at samer har mistet rettigheter til landområder, fordi man må kunne bevise at ens forfedre har brukt de samme områdene i lang tid.

Men universitet har beklaget i år, og vil jobbe for å rette opp feilene forskninga har ført til.

Les også NTNUs beklagelse: – Har farget holdningene mot samer og reindrifta

Inge Even Danielsen på Rørosvidda

Hei!

Hei! Jeg vil gjerne høre fra deg om du har tips til flere gladsaker 😄

Til orientering: journalisten har tidligere jobbet i samme avdeling som Nelly Engström, Jonna Dunfjeld Mølnvik og Naima Khan Nergård som omtales i saken.

Korte nyheter

  • Kontrabeskjed: E6 over Saltfjellet åpnet igjen

    Etter at fjellovergangen har vært stengt i flere timer mandag, melder Statens vegvesen at veien er åpnet for vanlig trafikk.

    Bilister advares fortsatt mot sterk vind, snøbyger og glatte kjøreforhold.

    Tidligere mandag opplyste Vegtrafikksentralen at fjellovergangen ble stengt til midnatt, men denne meldingen har nå endret seg.

    Minst én bil måtte ha hjelp av bilberger etter at den sterke vinden og de glatte kjøreforholdene gjorde at kjøretøyet havnet av veien.

    Enslig bil på vei over Saltfjellet.
    Foto: Staten vegvesen
  • Bážiiga bohcco ealgabivddus – dál leaba dubmejuvvon

    Guokte olgoriikalačča, geat bážiiga bohcco go leigga ealgabivddus máttasámis, leaba dál dubmejuvvon Staare (Östersundda) diggegottis Ruoŧas.

    Jämtlanddas (máttasámegillii: Jïemhte) dat leigga guokte olgoriikalaš albmá bivddus 2019:s, go gávnnahalaiga politiijaide.

    Biillas gávdne politiijat bohcco maid leigga báhčán. Dasa lassin lei biilavuoddji jugešvuođas vuodjimin, ja bissus ledje maid ain luođat.

    Soai čuoččuheigga ahte álggos navddiiga iežaska ealgga báhčán. Soai leigga fáhten ságaide iežaska báikkálaš bivdoustiba, ja son lei boahtán albmá guoktái veahkkin áimmahuššat bohcco.

    Ášši lea dál leamaš dikkis Jämtlanddas, ja buot golmmas leat dubmehallan.

    Olgoriikalačča guovttos čuoččuheigga dikkis ahte sii áigo dieđihit guovllu boazodoalliide áššis, muhto dása ii jáhkkán diggi. Albmát ledje earret eará sálttiid oastán.

    Diggegoddi oaivvilda ge ahte dás lea sáhka boazosuolavuođas, ja olgoriikalačča guovttos leaba goappašagat ožžon evttolaš duomu. Báikkálaš veahkki maid lea dubmejuvvon áššis, čállá SVT Sápmi.

    Tingretten Østersund
    Foto: Rune Kjær Valberg / NRK
  • Oktasaš e-girjerádju lea otne rahppon Suomas

    Suoma girjerádjosiid oktasaš e-girjerádju lea rahpasan otne.

    Ii oktage sámegieldda girjerádju leat das vel mielde.

    E-girjerádju bálvalus čohkke buot almmolaš girjerájuid digitálalaš materiála ovtta sadjái. Bálvalusa sáhttet geavahit dušše dat olbmot, geaid ruovttugielda lea searvan jo dasa.

    Oassi gielddain searvá mielde bálvalussii easkka boahtte jagi, dieđiha Yle Sápmi.

    E-bok
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK