Ikke kødd med kofta!
Tradisjon eller utvikling? Koftas kontroverser
Kofta er samenes tradisjonelle klesplagg.
Men den er ikke bare et plagg.
Kofta forteller hvor du er fra, om du er gift eller ikke, og kanskje hvilken familie du tilhører.
Men med plagget følger det et strengt sett med regler.
Særlig når det gjelder hvem som kan bruke kofta, og hvordan kofta skal se ut.
Å bryte «reglene»
Ane Margrethe Ugelvik (27) vil endre måten vi tenker på om kjønn og kofter.
Så lenge hun kan huske, var det spesifikke kofter for menn og kvinner.
Man skal ikke bruke en herrekofte om man er kvinne, eller motsatt.
Ane har alltid fulgt koftereglene.
Det betyr at hun har brukt kvinnekofte, siden hun identifiserer seg som kvinne.
Men en dag bestemte Ane Margrethe seg for å få seg en herrekofte.
Den vil hun bære med den samme stoltheten som kvinnekofta gir henne.
– Jeg vet om samer som ikke bruker kofte fordi de ikke passer inn i de tradisjonelle kjønnsnormene, og det vil jeg endre på gjennom å selv bruke herrekofte.
Ane Margrethe er festivalsjef for en av de største samiske festivalene, Márkomeannu.
– Som offentlig person vil jeg vise at det er mulig å kle seg utenfor normene.
– Med herrekofta kan jeg "manspreade", være litt mer oppreist.
Jeg blir på en måte tøffere.
Er det lov, da?
Da Ane Margrethe endelig bestemte seg for å bestille en herrekofte, sto utfordringene i kø.
Er det egentlig akseptabelt? Tør jeg dette? Er det noen som vil sy en herrekofte til meg?
Hun vet nemlig at det er kontroversielt å «kødde» med kofta.
I likhet med bunad finnes det spesifikke kofter for damer og for herrer. Derfor var hun redd for reaksjonene som ventet.
I Sápmi ser man sjeldent en kvinne iført herrekofte, eller motsatt.
Ane Margrethe fant en samisk kunsthåndverker, på nordsamisk kalt en duojár, som støttet ønsket hennes, og kofta ble bestilt.
Den 25. juni 2022 skulle hun hente sin nye herrekofte. Det var den samme kvelden som terrorangrepet mot London pub i Oslo fant sted.
For Ane Margrethe og hennes duojár ble prosjektet enda viktigere etter terrorangrepet.
Å klippe seg ut av det normale
Duojár Ellen Berit Dalbakk (39), eller Rámavuol Elle Bigge som hun heter på samisk, hadde en spesiell tanke om kofta.
Duojár/håndverker Ellen Berit Dalbakk.
Foto: Inga Máret Solberg Åhrén / NRKGjennom et kunstprosjekt sydde hun ferdig en kofte som ikke har eksistert før.
En kjønnsnøytral kofte.
Den er ment for noen som hverken definerer seg som mann eller kvinne.
Selv om Ellen Berit identifiserer seg som kvinne og bruker kvinnekofta, var det viktig for henne å fullføre prosjektet.
For Ellen Berit er tradisjoner viktige.
Derfor skulle den kjønnsnøytrale kofta være så tradisjonell som mulig.
– Jeg identifiserer meg som kvinne, derfor føltes det feil å ha på den kjønnsnøytrale kofta.
– Den "feil-følelsen" tror jeg mange som ikke identifiserer seg som mann eller kvinne har, ettersom kofta er så bundet til kjønn.
Ellen Berit gjorde et sterkt grep da hun skulle vise den kjønnsnøytrale kofta til verden for første gang.
Under en kunstvisning kom hun ut på scenen iført sin vanlige kvinnekofte.
Så klipte hun den i stykker.
Under kvinnekofta kom den kjønnsnøytrale kofta til syne.
Budskapet var å klippe seg ut fra de strenge koftenormene som finnes i dag.
Å klippe opp kofta er nærmest en synd i samiske miljøer, og Ellen Berits kunstneriske grep gjorde inntrykk.
– Jeg hørte at publikum gispet da jeg klipte kofta. De fleste visste ikke hva visningen gikk ut på, så det ble et sjokk for mange, sier Ellen Berit Dalbakk.
Koftepolitiet
På Facebook finnes det flere grupper dedikert til kofter hvor det utveksles tips, triks og råd.
Folk legger ut bilder av egne eller andres kofter.
Noen roses med fine kommentarer og skryt.
Andre opplever å havne i den digitale gapestokken.
Diskusjonen kan gå hett om hva som er lov og ikke lov å gjøre med kofta.
Kjønnsnøytrale kofter møter både støtte og motstand.
Hvor kommer koftenormene fra?
Sigga-Marja Magga forsker på samisk kunsthåndverk, på nordsamisk kalt duodji, ved Oulu universitet.
Hun forteller at dagens koftenormer har eksistert lenge, men at de ble strengere for rundt 50 år siden.
– På 1970-tallet ble mange samer redd for at duodji skulle forsvinne. Derfor strammet man inn på normene som tilhører koftebruk, sier Magga.
På 70-tallet ble Alta-saken et vendepunkt for den samiske kulturen.
Etter mer enn hundre år med fornorsking, begynte samer å bli synligere. Stoltheten skulle tas tilbake, og kofta var en naturlig måte å vise det på.
Hun påpeker at storsamfunnets klesvaner og kjønnsroller påvirket samenes tradisjonelle håndverk.
– I tillegg preget kristendommen koftenormene, og der har det alltid vært et klart skille mellom kjønnene, forteller duodji-forskeren.
Redselen for å miste duodji og dens tradisjoner finnes fortsatt.
Derfor tror Magga at det kan komme sterke reaksjoner når koftereglene utfordres.
Duodjiforsker Sigga-Marja Magga.
Foto: Lea MaggaDiskusjonen om å utfordre kjønnsnormene er aktuell i hele verden.
Duodji-forsker Magga er ikke overrasket over at det også diskuteres i samiske miljøer.
– Vi må akseptere at det finnes mennesker som ikke er lik en selv, og det er viktig å huske på i denne diskusjonen.
Magga tror de tradisjonelle koftenormene alltid vil finnes, men at det vil komme nye tilleggsnormer som utvikles med tid. Blant annet en kjønnsnøytral kofte.
– Det kommer tilleggsnormer nå som samfunnet har andre behov som må dekkes. Det er ikke bare kofta som forandres, men hele det samiske samfunnet, sier Magga.
Hvorfor er det så viktig?
Ellen Berit og Ane Margrethe har gitt tydelig beskjed om hvor de står i debatten rundt kofta.
Hvorfor kjenner de et stort behov for å åpne det samiske samfunnet?
Hvorfor sydde Ellen Berit en kjønnsnøytral kofte?
Hvorfor bærer Ane Margrethe en herrekofte?
Og, «kødder» de virkelig med koftenormene?
Jeg vil skape rom der alle kan uttrykke seg slik de vil.
Samtidig har jeg personlig et stort behov for å utforske normene.
Sápmi må og følge resten av samfunnets utvikling.
Og jeg vil at mine barn skal vokse opp i et samfunn som er bedre enn dagens samfunn.
