En vennegjeng er samlet ved Ginalvárri i Kautokeino.

Samiske gloser om bålfyring blir ramset opp, i takt med bålfyringen.

En jente i turklær står i forgrunnen og ler av noe som blir sagt. I bakgrunnen er resten av turfølget.

Ingen i gjengen har tilknytning til bygda, men de har alle ofret noe for å være her.

Et nærbilde av et gammelt skilt. Det står "Kautokeino" på ett av to skilt, men det henger litt på skeiva, sannsynligvis på grunn av at det er gammelt.

De flytter for språket

Få steder i Norge kan man snakke samisk med alle man møter. Kautokeino er et slikt sted.

Anne Ragnhild Porsanger Journalist

Publisert: 24.09.2023

Destinasjonen for dagens tur er Ginalvárri,
3 km utenfor bygda Kautokeino.

Her finner man også Norges beste ørretelv, nevner enkelte i turfølget.

Even Sebastian Skallerud er fra Oslo, men er nå bosatt i Kautokeino.

Even står ved elva, og gjør seg klar til å fiske. Han knytter en sluk fast i snøret. Himmelen i bakgrunnen er blå, men det er tydelig at det er høst, siden trærne ikke har løv og bakken er bar.

Han og kona, Inga Marie Nymo Riseth flyttet til Kautokeino for å komme nærmere det samiske språket.

To kvinner sitter på bar høstbakke. Den ene viser den andre et bilde på telefonen sin. De har begge på seg turklær.

Inga kom inn på samiskkurset på høgskolen i januar, og da kurset var avsluttet, valgte de å bli.

I år var det 72 søkere på nybegynnerkurset ved Samisk høgskole.
Dette er rekordmange.

Et bilde av Samisk Høgskole i Kautokeino. Bygget er stort, og eksteriøret er av treverk. Store vinduer pryder også veggene.

Inga Marie Nymo Riseth er ute i høstmarka. Hun har en lue av ull på seg, og solbriller som hun har dyttet opp på panna, siden sola synes å ha gått ned i bakgrunnen.

I oppveksten har Inga måttet kjempe for få lære samisk på skolen. I Kautokeino kan hun høre samisk overalt, ikke bare på skolebenken.

«Jeg blir jo helt suovasbiergu (røykakjøtt) her jeg ligger.»
Inga Marie Nymo Riseth

Begynnerkurset i nordsamisk ved Samisk høgskole har kun 30 plasser.

En kvinne i grønn ull-lue- og skjerf, med blå turjakke på. Hun smilder bredt. I bakgrunnen synes skog med lite og gule blader på trærne. Været er fint, med blå himmel og sol.

Lina Maria Karlsen er også en av de heldige som fikk studieplass.

En kvinne i grønn ull-lue- og skjerf tar bilde av en elv med telefonen. Det er høst ute, og himmelen er klar, kun med enkelte lette skyer.

Lina var på 16. plass på ventelisten til samiskkurset. Da hun plutselig rykket frem og fikk studieplass måtte hun ta et valg.

Lina takket ja til studieplass etter 30 minutter. Hun visste ikke hvordan hun skulle løse det praktiske. Så viktig er det for henne å lære språket.
På kort tid pakket Lina ned livet sitt i Oslo.

To mennesker er i en fjellside, og de løper rett mot kamera. De har turklær på, og smiler og ler.

Litt konkurranse må også til på tur.

En!
Okta!

De har løpt nærmere. To mennesker er i en fjellside, og de løper rett mot kamera. De har turklær på, og smiler og ler.

To!
Guokte!

Mannen i bildet ser ut til å ha vunnet kappløpet. To mennesker er i en fjellside, og de løper rett mot kamera. De har turklær på, og smiler og ler.

Tre!
Golbma!

En blid kvinne i blå turklær og grå ull-lue, med sekk på ryggen. Hun ser rett mot kamera. I bakgrunnen er det solnedgang.

Amina Larsen skal være i Kautokeino i en måned. Hun er jusstudent og er praktikant på Kautokeino-kontoret til Norges institusjon for menneskerettigheter.

En kvinne i blå turklær sitter med resten av turfølget som synes i bakgrunnen. De sitter ved et bål som avgir litt røyk. I bakgrunnen synes en blå himmel med små, lette skyer spredt over himmelen.

Hun har hatt samerett på Universitetet. Hun har valgt Kautokeino som praktikantplass fordi hun vil lære mer.

En mann sitter med turklær på, i bar mark i naturen. Han holder en notatbok i den ene hånda og en penn i den andre. I bakgrunnen synes en blå himmel med små, lette skyer spredt over himmelen.

Even lærer seg også samisk, men har en annen fremgangsmåte enn de andre.

Dehálaš (viktig), váralaš (farlig), ávkkálaš (nyttig)...
For tiden samler Even på ord som slutter på «laš».

En notatbok med to sider fylt av samiske ord som slutter på "lars".

En kvinne sitter i naturen. Hun smiler bredt mens hun har hånda på haken. Hun har på et pannebånd med samisk mønster, solbriller og turklær. I bakgrunnen synes en blå himmel med små, lette skyer spredt over himmelen.

«Don leat stuorámus baikabahta»
Even Sebastian Skallerud

«Du er den største bæsjrompa»
Even Sebastian Skallerud

Inga trivdes i Oslo, men savnet er ikke så stort.
Inga hadde aldri flyttet til Kautokeino om hun ikke ønsket seg å lære seg samisk.

En kvinne ler og gliser. Hun har på turklær. I bakgrunnen synes en blå himmel med små, lette skyer spredt over himmelen.

Lina skriver logg hver dag på samisk. I dag skal det stå i loggen «Alle var enig om at det var en fin tur».

De flytter for språket

Even Sebastian Skallerud er fra Oslo, men er nå bosatt i Kautokeino.

I år var det 72 søkere på nybegynnerkurset ved Samisk høgskole.Dette er rekordmange.

Begynnerkurset i nordsamisk ved Samisk høgskole har kun 30 plasser.

Lina takket ja til studieplass etter 30 minutter. Hun visste ikke hvordan hun skulle løse det praktiske. Så viktig er det for henne å lære språket.På kort tid pakket Lina ned livet sitt i Oslo.

En!Okta!

To!Guokte!

Tre!Golbma!

Dehálaš (viktig), váralaš (farlig), ávkkálaš (nyttig)...For tiden samler Even på ord som slutter på «laš».

Inga trivdes i Oslo, men savnet er ikke så stort.Inga hadde aldri flyttet til Kautokeino om hun ikke ønsket seg å lære seg samisk.