Sørsamenes rettsvern har blitt påvirket av én manns hypotese

Fremrykningsteorien fra 1889 førte til at samene mistet sitt vern i konflikt med jordbrukere og grunneiere, fordi reineierne ikke kunne hevde alders tids bruk av fjellområdene sine.

Denne hypotesen blitt brukt i en rekke rettssaker mot samisk reindrift. Den går ut på at samer tidligst har kommet til Midt-Norge på 1700-tallet, og at de norske bøndene var der før samene.

Hypotesen har også historikere ved NTNU tidligere holdt fast ved.

– Dette er jo en del av fornorskning, usynliggjøring og marginalisering. Det er jo veldig rart at det blir fremsatt en teori eller en hypotese i 1889 som faktisk har stått som gjeldende lære frem til mellom 1970 og 2000.

Det sier Håkon Hermanstrand, historiker ved Saemien Sijte og postdoktor ved Nord Universitet.

Forrige lørdag beklaget NTNUs-rektor for hvordan universitetet har holdt fast på fremrykningsteorien. Et syn på samer, som for lengst er faglig utdatert og avvist.

Farget holdningene mot samer

Sørsamiske reineiere har vært i flere tvister hvor fremrykningsteorien er lagt til grunn.

– Konsekvensen er at man tapte reinbeite i Trollheimen, Korsjøfjellet, Tamneshalvøya og Aursunden.

Det sier leder for Gåebrien sijte (Riast/Hylling reinbeitedistrikt), Inge Even Danielsen, som også er leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL).

– Vil du si at hypotesen har gitt sørsamer dårligere rettsvern?

– Ja, på alle vis. Den snudde alt på hodet over natta, og var nok kjærkommen for myndighetene og de som var imot samiske rettigheter.

– For oss har den blitt avgjørende i mange rettssaker. På det viset at Høyesterett har lagt den til grunn, når de skulle vurdere om vi hadde rett til å bruke enkelte områder.

Danielsen mener at det har virket inn på det mellommenneskelige.

– Dette har farget holdningene mot samer og reindrifta. Vi får høre «hold dere unna, her har dere ingenting å gjøre».

Han forteller at mange sørsamer fortsatt føler bitterhet, sinne og frustrasjon over tapte beiteland som familier har brukt i generasjoner.

Håper på tillit i fremtiden

Leder ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU, Karl Erik Haug håper at de sakte, men sikkert kan bygge opp tilliten blant sørsamene.

– Vi har i tre år hatt samtaler med Saemien Sijte. Vi har allerede skrevet forskningssøknader sammen, og NTNU har endret lærerutdanningen.

– Vi har opprettet emner som inkluderer det samiske. Vi har stipendiater som forsker og berører samisk historie på forskjellige måter, sier han.

– Politisk viktig

– Hvis man kunne vise til at samene ikke hadde vært i området før 1751, så hadde de ikke det samme rettslige vernet. Derfor var det politisk viktig å få slått fast at man ikke hadde vært der før den tid.

Det sier Rune Fjellheim, tidligere sametingsdirektør og sønn av Sverre Fjellheim, som har skrevet en rekke bøker som tilbakeviser fremrykningsteorien.

Han mener at sørsamenes rettsvern har blitt påvirket av én manns, Yngvar Nielsens hypotese.

I Store norske leksikon står det at Lappekommisjonen av 1892 henviste til Nielsens hypotese og fastslo at reindriftssamer i Midt-Norge ikke kunne hevde alders tids bruk av fjellområdene sine. Det ble til ulempe for reindriftssamene som var i konflikt med jordbrukere.

Bekymringsverdig

Selv om hypotesen har blitt tilbakevist av arkeologer og historikere, så har fremrykningsteorien blir tatt opp i rettssaker fram til nyere tid, mener Fjellheim og viser til Aursundsaken i 1997.

– Da henviser Høyesterett til bevisførselen som ble gjort på slutten av 1800-tallet, der Yngvar Nielsens arbeid ble lagt til grunn.

At denne hypotesen har fått leve i undervisningen ved NTNU mener Fjellheim er bekymringsverdig.

– Man kan jo bare tenke seg hvilken konsekvens det har hatt på alle som har tatt utdanning og skulle ha lært seg noe om den samiske historien i området, både offentlige ansatte, forvaltere og hvordan det har satt sitt preg på synet på samisk tilstedeværelse.

– Så det er jo flere generasjoner med sørsamer som har måttet stå i det at man har blitt satt spørsmålstegn ved.

Viktig reparasjonsarbeid

Museumsdirektør ved Saemien Sijte i Snåsa, Birgitta Fossum håper at NTNU nå får til et godt samarbeid med det samiske samfunnet, for å komme videre og synliggjøre samisk historie på en god måte.

– Det at man nå ser det ansvaret som universitetet har hatt i dette og beklager, det lover godt for fremtiden, sier hun.

Hun mener at NTNU nå står overfor viktig reparasjonsarbeid. Og at det må skje mellom sørsamene og universitetet, slik at det samiske samfunnet får anerkjennelse for sin historie og identitet.

– Dette er kanskje spesielt viktig i det sørsamiske området, der folk opplever hets fordi enkelte fortsatt trekker frem de utdaterte teoriene, som også forskere ved NTNU støttet, påpeker Fossum.

– Denne historieskrivingen har jo vært brukt i rettssaker gang, på gang på gang. Man har mistet sine rettigheter fordi de her forskerne, som har vært skeiv i sin kildebruk, har fått komme til ordet, sier hun.