Bedre forhold for samisk språk i Kåfjord

– Om ikke festivalen har betydd alt, så har den i hvert fall betydd veldig, veldig mye.

Det sier Rita Lindvall.

– Hadde det ikke vært for Riddu Riđđu, hadde jeg ikke snakket samisk i dag, sier den tidligere festivalsjefen.

Det er nemlig ingen selvfølge at noen tør å snakke samisk i Kåfjord i dag.

Fra skam til stolthet

I 1991 finner en gruppe ungdommer fra Kåfjord ut at de har fått nok.

De vil ikke skamme seg lenger. De vil ikke skjule at de er samiske.

Derfor bestemmer de seg for å starte en samisk festival for unge.

Én av dem var Rita Lindvall.

Rita forteller at festivalen var som et svar til samehetserne. Senere kom «skiltskytterne», og det føltes som festivalen var veldig viktig for samene i området.

– Du må huske at i en etnisk konflikt så går man løs på symbolene først. Vi har sett søster mot søster, bror mot bror, og familier som ble splittet på grunn av disse sakene, sier hun.

Rita forteller at det fortsatt eksisterer en viss fiendtliggjøring av det samiske i Kåfjord, men at ting har blitt bedre med årene.

– En enorm betydning

Sametingspresident Silje Karine Muotka (Nsr) tok et aktivt valg om å lære seg samisk da hun ble storesøster.

Hun ville at lillebroren skulle få snakke samisk, og at hjertespråket skulle være en naturlig del av livet.

Hun mener at hun ikke snakker perfekt samisk.

– Jeg er ikke perfekt. Om man tenker at man må være perfekt, tror jeg ikke man når så langt hverken språklig eller i andre ting i livet, sier presidenten.

Hun tror også at festivalen Riddu Riđđu er viktig for at flere skal kunne lære samisk.

– Festivalen har hatt en enorm betydning. Her er det ingen som dømmer deg for å snakke samisk, sier Muotka.

Selv om Muotka er enig i at det går mot lysere tider for språket i Kåfjord, mener hun det fortsatt er en lang vei å gå.

– Noe av det viktigste vi kan gjøre fremover er å sikre at samiske barn får muligheten til å snakke samisk og å lære språket på skolen. Det er dessverre ikke så mange i området som blir født inn i samiskspråklige hjem lenger, sier hun.

Hjertespråket som sårer

I en panelsamtale kalt «Hjertespråket som sårer» snakket flere som kaller samisk for «hjertespråk» om sine erfaringer.

Rita, Helene, sametingspresidenten med flere deler åpent om deres språkreise.

Sårbarheten man opplever når man lærer samisk er et tema som går igjen blant deltakerne.

– Man kan ikke sette ord på det. Det er en sårbarhet. Alle har sin måte å oppleve den sårbarheten på, sier Rita.

Takknemlig for dem som tok kampen

– Jeg er 24 år, og har vært på festivalen i 24 år, sier Helene leende.

Hun er fra Manndalen, og har i motsetning til Rita fått lære samisk som barn.

Hun synes det samiske har blitt mer synlig i Kåfjord.

– Bare de siste fem årene har jeg merket at folk jeg aldri trodde skulle få seg kofte, plutselig har det.

Også hun tror festivalen er en stor del av grunnen til at hun i det hele tatt kan samisk.

– Den kampen som pappa, Rita og de andre tok er jo grunnen til at jeg kan snakke samisk og gå med kofte i dag. Det er jeg takknemlig for, sier hun.