Hopp til innhold

Ønsker å være forbilder de selv manglet i sin oppvekst

Da Jonna og Nelly selv vokste opp, fantes det knapt medietilbud på deres språk. Nå er de først ute med podkast på deres eget hjertespråk.

Nelly og Jonna under lanseringfest av sin egen sørsamiske podkast.

Fredag var det duket for lanseringsfest av ny podkast. Nelly (t.v) og Jonna (t.h) har ventet lenge på denne dagen.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

De sørsamiske jentene, Jonna Dunfjeld-Mølnvik (20) og Nelly Engström (25) skal lage en sørsamisk podkast.

Noe av det som er spesielt med podkasten, er at den går på det sterkt utrydningstruede språket sørsamisk, som i dag kun snakkes av rundt 500 personer.

Nelly og Jonna
Foto: Vegard T. Blakstad / NRK

Vil snakke om sex på eget språk

I podkasten «Hævvi», som til norsk kan oversettes til «selvfølgelig», bables det om det sørsamiske livet fra et ungt perspektiv.

Vi ønsker å oppnå stolthet blant samer, men også skape nysgjerrighet blant majoritetsbefolkningen, sier Jonna og Nelly.

Temaer som kofter, depresjon, sex, og annet som skjer i det samiske samfunnet, vil bli løftet opp. Programlederne forteller at det både er humor og alvor som preger podkasten.

Flere hadde kommet til lanseringsfesten av podkasten.

Mange hadde tatt turen til lanseringsfesten for å få en smakebit av den nye podkasten.

Foto: Ida Emilie Lindseth / NRK

Vi vil lage innhold som vi selv savner i det daglige. Det er alltid gøy å høre på noen snakke om for eksempel sex, på sitt eget språk. Vi vil vise at samer har humor, forteller de.

Nelly og Jonna vil prate om alt og ingenting.

De sørsamiske jentene vil snakke om mye forskjellig i podkasten.

Foto: Vegard T. Blakstad / NRK

Fra språksperre til programleder

Nelly Engström har vokst opp i Vilhelmina i Sverige, med svensk som hjemmespråk. Da Nelly begynte på skolen som seksåring, startet hun med undervisning i sørsamisk.

Hun forteller at det alltid har vært sørsamisk som har vært språket hun har ønsket å kunne.

Språksperren er det hun har vært nødt til å jobbe mest med.

Jeg blir mer og mer komfortabel i å snakke sørsamisk for hver episode, og vi har på en måte satt språkpolitiet litt i fengsel, så vi kan leke mer fritt med ord og uttrykk, forteller Nelly.

Nelly forteller at når hun lærte seg sørsamisk, var det kun fagspråket hun lærte på skolen – ikke hverdagsspråket.

Hun ønsker å være et forbilde for folk som jobber med å lære seg, eller ønsker å lære seg sørsamisk.

Det var ingen rundt meg som snakket sørsamisk i dagliglivet, det vil jeg gjøre noe med nå, sier Nelly.

Nelly og Jonna blir programledere i den første sørsamiske podkasten.
Foto: Vegard T. Blakstad / NRK

Duoen

Til forskjell fra Nelly, som har lært seg sørsamisk på skolen, har Jonna fått sørsamisk med morsmelken.

– Jeg har alltid visst at jeg har vært utrolig heldig som har fått sørsamisk som mitt morsmål, det har vært en luksus, sier Jonna.

Jentene forteller at de håper at lytterne uansett kan kjenne seg igjen i én av programlederne, om ikke begge.

– Kanskje er lytterne litt mer sånn som Jonna, som tenker at det ikke spiller noe rolle å snakke litt feil, det er bare å snakke. Eller kanskje de kjenner seg litt mer igjen i meg, som forstår at det kan være skummelt, forteller Nelly smilende.

Nelly og Jonna
Foto: Vegard T. Blakstad / NRK

Historisk

Det er første gang NRK publiserer en podkast på sørsamisk, som i dag er utrydningstruet.

Den vil bli tilgjengelig på både NRK TV og NRK Radio fra tirsdag 18. april.

Direktør ved Saemien Sijte, Sørsamisk museum, Birgitta Fossum, forteller at det lenge har vært etterlengtet et språk- og medietilbud for unge sørsamiske voksne.

– Det har blitt gitt ut mange barnebøker for den yngste generasjonen, men vært et etterspurt tilbud for de eldre, sier Fossum.

Direktør ved Saemien Sijte Birgitta Fossum

Birgitta Fossum, direktør ved Saemien Sitje vil, er glad det endelig kommer sørsamisk medietilbud for unge sørsamiske voksne.

Foto: Mirja Flodin / NRK

Direktøren har selv vokst opp utenfor det sørsamiske området, og er ikke sørsamisktalende. Likevel har hun et sterkt ønske å tilnærme seg språket i større grad.

– For meg er den muntlige dagligtalen viktigst, og da kan jo denne podkasten være akkurat det jeg også trenger, sier Fossum.

Les også Fikk Sápmis største musikkpris

Les også Disse vant Sámi Grand Prix 2023

Vinnerne av SGP 2023.

Korte nyheter

  • Dálkkádat- ja birasministtar oaivvilda ahte Suopma lea rihkkon ovttasbargošiehtadusa

    Les på norsk.

    – Mu mielas lea duođalaš.

    Nu dadjá Dálkkádat- ja birasministtar Andreas Bjelland Eriksen (Bb) maŋŋá go lea čájehuvvon ahte Suoma bealde Deanu besset luosa bivdit.

    Son muitala ahte Norgga ja Suoma eisseválddit leamaš ovttaoaivilis giddet deanu dalle go deaivvadedje giđđat digaštallat dili.

    Son lea hirpmástuvvan go nu ii leat.

    – Dat lea balddihahtti, ja dan mii čuovvolat suoma eiseválddiiguin, lohká son.

    Ealáhus-, johtolat- ja birasguovddáš Lapplánddas lea addán sierralobiid báikkálaš luossabivdiide Suoma bealde Deanu.

    Sis lea eará oaivil go Bjelland Eriksen:as.

    Guovddáš atná sámi guolástankultuvrra seailluheami hui deaŧalažžan ja lea dan deattuhan iežas árvvoštallamis.

    – Suoma Natural Resources Instituhtta dutkiid dieđuid mielde ii galgga 50 luosa bivdimis luossanálli uhkidit.

    Dan čállá guovddáža guolástusossodaga doaibmi jođiheaddji, Heikki Laitala NRK:i.

    Son oaivvilda ahte sii leat čuvvon bivdonjuolggadusaid, muhto ahte sii leat geavahan árvvošteami.

    Møte i Oslofjordrådet
    Foto: Lars Tore Endresen / NRK
  • UiT:s eanemus guorus oahpposaji

    Les på norsk.

    UiT - Norgga árktalaš universitehtas (UiT) leat eanemus guorus oahpposajit iežaset oahpuin buot Norgga universitehtain ja allaskuvllain. UiT:s leat ain 72 oahpus guorus sajit.

    Nu čájehit logut Samordna opptak:as.

    51 dáid oahpuin gullet Romssa oahppobáikái. Eará oahput gullet oahppobáikkiide Álttás, Áhkkánjárggas, Bådådjos, Måefies ja Hársttákas.

    Lávvardaga suoidnemánu 20. beaivvi dii. 09.00 rahppo vejolašvuohta ohcat guoros oahpposajiid. Guoros sajiide besset dađistaga ohccit, ja danin berre ge ohcat árrat.

    Leat oktiibuot 501 guorus oahpposaji Norgga universitehtain ja allaskuvllain.

  • Verddečiekčamat álgán

    Dán vahkkoloahpa lágiduvvojit Verddečiekčamat Buvrovuonas.

    21 dievdojoavkku ja 4 nissonjoavkku galget bearjadaga ja lávvordaga čiekčat oktiibuot 76 čiekčama.

    Dát dievdojoavkkut gilvalit:

    Deatnogátte Searat

    Låvan IL

    MÁHKARÁVJU-SIIDA, Marbolon, Mauken

    Reisa JR

    Suolohasat_Joahkonjárga

    Ábborášša

    Fiettar_Sievju

    Hjemmeluft BK

    Lopphavet

    Mowi

    Spiertagáisá_Lágesduottar

    Fávrrosorda

    KOIF

    Kvænangen_Návuotna United

    Mælen Navuotna

    Skuohtanjárga

    Indre Kvænangen

    Lákkonjárga

    Langfjorden

    Rotsund Rangers

    Silvetnjárga

    Dát nissonjoavkkut gilvalit:

    Joahkohágat

    Lákkonieiddat

    Reisajentene

    Áidonat

    Amanda Karoline Jørgensen er med i Verddeturneringen
    Foto: Liv Inger Somby/NRK