Hopp til innhold

Satser på ny gulljakt på Finnmarksvidda

Svenske Arctic Minerals AB har fått rett til utvinning av gull og kobber i Kautokeino. Selskapets norske styremedlem mener dette kan gi mange hundre nye arbeidsplasser.

Nestleder i Arctic Golds styre Hanne Markussen Eek

KAUTOKEINO: Like før jul ga Direktoratet for mineralforvaltning rett til å utvinne gull og kobber i Biedjovággi i Kautokeino. Norske Hanne Markussen Eek (innfelt) er styremedlem i det svenske selskapet Arctic Minerals AB.

Foto: Fotomontasje: NRK

– Vi ser for oss mellom 100 og 150 arbeidsplasser tilknyttet gruvedriften. For resten av lokalsamfunnet kan dette ganges med tre som følge av ringvirkningene, sier styremedlem Hanne Markussen Eek til NRK.

Like før jul ga Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) selskapet utvinningsrett i Biedjovággi i Kautokeino. Gull- og kobberforekomsten er så stor at det «vil gi et positivt økonomisk bidrag», mener DMF.

– I løpet av 2019 skal vi starte dialogen med kommunen med sikte på å få i gang en konsekvensutredning. Slik kan vi få kartlagt verdiskapningen, sier Markussen Eek.

Ordfører: – Helt nytt for meg

Nyheten om at Arctic Minerals AB har fått rett til utvinning av gull og kobber er svært overraskende for Kautokeino-ordfører Johan Vasara (Ap).

– Dette er helt nytt for meg. Jeg har ikke hørt noe om at direktoratet har gitt utvinningsrett. Dette må jeg undersøke nærmere. På generelt grunnlag kan jeg si at det er svært viktig med dialog i forkant slik at man unngår usikkerhet og frykt, sier Vasara til NRK.

Johan Vasara mener det er viktig å få frem synspunktene til folket i Finnmark. Derfor ber han dem gå

OVERRASKET: Ordfører Johan Vasara forteller at det tidligere gruveområdet i Kautokeino ikke lenger er åpen for råstoffutvinning.

Foto: Eskil Wie Furunes / NRK

Flertallet i kommunestyret i Kautokeino har flere ganger sagt nei til ny gruvedrift i kommunen. Også en konsekvensutredning har politikerne gått imot .

Arctic Minerals AB har til nå hatt leterett i kommunen. Styremedlem Hanne Markussen Eek håper de kan være i gang med drift om 8-10 år.

– Jeg vil ikke si at motstanden mot gruvedrift har vært sterk. Kommunepolitikerne har vært delt i to. Dette dreier seg om de som representerer reindrifta og de som er fastboende. Så kan man spørre seg hvem som bærer samfunnet og som ivaretar språk og kultur. Vi får håpe på at flere har forstått at de er nødt til å ha næringsvirksomhet og industri utover reindrifta i kommunen, sier hun.

Arctic Minerals-representanten mener mineralene i Kautokeino er viktig for hele verden.

– I Norge utvinner vi ressurser på en bærekraftig måte. Dessuten er vi storforbrukere av mineraler gjennom sluttprodukter som mobiltelefoner, pc og elbiler. Derfor må vi i Norge være med på at produktene kan lages samtidig som vi sitter på store ressurser, sier Hanne Markussen Eek.

Selskapet ser for seg gruvedrift i en 25-30 årsperiode. Før en eventuell start må tiltaket gjennom omfattende saksbehandling som kan ta flere år.

Sametingsråd: – Helt urealistisk

Også for sametingsråd Silje Karine Muotka (NSR) er vedtaket om retten til gull- og kobberutvinning ny.

Likevel sier hun:

– Prosjektet er helt urealistisk. Utvinning betinger avtale med grunneier. Det kan ikke gjøres noen inngrep i grunnen før selskapet har fått samtykke fra grunneieren.

Muotka sier sametingsrådet vil undersøke vedtaket i DMF umiddelbart.

I dag er Finnmarkseiendommen grunneier i det aktuelle området.

DMF presiserer i vedtaket at dette ikke betyr at Arctic Minerals AB kan foreta utvinningsarbeid før DMF har gitt særskilt tillatelse til dette.

Korte nyheter

  • 39 duššan dulvái Brasilas

    Garra arvvit Lulli-Brasila Rio Grande do Sul guovllus lea dahkan ahte 39 olbmo leat duššan, ja vel 68 leat ain jávkosis.

    Nu čállá AP.

    Siviilasuodjalus Brasiilas dajai bearjadaga ahte arvvit duššadit gávpogiid ja leat bággen duháhiid vuolgit ruovttuineaset.

    Guovllus maid ásset eamiálbmogat, geaidda maid čuohcá garrasit, čállá AP.

    Dát lea njealját jápmadulvi Brasilas jagis, maŋŋil dulvadeami suoidnemánus, čakčamánus ja skábmamánus 2023 ja dat godttii oktiibuot 75 olbmo.

    Brasiila geologiijadoaimmahat muitala ahte dát lea vearrámus dulvi man sii leat registreren goassige.

    Muhtun gávpogiin lei čáhci alimus dásis dan rájes go registreremat álge measta 150 jagi dás ovdal, čállá lágádus.

    A highway is partially submerged by flood waters caused by heavy rains, in Porto Alegre, Rio Grande do Sul state, Brazil, Friday, May 3, 2024.
    Foto: Carlos Macedo / AP Photo
  • Over 130 skader etter Nato-øvelse i Norge

    28 skader på husdyr og to meldte skader på dyrket mark er blant de 130 skadene som er meldt inn etter Nato-øvelsen Nordic Response i mars.

    Over 20.000 soldater fra 13 land deltok i øvelsen Nordic Response fra 3. til 14. mars, som ble gjennomført i nordlige deler av Norge, Sverige og Finland.

    Totalt er det meldt inn 131 skader i Norge så langt som følge av øvelsen, skriver Nationen. Det er meldt inn flest skader på materiell, veier og husdyr, og det kommer fortsatt inn nye meldinger om skader, opplyser Bø.

    – Jeg syns det er en normal mengde. Når folk nå har fått summet seg litt, og snøen begynner å forsvinne, så vil det nok komme mer. Samtidig, når jeg tenker på hvor stor øvelse det var, er det nok litt mindre enn normalt, sier Marianne Rygh Bø, miljøvernoffiser i Forsvaret.

    Skadene på husdyr som er meldt inn, dreier seg hovedsakelig om reinsdyr, opplyser Bø.

    – Vi hadde blant annet en hendelse med et helikopter som fløy feil, fordi piloten misforsto hvor de kunne fly. Så flere av sakene gjelder en hendelse. Det er tilfeller der rein er blitt spredt, eller er blitt blandet sammen, sier Bø.

    (©NTB)

  • Samisk forsker fikk pris

    Lovisa Mienna Sjöberg har blitt tildelt Stiftelsens forskningspris for Sverige og kristen tro for oppgaven «Living in constant blessing. En studie av sivdnidit som religiøs praksis (2018)».

    Det skriver stiftelsen på sine nettsider.

    Prisen ble delt ut i Holy Trinity Church i Uppsala 3. mai 2024.

    Stiftelsen Sverige sier dette om prisvinneren:

    – Lovisa Mienna Sjöberg har i sin studie av «sivdnidit» fremhevet en nordsamisk religiøs praksis og overbevisende argumentert for at den kan ses som kontekstualisering av kristen tro i samisk kultur og natursyn.

    Lovisa Mienna Sjöberg er universitetslektor (førsteamanuensis) ved Samisk universitet/Sámi Allaskuvla i Kautokeino/Guovdageaidnu i Norge og har doktorgrad ved Det teologiske fakultet i Oslo. Hun har spesialisert seg på åndelige tradisjoner og praksiser i Sápmi og samisk historie og nåtid i forhold til tro og kirke.

    Førsteamanuensis Lovisa Mienna Sjöberg ved Samisk høgskole har blitt tildelt forskningspriset fra Stiftelsen Sverige och kristen tro.
    Foto: Samisk høgskole