Skuffet over Kautokeino kommune

Styreleder i mineralnæringas bransjeforening Norsk Bergindustri, Hanne Markussen Eek, er svært skuffet over Kautokeino kommunes avgjørelse om ikke å gå videre med Arctic Golds planprogram. Det skriver de i en pressemelding.

Kommunestyremøte Kautokeino

Kommunestyret i Kautokeino kommune sa denne uke nei til planprogram og konsekvensutredning av en evetuell drift i Biedjovaggi.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Til tross for at den nye regjeringen har utpekt mineralnæringen som et viktig satsningsområde i årene fremover, ser vi hvordan lokale krefter kveler næringsutviklingen i distriktene, sier Eek.


Tidligere i år kom regjeringens mineralstrategi, det der slås fast ar regjeringen forventer at det skal legges til rette fot mineralutvinning i kommunale arealplaner. Likevel bestemte Kautokeino kommune seg for ikke en gang å la det svenske selskapet Arctic Gold gjennomføre en konsekvensanalyse som ledd i planprosessen frem mot en eventuell drift.

– Det er bred politisk enighet sentralt om å satse på mineralnæringen. To regjeringer har snakket om styrket forutsigbarhet og satsing på mineralindustrien, men likevel ser vi at forutsigbarhet kun er et tomt ord i denne sammenheng. Ikke engang å få gjennomføre en vanlig planprosess som skal lede frem til en lokalpolitisk avgjørelse er svært spesielt, sier Eek.

Frykter det vil svekke Norge


Bransjeorganisasjonen frykter avgjørelsen vil svekke Norge som bergverksnasjon.

– Mineralnæringen er avhengig av utenlandske investorer, men også av politisk forutsigbarhet. Det blir vanskelig å lokke dem til å bruke penger i Norge når vi ser hvordan det satses i våre naboland. Der ser vi letevirksomhet og en annen profesjonalitet i industriutviklingen enn her. Prosesser som den vi har sett i Kautokeino er en effektiv måte å holde utenlandsk kapital på avstand, sier Eek.

Det er uvisst om Arctic Gold vil fortsette arbeidet for å starte mineralutvinning i Finnmark.

– Om Arctic Gold kaster inn håndkledet nå, er det ingen som klandrer dem for det. De har virkelig kjempet for å få gjennomføre en plansak i Finnmark, men det synes helt umulig. Samtidig er det synd for lokalsamfunnet, som blir frarøvet muligheten til å fatte en endelig avgjørelse på skikkelig grunnlag. Dette er en trist dag for en naturressursnasjon som Norge, avslutter Eek.

Korte nyheter

  • Niehkostipeandda evttohas

    Nuorra sámi artista okta 400 nuoras Norggas gii dán jagi niehkostipeandda, Drømmestipendet 2022 sáhttá vuoitit. Guovdageaidnulaš Elina Ijäs lea nuorra sámi artista ja lávllačálli, gii lea evttohas gilvvus mas kulturdoaimmaheaddjit miehtá Norgga leat mielde. 50 evttohasa fidnejit niehkostipeandda mas galget fuomášuvvon lágašguovllus ja olles rikkas, dasa lassin fidne juohke stipeanddavuoiti 30.000 kruvnna. Lea Norsk kulturskoleråd ja Norsk Tipping mat juhket stipeandda mas boahttemánus árvvoštallagohtet evttohasaid. De miessemánus ja geassemánus álmmuhit dan 50 vuoiti.

    Drømmestipendet
    Foto: Skjermdump
  • Støtter demonstrasjon i Oslo

    Folk i kultursektoren gjennomfører i dag en demonstrasjon utenfor Stortinget. Det er en protest mot de strenge smitteverntiltakene som rammer scener og teatre over hele landet.

    Teatersjef Rolf Degerlund støtter alle dem som møter opp på Eidsvolls plass kl. 12.00 i dag. Ingen fra det samiske nasjonalteatret Beaivváš vil være der, da de står midt i prøver på stykket "Ellos eatnu! - Nullpunkt" som har premiere i Alta den 4. februar. Stykket omhandler en annen demonstrasjon, nemlig Alta-aksjonen som ble gjennomført for over 40 år siden.

    – Vi vet ikke om vi får gjennomført vår planlagte turné slik smitteverntiltakene er nå, sier en oppgitt Degerlund. Han sier det er ubegripelig at shoppingsentre kan ha over 200 mennesker inne samtidig, men ikke teatre.

    – Det er vel ikke dokumentert et eneste smittetilfelle i en teatersal hittil, sier Degerlund.

    Rolf Degerlund teatersjef ved Beaivváš Sámi Teahter
    Foto: Frode Grønmo / NRK
  • Ådå vanntsaj Buks-Bereta namáv vaddi

    Råmså universitiehta ådå vanntsa Buks-Bereta namáv oadtju - «Buks-Berret». – Hiebalasj lij merragátkujna namáv vanntsaj vaddet, javllá prorektor Camilla Brekke (gåvån).

    Beret Johanna Paulsdatter Dypvand lij merrasábme Giehtavuonas, ja jådij Ufuohttaj. Sån lij oajvve guollárijda gå Lofåhtan lidjin guollimin. Riegádij jagen 1794, jámij jagen 1868.

    Lågå aj: Lip åvddåla ássjev tjállám kujna birra gut ietjas Buks-Beretijn buohtastahttá. Lågå dánna.

    Camilla Brekke
    Foto: UiT