Hopp til innhold

Skuffet over Kautokeino kommune

Styreleder i mineralnæringas bransjeforening Norsk Bergindustri, Hanne Markussen Eek, er svært skuffet over Kautokeino kommunes avgjørelse om ikke å gå videre med Arctic Golds planprogram. Det skriver de i en pressemelding.

Kommunestyremøte Kautokeino

Kommunestyret i Kautokeino kommune sa denne uke nei til planprogram og konsekvensutredning av en evetuell drift i Biedjovaggi.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

– Til tross for at den nye regjeringen har utpekt mineralnæringen som et viktig satsningsområde i årene fremover, ser vi hvordan lokale krefter kveler næringsutviklingen i distriktene, sier Eek.


Tidligere i år kom regjeringens mineralstrategi, det der slås fast ar regjeringen forventer at det skal legges til rette fot mineralutvinning i kommunale arealplaner. Likevel bestemte Kautokeino kommune seg for ikke en gang å la det svenske selskapet Arctic Gold gjennomføre en konsekvensanalyse som ledd i planprosessen frem mot en eventuell drift.

– Det er bred politisk enighet sentralt om å satse på mineralnæringen. To regjeringer har snakket om styrket forutsigbarhet og satsing på mineralindustrien, men likevel ser vi at forutsigbarhet kun er et tomt ord i denne sammenheng. Ikke engang å få gjennomføre en vanlig planprosess som skal lede frem til en lokalpolitisk avgjørelse er svært spesielt, sier Eek.

Frykter det vil svekke Norge


Bransjeorganisasjonen frykter avgjørelsen vil svekke Norge som bergverksnasjon.

– Mineralnæringen er avhengig av utenlandske investorer, men også av politisk forutsigbarhet. Det blir vanskelig å lokke dem til å bruke penger i Norge når vi ser hvordan det satses i våre naboland. Der ser vi letevirksomhet og en annen profesjonalitet i industriutviklingen enn her. Prosesser som den vi har sett i Kautokeino er en effektiv måte å holde utenlandsk kapital på avstand, sier Eek.

Det er uvisst om Arctic Gold vil fortsette arbeidet for å starte mineralutvinning i Finnmark.

– Om Arctic Gold kaster inn håndkledet nå, er det ingen som klandrer dem for det. De har virkelig kjempet for å få gjennomføre en plansak i Finnmark, men det synes helt umulig. Samtidig er det synd for lokalsamfunnet, som blir frarøvet muligheten til å fatte en endelig avgjørelse på skikkelig grunnlag. Dette er en trist dag for en naturressursnasjon som Norge, avslutter Eek.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK