Samiske utfordringer i kommunereformen

– Det samiske skal ikke komme dårligere ut i forbindelse med eventuelle kommunesammenslåinger, bedyret Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) da han 24. juni holdt foredrag i Karasjok i Finnmark om kommunereformen.

Under foredraget opplyste statsråden blant annet at det allerede i september 2014 ble nedsatt et utvalg som skal se på lovverk og tiltak for samiske språk (ekstern lenke).

Dette er er de samiske utfordringene:

• Samiske språkbrukere skal ikke komme dårligere ut.
• Lovverk og tiltak for samiske språk vurderes av et eget utvalg.
• Gode prosesser i kommunene er avgjørende.

Samisk språkutvalg

Per i dag er kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana i Finnmark, samt Kåfjord og Lavangen kommune i Troms, Tysfjord i Nordland og Snåsa og Røyrvik kommune i Nord-Trøndelag innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk (ekstern lenke).

I disse kommunene skal det være fullstendig likestilling av det samiske og det norske språk i offisielle sammenhenger.

Det samiske språkutvalget har som oppgave å redegjøre for gjeldende ordninger, tiltak og regelverk knyttet til de samiske språkene, og vurdere hvordan disse kan tilpasses dagens organisering av offentlig sektor og sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk.

Utvalget skal særlig vurdere løsninger som bidrar til forenkling, blant annet ved å vurdere hvordan teknologiske løsninger kan styrke og forenkle bruken av de samiske språkene.

I tillegg skal utvalget vurdere fleksible løsninger som tar høyde for at situasjonen for samiske språk kan variere, og at kommunene har ulike utfordringer og behov.

Utvalget skal også vurdere og komme med forslag til hvordan kommuner og andre offentlige tjenesteytere kan sikres personale med kompetanse i samiske språk og se på ordninger og tiltak som bidrar til at flere lærer seg og bruker de samiske språkene.

• Les mandatet for utvalget (ekstern lenke)

Utvalget skal avlevere sin rapport innen 15. februar 2016.

Følgende er medlemmer i utvalget:

• Bård Magne Pedersen (leder), konstituert fylkesmann i Troms, Tromsø
• Finn Arne Selfors (nestleder), sorenskriver ved Indre Finnmark Tingrett, Tana
• Ronny Berg, varaordfører i Alta
• Elin Fjellheim, rådgiver, Engerdal
• Jens Johan Hjort, ordfører i Tromsø
• Ellen Katrine O. Hætta, politimester, Kirkenes
• Frøydis Nystad Nilsen, overlege, Karasjok
• Jon Todal, professor, Kautokeino
• Inga Lill Sigga Mikkelsen, stipendiat, Tysfjord

Ny kommunstruktur i Norge

Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner.

20. mars 2015 la regjeringen fram en melding til Stortinget med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget før kommunene oppsummerer sine prosesser og gjør vedtak om sammenslåing.

For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren 2016.

I tilfeller hvor kommunene er enige har Kongen i statsråd myndighet til å vedta sammenslåing dersom det ikke medfører endring av fylkestilknytning for mer enn en kommune.

Med dette løpet vil sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar 2018.

Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020.

• Les mer om historisk utvikling av kommunestrukturen (eksern lenke)

Status for kommunesammenslåing

Fylkesmannen i de forskjellige fylkene har fått en ledende rolle i de lokale prosessene (ekstern lenke).

Fylkesmannen gjennomfører å fylkesvise samlinger i prosessen, og skal blant annet fungere som en møteplass for mulige kommunesammenslåingspartnere.

Fylkesmannen i Finnmark har laget en rapport for status per 7. april 2015 (ekstern lenke). Vi har valgt ut de fem samiske kommunene i fylket.

Kautokeino: Enighet om oppgaver og fremdrift i prosessen i samarbeid med Alta, Loppa og Kvænangen i Troms.

Porsanger: Er i dialog med Hammerfest, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp kommune.

Karasjok: Ikke avklart.

Tana: Skal delta i prosjekt sammen med Berlevåg, Båtsfjord, Vadsø og Sør-Varanger.

Nesseby: Deltar ikke i felles prosjekt med nabokommuner.

Fylkesmannen i Troms har også laget en lignende oversikt. I fylket er det to kommuner som tilhører forvaltningsområdet for samisk språk.

Kåfjord: De ser på to alternativer. 1. Alle de seks kommunene i Nord-Troms (Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen). 2. Lyngen, Storfjord og Kåfjord.

Lavangen: De jobber også med tre alternativer. 1. Lavangen som egen kommune. 2. Gratangen, Narvik samet en del andre Ofoten-kommuner. 3. Gratangen, Lavangen, Salangen, Bardu, Målselv, Ibestad og Dyrøy.

Fylkesmannen i Nordland har publisert rapporten Hvem snakker med hvem i kommunereformen?

• Alt om kommunereformen i Nordland

Ofoten:

Utredning for Tysfjord, Ballangen, Narvik, Evenes og Tjeldsund.

Andre alternativer:

• Tjeldsund, Evenes og Skånland
• Lødingen, Kvæfjord, Harstad, Ibestad, Skånland, Tjeldsund og Evenes.
• Tysfjord orienterer seg også mot Salten.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har også laget en slik oversikt. Vi har tatt med de to samiske kommunene.

Røyrvik: Med i prosessen som foregår i mellom kommunene i Indre og Midtre Namdal.

Snåsa: Vedtak i mars 2014 om retningsvalg for Snåsa (regiontilhørighet mot Inn-Trøndelag). Alternativ to er Snåsa som egen kommune.

En samekommune større enn Oppland fylke

De samiske kommunene har så langt vært avventende i debatten om hvilke kommuner som bør slås sammen. Flere er fortsatt skeptiske til å bli en del av en framtidig storkommune.

Sanner sier han forstår skepsisen, men han håper at gode debatter fjerner skepsisen for kommunesammenslåing i samiske kommuner.

– Det er en viktig diskusjon som pågår om at hvis samene i dag utgjør en majoritet i kommunen og blir en minoritet i en ny storkommune, men det kan også åpne for nye muligheter, tror Sanner.

Han utdyper sitt standpunkt slik:

– Det kan bidra til at man får synliggjort de samiske interessene for en større del av befollkningen og det kan også bidra til at for eksempel flere samiske barn får et bedre skoletilbud, sier Sanner.

Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) mener at de fem samiske kommunene i Finnmark bør vurdere kommunesammenslåing.

– Er det mulig å oppnå stordriftsfordeler for de samiske kommunene, vil jeg utfordre dem til å vurdere sammenslåing. Det bør man kunne vurdere på lik linje med andre sammenslåingsalternativer, mener Keskitalo.

Totalt bor det 13.300 innbyggere i de fem samekommunene Karasjok, Kautokeino, Porsanger, Tana og Nesseby og arealet er på 25.519,39 km², det vil si jevnstor med Oppland fylke (25.192,08 km²) i Sør-Norge og Troms fylke (25 862,92 km²).

Ekspertutvalget for kommunereformen ser helst at sammenslåtte kommuner har 15.000 - 20.000 innbyggere.

Fra Porsanger kommune kan ikke sametingspresidenten vente umiddelbar omfavnelse.

Kommunen meldte i fjor seg ut av Ávjovárri urfolksregion - et regionråd med Porsanger, Karasjok og Kautokeino kommuner.

– Det er en kjent sak at vi søker oss mot vest, sier varaordfører Reidunn Magnussen Hesjevik (H).

Ávjovárre urfolksregion

I 2005 kom Norut NIBR Finnmark med rapporten «Robusthet under framtidig kommunestruktur i Finnmark - sammendragsrapport» (ekstern lenke).

Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av at Kommunenes Sentralforbund (KS) i Finnmark har ønsket å foreta en vurdering av framtidig organisering av kommunene i Finnmark med utgangspunkt i tre regioner/områder i fylket.

Debatten om kommunestruktur fikk en oppblomstring etter Christiansen-utvalgets arbeid (NOU 1992:15), som på bakgrunn av blant annet. endringer i kommunikasjonsforhold og reisemønster konkluderte med at reformer i kommunestrukturen var nødvendige.

Stortingets flertall valgte imidlertid å stimulere til ulike former for interkommunalt samarbeid.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I 2005 skrev Norut NIBR Finnmark dette:

«De prosessene som hittil har funnet sted i finnmarkskommunene i forhold til kommunesammenslåing har synliggjort at det politiske og administrative nivå og borgerne i kommunene i liten grad føler forankring og eierskap til de nasjonale prosessene som nå pågår.

Dette medfører at de prosessene som iverksettes i den enkelte kommune eller region i stor grad oppfattes å være en pliktøvelse , som man i liten grad forventer skal resultere i de store forandringene.»

• Les også: Norge kan få ny gigantkommune