Holdt sin samiske bakgrunn skjult i 70 år – i kveld ble Agnete (96) nevnt i nyttårstalen

Samtidig gjorde sametingspresident Aili Keskitalo det klart at samefolket går et viktig år i møte.

Aili Keskitalo nevnte Agnete Lorås (innfelt) i nyttårstalen

NEVNT: Agnete Lorås (innfelt) ble hyllet for hennes åpenhet rundt sin samisk bakgrunn og historie av sametingspresident Aili Keskitalos.

Foto: Dragan Cubrilo / Eilif Aslaksen / NRK

– Jeg innleder denne nyttårstalen med historien om 96 årige Agnete Nikoline Margrete Hansen Lorås, sa Keskitalo i sin nyttårstale.

NRK publiserte i høst historien om Agnete. Her fikk vi blant annet lese at læreren til Agnete mente det ikke var lov å være same, og hvis man snakket samisk ble man straffet med skammekrok, ørefik og vold.

Dette var tilbake i 1933 da Agnete var 11 år.

Hun hørte på læreren og holdt identiteten sin skjult – slik som mange andre. Hemmelighetskremmeriet ble det slutt på etter 70 år da hun valgte å stå frem om sin samiske bakgrunn.

– Viktig å fortelle sannheten

Agnete fikk gjennom Keskitalos sekretærer på forhånd vite at hun var nevnt i nyttårstalen. Da hun fikk høre dette ble hun svært rørt.

– Jeg mener det er viktig å fortelle sannheten, det er viktig for alle som har lidd, sier Agnete.

Det var datteren Gerd som pratet med sin mor om dette, NRK har gjengitt samtalen med tillatelse fra Agnete og datteren.

Agnete Lorås

SAME: Agnete Lorås forteller nå stolt om sin samiske bakgrunn. – Jeg takker for all vennlighet og de gode tilbakemeldingene, sier Agnete.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Ikke-mennesker

Den samiske avisen Ávvir har også nominert Agnete som en av kandidatene til årets same.

96-åringen mener at staten gjorde samene til ikke-mennesker under fornorskningen som startet på midten av 1800-tallet og har vart frem til moderne tid.

Fortsatt den dag i dag antas det at det er flere tusen personer som enten ikke vet- eller har fortalt om sin samiske bakgrunn.

Går et viktig år i møte

Gjennom nyttårstalen kunne man også tyde at Keskitalo mener at Sápmi går et viktig år i møte.

Blant viktig avgjørelser finner vi saken til Jovsset Ánte Sara (26). Dette er andre året på rad han blir nevnt i sametingspresidentens nyttårstale.

Staten har nemlig pålagt 26-åringen til å minske flokken sin fra rundt 350- til 75 reinsdyr. Tvangstiltaket ble satt i gang 1. januar.

Åarjel Fovsen-Njarke reinbeitedistrikt og deres kamp mot Europas største vindkraftpark, som skal bygges på Fosenhalvøya, ble også nevnt.

FNs rasediskrimineringskomite har anbefalt Norge å vente til vindkraftsaken er ferdig behandlet i FN, dette støttet Keskitalo.

Jeg forventer at myndighetene tar dette til etterretning og tar seg tid til å vente.

Aili Keskitalo, sametingspresident

I 2018 har også psykisk helse og voldsproblematikken blitt løftet opp og frem i Sápmi.

– Det gjør meg glad å høre noen av dere si at åpenhet gir dere styrke og krefter, sa Keskitalo.

Større enn henne selv

Tilbake hos 96-åringen Agnete, som nå bor i Trondheim på et aldershjem. Hun synes det er stas å bli nevnt i nyttårstalen. Samtidig er hun klar på at saken er større enn henne selv.

– Jeg har ikke fått lov til å være same og har holdt stilt i alle år. Dette er noe jeg ønsker en slutt på, sier Agnete.

Jeg vil takke Agnete for at hun har våget.

Aili Keskitalo, sametingspresident
Aili Keskitalo åpnet årets nyttårstalen med å nevne Agnete Lorås som holdt sin samiske bakgrunn skjult i over 70 år. Samtidig poengterte sametingspresidenten at samefolket går et viktig år i møte.

Aili Keskitalo åpnet årets nyttårstalen med å nevne Agnete Lorås som holdt sin samiske bakgrunn skjult i over 70 år. Samtidig poengterte sametingspresidenten at samefolket går et viktig år i møte.

Korte nyheter

  • Bieggafápmu Davvesiiddas

    Davvesiida ovdagotti eanetlohku háliida ahte gielddastivrra gieđahallá Davvi Vindkraftverk ohcama, go áigot hukset bieggajorripárkka gildii.

    Olggobeale fámut hástalit Davvesiidda gielda gieđahallat bieggajorripárkka huksema, ovdal go ráđđehus ja Stuorradiggi leat gieđahallan ođđa bieggafámohuksen njuolggadusaid, nu cealká Norgga Luonddugáhtten lihttu.

    Sii eai áiggo mearridit galgá go huksejuvvot vai ii, muhto baicca ahte galgá go Davvi Vindkraft ohcamuš gieđahallojuvvot, dadjá Davvesiidda sátnejođiheaddji Sigurd Rafaelsen.

    Sigurd Kvammen Rafaelsen og fjellområdet der Davvi vindkraftverk er planlagt.
    Foto: HANNE BERNHARDSEN NORDVÅG / NRK / ARKIV
  • Eanandoarggástus Geaidnogáissás

    Olbmot dovde eanandoarggástusa viidát maid Ohcejoga gielddas ovdalaš guovtti lávvardat čuovganeapmái, nu čállá Yle Sápmi. Amas julla gullui ja lasaid skiliheapmi dihtui juoba gitta Gáregasnjárgga ja Njuorggáma guovllus ja muhtimat lohke gullan maid dego beaškkiheami. Helssega universiteahta seismologalaš lágádusa dieđuid mielde eana sparahii 2,6 magnituda fámuin Geaidnogáissás Norgga bealde. Guovllu olbmot leat govvidan jiena dego stuorra lástabiilla livčče vuodján ráhpaguora. Julla bisttii logemat sekundda.

    Geaidnogáisá
  • Gáibida ráđđehusa čuovvulit duomu

    Sámediggepresideanta Silje Karine Muotka gáibida Norgga ráđđehusa jođánepmosit čuovvulit Alimusrievtti duomu Fovsen áššis. Lea jo gollan guhtta vahku go duopmu celkui, ii ge Sámediggi leat ožžon makkárge čilgehusaid maid departemeanta áigu bargat, čállá Muotka oljo- ja energiijaministarii. Duopmu mieđihii ahte Fovsen bieggafápmoguovlu Trøndelágas rihkku guovllu badjeolbmuid vuoigatvuođaid.

    Silje Karine Muotka
    Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK