Hopp til innhold

De rødgrønne ber staten vente med å tvangsslakte Jovsset Ante Saras rein

Uaktuelt å vente mener staten. Som henviser til Høyesterettsdommen.

Jovsset Ante Sara

Her gjeter Jovsset Ante Sara reinflokken hans.

Foto: NRK Sapmi / NRK

– Vi mener det vil være rett å avvente vurderingen fra FNs menneskerettskomité om saken før tvangstiltak eventuelt benyttes, uttaler Torgeir Knag Fylkesnes.

portrettintervju Torgeir Knag Fylkesnes

Næringskomiteens første nestleder, Torgeir Knag Fylkesnes (SV), jobber for at tvangsslaktingen av reinen til Jovsset Ante Sara skal stoppes inntil FNs menneskerettskomité har behandlet saken.

Foto: Linn Blomkvist

Den rødgrønne opposisjonen, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet har fremmet forslag i næringskomitéen om at et eventuelt tvangstiltak blir utsatt til FNs menneskerettskomité har sett på saken.

Kjempet i fem år

26-åringen fra Kautokeino har i fem år kjempet mot staten i håp om å slippe å redusere reinflokken sin fra 150 ned til 75 dyr. Sara har fremmet saken sin for FNs menneskerettskomité i Genève i håp om at de vil be Norge om å stoppe tvangsslaktningen.

Jovsset Ante Sara i Høyesterett

Jovsset Ante Sara fikk en trist «julegave» fra Høyesterett tre dager før jul i fjor. Han pålegges å redusere reinflokken sin fra 350 dyr til 75 dyr.

Foto: Mathis Eira / NRK

Dersom et land begår menneskerettighetsbrudd mot befolkningen sin så er FNs sikkerhetsråd det eneste organet som kan gripe inn.

Sara mener at dette vil være et altfor lavt antall rein og at han derfor frykter å måtte gi opp næringen slekta hans har drevet med i generasjoner.

Han vant i tingretten og lagmannsretten. Men tapte i Høyesteretten like før jul i fjor.

I oktober kom et nytt pålegg fra Landbruksdirektoratet, instansen som regulerer reintallet.

De viste til den endelige dommen fra Høyesterett og påla Jovsset Ante Sara å være nede på 75 rein innen nyttårsaften.

Ønsker ikke å svare

Landbruksdepartementet ønsker ikke å svare på hvorfor det er uaktuelt å vente på FNs dom i saken. De viser til Høyesterettsdommen.

– Høyesterett fant at et vedtak om å redusere reinflokken til 75 dyr er gyldig, fordi det verken krenker reineierens rettigheter etter FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 eller Den europeiske menneskerettskonvensjon protokoll 1 artikkel 1, skriver departementets pressevakt Kaja Godager til NRK.

Departementet viser til at landbruks- og matministeren har kommentert Høyesteretts dom, som nå er endelig.

Behandles også på Sametinget

Sametingets plenum skal etter forslag fra Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet sametingsgruppe behandle denne saken som hastesak på torsdag.

Runar Myrnes Balto

Gruppeleder i NSRs sametingsgruppe, Runar Myrnes Balto.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Det har gått prestisje i denne saken, men jeg håper at rikspolitikerne skal besinne seg og vente til FN har behandlet saken, sier NSRs gruppeleder Runar Myrnes Balto.

Ap sin gruppeleder på Sametinget, Ronny Wilhelmsen, er enig i denne vurderingen.

– Vi mener det vil være uheldig for alle parter dersom FNs menneskerettskomité kommer til en annen konklusjon enn Høyesterett etter at irreversibelt tvangstiltak er gjennomført, argumenterer Wilhelmsen.

Ronny Wilhelmsen

Ronny Wilhelmsen (Ap) ber staten om å vente med tvangsslaktingen.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK