Hopp til innhold

Ber om at samer i Russland skal kunne bosettes i Norge

Sametingspresident Silje Karine Muotka ber om at regjeringa legger til rette for at samer i Russland kan bosette seg i Norge.

Silje Karine Muotka

Sametingspresidenten argumenterer for at samer skal få bo i Sápmi.

Foto: June Grønnvoll Bjørnback / NRK

– Vi samer er ett folk som bor i ett område, nemlig Sápmi. Når situasjonen blir slik at man må flykte fra stedet man bor, så skal vi ta dem imot med åpne armer. Vi skal sikre at de føler seg hjemme hos oss.

Det sier sametingspresident Silje Karine Muotka til NRK.

Før krigen i Ukraina brøt ut, var samer fra Russland en naturlig del av samiske arrangementer i Norge.

Samiske musikere fra Russland deltok på festivaler. Forskere deltok på seminarer. I Det Arktisk Råd og Samerådet var samarbeidet med urfolk fra Russland tett.

Krigen har hatt mange ringvirkninger, og samarbeidet mellom samer og urfolk på tvers av grensa er noe av det som stoppet opp, nærmest over natta.

Vil at samer skal kunne bo i Sápmi

Sametingspresident Silje Karine Muotka ser alvorlig på sikkerheten til samer i Russland.

NRK har tidligere fortalt om både samiske Aleksandr og Andrei.

Begge har søkt om asyl i Norge. Blant annet fordi de frykter å bli sendt til Ukraina for å kjempe en krig de ikke støtter.

Aleksandr Slupachik

Aleksandr Slupachik har søkt om asyl i Norge. Han har tidligere sagt at han ikke støtter Russlands krig i Ukraina, og frykter derfor hva som hadde skjedd dersom han ikke flyktet.

Foto: Privat

Sametingspresidenten har sendt et brev til regjeringa der hun ber om at samer i Russland skal få komme til Norge.

I tillegg ber hun om at de skal kunne bo i samiske områder i Norge.

– Det skjærer i hjertet

– Hvis samer fra Russland skulle ønske seg til oss, er de hjertelig velkommen. Det er viktig at vi tilpasser reglene slik at det er mulig, sier Silje Karine Muotka til NRK.

I brevet som er sendt til både justis-, arbeids- og utenriksdepartementet argumenterer hun for at samene er ett folk i fire stater, både før og etter at landegrensen ble satt.

Brev til regjeringa fra Silje Karine Muotka.
Foto: Sametinget

– De har veldig gode grunner til at de har flyktet. De lever i usikkerhet, og spørsmålet om hvordan de kan komme til samiske områder i Norge, er også høyst usikkert, sier presidenten.

Les også: Våget å si nei til krig - nå tør han ikke lenger bo i Russland

Aleksandr Slupachik
Aleksandr Slupachik

– Hvorfor er det ekstra viktig at urfolk og samer får komme til Norge?

– Det er fordi urfolk har hatt det ekstra vanskelig helt fra starten av. Dersom urfolk i Russland føler at de må komme seg vekk, er det derfor ekstra viktig at ikke byråkrati er i veien når våre brødre og søstre vil komme til oss, sier hun.

Selv om brevet ble sendt til regjeringa i fjor, har det fortsatt ikke blitt diskutert grundig nok til at Muotka vil si noe om hva regjeringa svarer til henne.

Les også: Russiske medier siterte Muotka uten å ha snakket med henne

Silje Karine Muotka
Silje Karine Muotka

Må vurderes

Den internasjonale konferansen «Arctic Frontiers» avholdes årlig i Tromsø.

Sveriges utenriksminister Tobias Billström, Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt, Arctic Frontiers direktør Anu Fredriksson, sametingspresident Silje Karine Muotka.

Sveriges utenriksminister Tobias Billström, Norges utenriksminister Anniken Huitfeldt, Arctic Frontiers-direktør Anu Fredriksson og sametingspresident Silje Karine Muotka deltok på åpningen av konferansen i Tromsø.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

I Tromsø møtes politiske ledere, næringstopper og forskere fra hele Arktis til deling, møter og samtaler om nordområdene.

Vanligvis er russere invitert, men ikke i år.

Anniken Huitfeldt sier til NRK på konferansen at krigen i Ukraina har påvirket det samiske samholdet på tvers av grensene.

Anniken Huitfeldt åpnet Arctic Frontiers 2023.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt forteller at samisk samarbeid på tvers av grensene er påvirket av krigen i Ukraina.

Foto: Håkon Mudenia / NRK

Det har vært noe av hjertet i samarbeidet. Samarbeid mellom de samiske organisasjonene er naturlig på tvers av landegrenser, så det har jo dessverre blitt prega av krigen, sier utenriksministeren.

Vil samer fra Russland kunne bosette seg i Norge slik situasjonen er i dag?

Dette er jo da saker som må behandles på individuelt grunnlag, så det kan jeg ikke kommentere på, svarer Huitfeldt.

Fare for å bli tatt til krigen hver dag

Samerådet er en internasjonal organisasjon som arbeider i både Norge, Sverige, Finland og Russland.

Også deres arbeid med å fremme samers rettigheter har vært vanskelig i Russland det siste året.

Áslat Holmberg

Leder for Samerådet, Áslat Holmberg, er bekymret for sine brødre og søstre i Russland.

Foto: Ville Fofonoff / Yle

Samerådets leder, Áslat Holmberg forstår godt hvorfor Silje Karine Muotka sendte brevet til regjeringa.

– De unge mennene på russisk side av Sápmi er daglig i fare for å bli tvangssendt til Ukraina for å kjempe Russlands krig, sier han.

Les også: Samerådet: – Samiske kulturprosjekter på russisk side har stoppet opp

Áile Jávo i Moskva
Áile Jávo i Moskva

Korte nyheter

  • Garra dálkkit Davvi-Norggas

    Meteorologat dieđihedje muohttit olu davvin, ja nu duođas dagaige. Maŋimuš jándoris lea muohttán 60 cm, ja máŋga geainnu leat gitta muohtauđđasiid ja muohtauđasvára geažil.

    Máŋga gilis Romssas leat olbmot ferten guođđit ruovttuideaset stuorra muohtauđasvára geažil. NVE:s lohket ahte soitet eará báikkiin maid olbmot gártat guođđit ruovttuideaset.

  • Durka dohkkehii Suoma Nato-lahttuvuođa

    Suoma lahttuvuohta bealuštanlihttu Natos lea dál sihkkaraston, go Durkka parlameanta dohkkehii Suoma Nato-lahttuvuođa maŋŋit duorastateahket, čállá Yle Sápmi.

    Dál buot 30 Nato-riikka parlameanttat leat ratifieren Suoma lahttuvuođa.
    Durkka presideanta galgá vel nannet iežas oasil lahttuvuođa ratifierema.
    Dan maŋŋá Nato váldočálli Jens Stoltenberg bovde Suoma dievaslaš lahttun bealuštanlihttui.

    Stoltenberg čállá Twitteris, ahte Suoma lahttuvuođa ratifieren dahká Nato gievrrabun.

    Sverige, Finland og Nato
    Foto: Jeppe Gustafsson/Shutterstock / Shutterstock editorial
  • Barta bulii Láhpoluobbalis

    Guovdageainnu buollinčáskadeaddjit leat odne iđđes ferten dollet Láhpoluobbalii go doppe lei barta buollimin. Finnmárkku 110-guovddážis muitalit ahte lei dat lei buollimin njuovččadollan ja diktet de bartta buollit geahču vuolde. Barttas eai lean olbmot, dieđihit politiijat Twitteris.