PR-GIGANT: Burson-Marsteller oppgir å ha hatt tilstedeværelse i Norge i mer enn 30 år, og opererer verden over med 157 kontorer i 110 land. Byrået har sitt norske hovedkontor i Oslo.
Foto: Jon-Michael Josefsen / NTB ScanpixDokumenter som NRK har fått innsyn i, viser at Sametinget har kjøpt eksterne rådgivningstjenester fra et av verdens største PR-byråer, Burson-Marsteller, i perioden fra desember 2015 til og med august i år.
En av sakene som Burson-Marsteller har hjulpet Sametinget med, er Sametingets motstand mot den kontroversielle oljerørutbyggingen «Dakota Access Pipeline».
Offentlige institusjoner mottar ofte sterk kritikk mot bruk av PR-byråer, og argumentet er gjerne at betalt påvirkningskraft undergraver demokratiet.
Mener PR-hjelp er uproblematisk
AVTALEPART: Jan Roger Østby, Sametingets kommunikasjonsdirektør, er den som på vegne av Sametinget har underskrevet avtalen med Burson-Marsteller.
Foto: Dan Robert Larsen / NRKForhenværende sametingspresident, Vibeke Larsen, har tidligere pekt på DNB, oljefondet og andre norske konserners involvering i Dakota Access Pipeline, og uttalt at det er «(...) uholdbart at (...) en norsk bank og Oljefondet åpner for å tråkke på urfolksrettigheter.»
Sametingets kommunikasjonsdirektør forsvarer tjenestekjøp av Burson-Marsteller, både generelt, men også overfor Dakota Access Pipeline.
– Jeg kan ikke se at dette skal være kritikkverdig. Det er da ingenting nytt eller fremmed med dette, sier Jan Roger Østby, og peker på at også andre offentlige institusjoner benytter seg av PR-byråer med jevne mellomrom.
– Selv Stortinget benytter seg av denne type faglig kommunikasjonshjelp, selv om de har en egen intern kommunikasjonsavdeling, tilføyer han.
Får hjelp i kompliserte saker
Kommunikasjonsdirektøren forklarer at Sametinget benytter seg av Burson-Marstellers tjenester i store og komplekse prosesser og saker.
– Vi har søkt etter en samarbeidspartner med kunnskap og forståelse om samiske og urfolkspolitiske forhold, og det har dette byrået, sier Jan Roger Østby.
Tilbakeholden
Erik Strøm ved Burson-Marstellers norske avdeling sier at råd og tjenester byrået leverer til sine oppdragsgivere, er deres eiendom.
Han ønsker derfor ikke å gå ut med detaljer.
– Men det er snakk om analyser innenfor politikk, forvaltning og innspill på medier – altså tradisjonell kommunikasjonsrådgivning, sier Strøm.
Mener dette er mindre beløp
Tall NRK har fått se, viser at Sametinget har kjøpt tjenester fra Burson-Marsteller på til sammen i underkant av 1,6 millioner kroner mellom desember 2015 og august i år.
Denne summen bekreftes av både Sametingets kommunikasjonsdirektør Jan Roger Østby, og av Erik Strøm hos Burson-Marsteller.
Burson-Marstellers rådgivning og bistand har blant annet dreid seg om Sametingets arbeid opp mot statsbudsjettet, påvirkning omkring gruvedrift, og generell kommunikasjonsrådgivning.
– Sammenlignet med oppdrag basert på rammeavtaler vi har for andre offentlige virksomheter, så er ikke summen spesielt høy – snarere tvert imot, sier Strøm.
- Les også: Flere PR-rådgivere – mer hemmelighold
VILLE PÅVIRKE: Hva gjelder påvirkning opp mot Dakota Access Pipeline, har Sametinget hittil i år ifølge egne tall kjøpt tjenester fra Burson-Marsteller for kroner 21 563. For 2016 oppgir Sametinget å ha kjøpt tjenester fra Burson-Marsteller for 38 750 til samme formål, altså kroner 60 313 totalt for begge år. Sametinget arbeid har blant annet vært å presse DNB, Oljefondet og andre norske aktører til å trekke seg ut av det amerikanske oljerørprosjektet.
Foto: Elvi Rosita Norvang / Kurt Inge Dale / NRK– Kan ikke kalles lite
KRITISK TIL BETALT LOBBYISME: Øyvind Ihlen er professor ved Institutt for Medier og Kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.
Foto: Eirin Cathrine Lade / UiOEkspert i politisk og strategisk kommunikasjon, Øyvind Ihlen, har i kronikkform uttalt seg kritisk til at «(...) kommuner og fylkeskommuner ser ut til å være PR-byråenes nye melkeku».
– Jeg har argumentert mot at kommuner og fylkeskommuner kjøper kommunikasjonsråd for å påvirke stortingspolitikere. Her bør de tradisjonelle politiske kanalene være tilstrekkelig og kommunikasjonsoppgavene bør kunne løses innomhus, skriver professor Ihlen til NRK.
Men han mener at Sametingets engasjement mot Dakota Access Pipeline er en annen sak.
– Dette involverer urfolksrettigheter og kommersielle aktører. Her kan nok sparring med folk utenomhus lettere forsvares, selv om 1,6 millioner kroner ikke på noen måte kan kalles lite, mener Ihlen.
STERKE PROTESTER: Siden protestene mot Dakota Access Pipeline startet i april 2016, anført av medlemmer av Standing Rock Sioux-stammen, har flere norske finansielle aktører mottatt sterk kritikk fra flere hold, blant annet fra Sametinget, for sin finansielle involvering i utbyggingen. Flere norske aktører har i etterkant av kritikken trukket seg fra prosjektet.
Foto: ROBYN BECK / AfpFikk hjelp til forretningsopplysninger
Andelen av Burson-Marstellers PR-tjenester, som direkte berører Sametingets arbeid opp mot Dakota Access Pipeline, beløper seg til i overkant av 60 000 kroner innenfor en toårsperiode.
Dette har ifølge Sametingets kommunikasjonsdirektør blant annet dreid seg om bistand i forbindelse med møtevirksomhet med DNB, Kommunal Landspensjonskasse (KLP), oljefondets etikkråd, den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh, Greenpeace, og møter med kvinnelige Standing Rock Sioux-representanter.
– Burson-Marsteller har også hjulpet oss med å ta rede på opplysninger om norske aktører som finansierer Dakota Access Pipeline. Disse opplysningene har vi delt med samiske medier, sier Jan Roger Østby.
Støtter Sametinget
EKSPERT PÅ OMDØMME: Professor Peggy Simcic Brønn ved BIs Institutt for kommunikasjon og kultur er selv opprinnelig fra Florida i sørlige del av USA. Hun understreker at Sametinget langt ifra er den eneste som ønsker å påvirke store organisasjoner til å endre deres holdninger og atferd.
Foto: Apeland Informasjon/Katrine LunkOmdømmeforsker Peggy Simcic Brønn ved BI sier hun ikke kjenner til saken i detalj, men mener Sametingets kjøp av rådgivning fra Burson-Marsteller er akseptabel.
– Nå vet jeg ikke nøyaktig hva Sametinget har betalt for, men det er ikke store beløp på bare to år, sier Brønn.
– Offentlige institusjoner blir jo innimellom møtt med kritikk for kjøp av tjenester fra PR-byråer. Er Sametingets opptreden i så måte helt uproblematisk?
– Det synes jeg. Det er det samme som om du og jeg skulle hatt behov for å leie inn eksperthjelp overfor et saksområde som vi ikke har så mye kunnskap om. Kommunikasjon er vitenskap. Det er det ikke alle som kjenner til, svarer Brønn.
Imot utbyggingen
– Som amerikaner – har du selv en personlig mening om selve utbyggingen av Dakota Access Pipeline?
– Jeg synes «pipelines» er farlige, uansett om de legges over eller under jorden, fordi det er nesten umulig å stoppe eventuelle lekkasjer fra dem.
– Du er altså imot utbyggingen?
– Det er jeg, sier BI-professoren.