Sametingets kamp mot oljerørledningen

Det har vært mye harme knyttet til utbyggingen av oljerørledningen DAPL, Dakota Access Pipeline, i USA. Og den er berettiget. Oljerørledningen som går under navnet «Den svarte slangen» truer med å forgifte drikkevann og krenke viktige kulturhistoriske steder for urfolk der traseen er planlagt.

Brudd på FN-konvensjonen

3. mars 2017 uttalte FNs spesialutsending for urfolksrettigheter, Victoria Tauli-Corpuz, at Sioux-stammen i Standing Rock er blitt utsatt for brudd på internasjonale urfolkskonvensjoner. De er verken blitt rådspurt eller konsultert tilstrekkelig i forkant av og under planleggingen av rørledningen. Et klart brudd på folkeretten som sier at urfolk skal ha et ord med i laget når det planlegges inngrep av denne typen.

Spesialutsendingen er også svært bekymret for presidentordren Donald Trump kom med i januar i år, som gir tillatelse til ferdigstillelse av DAPL uten en større miljøutredning.

Det er et sterkt globalt fellesskap mellom urfolk, og over de siste tiårene har vi kjempet frem konvensjoner internasjonalt som skal beskytte våre rettigheter. Vi har også fått stater verden rundt til å forplikte seg til konvensjonene og ta dem inn i nasjonale lovverk.

FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter er en slik lov, og artikkel 27 i denne må oppfattes slik at prosjekter som kan påvirke retten urfolk har til å dyrke og utøve sin egen kultur ikke kan realiseres. Denne er en del av norsk lov.

Dette har Kommunal Landspensjonskasse (KLP) forstått nå. De trekker sine investeringer ut. Noe vi er svært glad for, og tar som et bevis på at fornuften og hensynet til viktige prinsipper av og til kan være gangbar mynt i finans – og investeringsnæringen.

Det er derfor ekstra oppsiktsvekkende at den norske stat gjennom finansinstitusjonene DnB og Statens Pensjonsfond Utland (SPU) opprettholder sine investeringer i oljerørledningen. For Sametinget er det uholdbart at retningslinjene til en norsk bank og Oljefondet åpner for å tråkke på urfolksrettigheter.

• Les mer: Krigen om «The Black Snake»

Også Norge bryter avtaler

Men det er ikke bare i utlandet Norge ser bort fra avtaler, konvensjoner og eget lovverk. Sametinget ba i fjor Justisdepartementets lovavdeling vurdere hvordan det kan ha seg at staten vil gi tillatelse til Nussirs gruveprosjekt i Kvalsund i Finnmark – et prosjekt som helt åpenbart vil bryte med lovverk og de forpliktelser Norge har inngått.

Departementet svarte at det enkelte fagdepartement «må ta hensyn til sakens kompleksitet i forbindelse med de menneskerettslige vurderingene som foretas».

I praksis har betyr dette at ingen statlige sektormyndigheter tar ansvar og at hensynet til urfolks rettigheter og vern om livsgrunnlaget ikke tas stilling til. At dette kan skje er over vår fatteevne.

Situasjonen i Nord-Dakota minner oss på at vi har vunnet en viktig kamp om symboler og lovtekster, men at vi hver dag må jobbe for at stater, inkludert Norge, holder avtaler som er inngått.

Når selskaper som KLP nå forstår betydningen av urfolks rettigheter, burde det være mulig også for DNB og SPU å trekke seg helt ut av det folkerettsstridige og urfolkskrenkende prosjektet.

Det er uholdbart at vi skal fortsette å bygge vår rikdom på andres ulykke.

Følg debatten: Facebook og Twitter