DNB sa de solgte seg ut av «The Black Snake» – har fremdeles 7 milliarder i lån til oljerør-firmaene

I vår var Norges største bank, DNB, klokkeklar.

De tok avstand fra den omstridte oljerørledningen Dakota Access Pipeline (DAPL) etter bråk med urfolk, kritikk fra kunder, tunge demonstrasjoner i USA og en lang rekke NRK-oppslag.

I en pressemelding 26. mars i år skrev banken; «DNB har etter dette ingen direkte økonomiske eksponeringer mot Dakota Access Pipeline.»

Gigantlån til selskapene bak

DNB oppga overfor allmennheten å ha solgt vekk lån som gikk direkte til utbyggingen av oljerørledningen. Men nå viser dokumenter som NRK sitter på, at storbanken fremdeles har enorme verdier knyttet til firmaene som bygget selve rørledningen.

Ifølge en gjennomgang av låneporteføljen, viser det seg at DNB har minst 6,9 milliarder kroner i lån til fire av fem selskaper som bygget nettopp DAPL, eller «The Black Snake», som urfolkene kaller den.

• Les: Krigen om «The Black Snake»

DNB vil ikke si noe

DNB har over flere uker nektet å kommentere NRK sine opplysninger om lånene til firmaene bak oljerøret. De viser til finansforetakslovens paragraf om taushetsplikt.

– Alle tall og beregninger i denne saken må stå for redaksjonens regning. Vi har som bank ikke lov til å offentliggjøre enkeltkunder eller størrelsen på lån, akkurat som vi ikke har lov til å offentliggjøre hvor mye du og jeg skylder på huset eller kredittkortet, sier DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld til NRK.

NRK har undersøkt lånedokumentene til DNB via finansovervåkningsverktøyet til Bloomberg, samt USAs føderale finansovervåkningsorgan SEC. Det er her det kommer fram at DNB har lån til selskapene som eier oljerørledningen Dakota Access Pipeline.

SE OVERSIKT HER:

Til sammen har DNB tilrettelagt for lån for til sammen 6,9 milliarder norske kroner i dagens valuta til fire av fem selskaper bak DAPL.

DNB bekrefter overfor NRK at de har solgt prosjektfinansieringen av selve oljerøret. Allikevel vil de ikke si noe om finansiering av selskapene bak røret. På generelt grunnlag opplyser banken at de fremdeles har lån til selskaper som driver med oljerørledninger.

– Det jeg kan si er at vi er en av de ledende energibankene i verden, og at vi har mange amerikanske kunder innenfor energisektoren. Vi har også kunder som driver med rørledninger, svarer DNBs informasjonsdirektør.

DNB i mars: – Lytter til urfolk

I pressemeldingen i mars, viste DNB til at urfolksgruppen Standing Rock Sioux var samtalepartnere og en medvirkende årsak til salg av lånet til oljerørledningen.

– Ved å selge oss ut ønsker vi å sende et signal om viktigheten av at denne typen prosjekter involverer og lytter til berørte urfolk på en bedre måte, sa Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for storkunder og internasjonal virksomhet i DNB, i pressemeldingen.

Den samme offentligheten som de viste angående utsalg av lånet til byggingen av« The Black Snake», viser banken derimot ikke vedrørende lånene til selskapene bak utbyggingen.

Formaliaendring tre dager etter

Et dokument NRK har tilgang til, viser også hvordan DNB, bare tre dager etter å ha offentliggjort at de hadde solgt prosjektlånet til DAPL, signerte en juridisk endring, som krevde det i en eksisterende låneavtale med Energy Transfer Partners.

Energy Transfer Partners er hovedselskapet bak den omstridte utbyggingen.

• Her er låneavtale-dokumentet med Energy Transfer Partners fra 29. mars 2017

– Det er en formaliaendring på grunn av en juridisk endring som krevde det i en eksisterende låneavtale, sier DNBs Westerveld.

USA har opplevd den største urfolksmobiliseringen i løpet av det siste hundre året i forbindelse med utbyggingen.

– Feil inntrykk

Etter pressemeldingen i mars, ringte DNB sine kunder, eller tidligere kunder, personlig, for å takke de for engasjement i sosiale medier mot DNBs økonomiske bindinger til den omstridte oljerørledningen. Mange ga uttrykk for at de likte at DNB plutselig hadde solgt seg ut.

– DNB bør jo ha visst at de har gitt et inntrykk av at de har trukket seg helt ut av alt som har med Dakota Access Pipeline å gjøre. Det blir ikke helt riktig om det nå viser seg at de har store lån til selskapene som er direkte involvert, mener jussprofessor Beate Sjåfjell.

Om DNB, i en tenkt situasjon, er med som aksjonær eller långiver, så er DNB med på å støtte opp om en virksomhet som ikke er forenlig med målet om en bærekraftig utvikling, mener Sjåfjell.

Oljerørledningen ble fullført i sommer. Lånene som DNB har lånt ut, nedbetales fortsatt av selskapene, som eier DAPL.

DNB har aldri gitt en offisiell forklaring på hvor stort lån de skal ha solgt bort, etter pressemeldingen i mars. Overfor NRK, har de henvist til taushetsplikt. DNB har heller aldri ønsket å bruke sin tilsvarsrett, eller samtidig imøtegåelse, for å avkrefte eller bekrefte summer overfor NRK.

Miljøorganisasjoner overrasket

Miljøorganisasjonene Greenpeace Norge, og Framtiden i våre hender, har gått gjennom tallene fra Bloomberg.

– Dette er feigt hemmelighold. Når DNB er åpne om hva de selger seg ut av, så må de også være åpne om sine investeringer og lån til bakenforliggende selskaper. De må fortelle hvordan de har tenkt å løse problemet, sier leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.

Framtiden i våre hender mener bedriftslånene kan likestilles med prosjektlånet.

– Da DNB annonserte at de tok et oppgjør med DAPL-prosjektet i en pressemelding, forventet vi at de også ryddet opp på kredittsiden. Det har de altså ikke gjort, sier leder for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.

DNB er ikke enig i at de har hemmeligholdt lånene.

– Det er ikke hemmelighold fordi vi ikke har lov til å gå ut med detaljer om slike lån, sier DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld.

DNB: – Forskjell på lån

DNB presiserer at det er forskjell på direkte investering og prosjektfinansiering, og bedriftslån til firmaer som eier et prosjekt.

Et prosjektfinansieringslån ville gitt DNB mulighet til å påvirke prosjektet direkte, ifølge banken. I motsetning til bedriftslån, der bankene ikke er med «rundt bordet» i forbindelse med et prosjekt.

– Når det gjelder NRKs oversikt, refererer denne til lån til selskapene som eier DAPL. Som bank har vi mulighet til å påvirke et prosjekt som DAPL dersom vi deltar med lån til selve prosjektet, noe vi også forsøkte i en lengre periode. Når våre forsøk på å påvirke til en bedre prosess og løsning ikke førte frem, valgte vi til slutt å selge vår del av prosjektfinansieringen. Eventuelle kundeforhold eller lån til selskaper med aksjer i prosjektet, gir ikke banken denne muligheten til å påvirke prosjektet, sier DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld.

/ Artikkelen er endret klokken 14.55, 08.11.2017, etter presisering fra DNB.