NRK Meny
Normal

Flere PR-rådgivere – mer hemmelighold

Antallet kommunikasjonsarbeidere vokser kraftig. Samtidig opplever gravejournalister at de motarbeides og ikke får tilgang til informasjon.

Siri Gedde-Dahl - profilbilde mot hvit bakgrunn

LÅSER SKUFFENE: Vi opplever at forvaltningen har en tendens til å låse skuffene og gjøre det vanskelig å få innsyn eller utsette innsyn når journalister er på sporet av saker som kan medføre kritikk, sier Siri Gedde-Dahl, leder for Pressens offentlighetsutvalg.

Foto: Signe Dons

Hvert år siden 1990 har Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse arrangert SKUP-konferansen; et landsomfattende seminar for undersøkende journalistikk hvor også SKUP-prisen deles ut.

64 kandidater kjempet om årets SKUP-pris. I metoderapportene til nærmere 40 av kandidatene beskriver gravejournalistene hvordan de systematisk hadde blitt motarbeidet med å få innsyn i dokumenter eller få kontakt med kilder i det offentlige i saker som kunne medføre kritikk.

Dette bekymrer Pressens offentlighetsutvalg, som jobber for å sikre og bedre tilgangen til informasjon for journalister og redaktører i Norge.

– Jeg tror denne utviklingen gjelder hele samfunnet fra regjeringsnivå til lokaldemokratiet, at det er vanskeligere å få ut informasjon fra offentlige virksomheter i kontroversielle saker. Da er ikke alle like ivrige på å være et åpent samfunn eller følge offentlighetsloven, sier leder Siri Gedde-Dahl.

Færre journalister, flere kommunikatorer

Siden 2009 har mediene måtte gjennomføre kutt i redaksjonene slik at antallet journalister gått kraftig ned. Norsk Journalistlag (NJ) har siden den gang mistet over 500 medlemmer.

Samtidig har kommunikasjonsbransjen opplevd en real oppsving. I samme tidsrom har Kommunikasjonsforeningen, den største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere, fått 864 flere medlemmer.

Se oversikt over medlemsutviklingen i NJ og Kommunikasjonsforeningen:

NJ-medlemmer og kommunikatører i Norge

Årstall

Medlemmer i Norsk Journalistlag

Endring i prosent

Medlemmer i Kommunikasjonsforeningen

Endring i prosent

2004

8770

0

2672

0

2006

9206

5

2691

0.7

2008

9739

5.8

3019

12.2

2010

9552

-1.9

3727

23.5

2012

9400

-1.6

4117

10.5

2014

9022

-4

4171

1.3

NJ-medlemmer og kommunikatører i Innlandet

Årstall

NJ-medlemmer i Hedmark og Oppland

Endring i prosent

Medlemmer i Kommunikasjonsforeningen Innlandet

Endring i prosent

2008

417

0,0

101

0,0

2010

395

- 5.3

132

30.7

2012

387

- 2,0

160

21.2

2014

366

- 5.4

168

5,0

Tallene er hentet fra Norsk Journalistlag og Kommunikasjonsforeningen.

Dette skyldes i hovedsak digitaliseringen av samfunnet vårt ifølge Jens Barland, førsteamanuensis i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik.

– Mediene mister inntekter fordi annonsører har nye kanaler hvor de kan kommunisere direkte med sine kunder via egne hjemmesider og sosiale medier. Det betyr at alle virksomheter har et behov for å fylle denne kommunikasjonen med informasjon, som er en forenklet forklaring på hvorfor kommunikasjonsbransjen vokser kraftig, og vil fortsette å vokse fremover, forklarer Barland.

Ifølge en medlemsundersøkelse i Kommunikasjonsforeningen i 2014 svarer flesteparten av de spurte at de jobber som kommunikasjonsrådgivere i det offentlige. Av de 3776 medlemmene i Kommunikasjonsforeningen som er i arbeid og som har oppgitt arbeidssted i fjor var halvparten ansatt i offentlig sektor.

Hvis en tar utgangspunkt i gjennomsnittslønnen for en kommunikasjonsrådgiver i offentlig sektor (se tabell lenger under) går en milliard kroner av norske skattebetaleres penger til å utbetale deres lønn hvert år.

Lukket offentlig sektor

Jens Barland

OPPLEVER TRENERING JEVNLIG: Jens Barland sier de 20 redaktørene han intervjuet i sin rapport jevnlig opplever at det offentlige trenerer forespørsler om innsyn eller intervjuer.

Foto: Universitetet i Bergen

På oppdrag fra Norsk Redaktørforening intervjuet Barland en rekke redaktører i ulike deler av mediebransjen om forholdet til PR-bransjen i 2014, og presenterte hovedfunnene i rapporten «Proffere PR presser pressen».

Siden offentlig sektor utgjør over halvparten av den totale virksomheten i Norge er det også naturlig at en stor andel av kommunikasjons- og informasjonsarbeidere er offentlig ansatte ifølge Barland.

Men i tillegg til at kommunikasjonsbransjen vokser, blir den også stadig proffere.

– Pressen har hatt fordeler av profesjonaliseringen i informasjonsavdelingene, ved at det er lettere for journalister å få tilgang på informasjon. Men det vil være naivt å ikke tro at disse kommunikatorene også er ansatt for å holde noe av informasjonen borte, eller ha kontroll over hvordan informasjon kommer ut, sier Barland.

Etter hvert som informasjonsavdelingene i det offentlige har vokst seg større, oppleves offentlig sektor som mer lukket.

– Når offentlige virksomheter da tar i bruk sterke kommunikasjonsstrategier og ulike grep for å holde offentlig informasjon borte fra journalister, så protester redaktørene jeg har intervjuet kraftig på denne utviklingen, forklarer Barland.

Lønnsstatistikk for kommunikasjonsrådgivere i det offentlige

Arbeidssted

Samlet bruttolønn i 2014

Departement

492 550 kroner

Direktorat

525 742 kroner

Etat

517 278 kroner

Fylkeskommune

524 253 kroner

Helse

566 648 kroner

Kommune

561 222 kroner

Tilsyn og ombud

ikke oppgitt

Undervisning/utdanning

508 129 kroner

Gjennomsnittslønn

527 975 kroner

Tallene er hentet fra Kommunikasjonsforeningen.

Holdningsproblem på ledernivå

Kommunikasjonsforeningen har som hovedoppgave å styrke kommunikasjonsfaget og jobber for å fremme profesjonell og etisk forsvarlig kommunikasjon hos sine medlemmer, blant annet profesjonsetiske prinsipper som medlemmene skal følge i sitt arbeid.

– Vi mener det er viktig for bransjens integritet at kommunikasjonsarbeidere aldri bevisst gir uriktige opplysninger eller holder tilbake informasjon som ikke er taushetsbelagt, sier Stine Skrutvold Skjæret, leder for Kommunikasjonsforeningen Innlandet.

Hun tror at grunnen til at redaktører og journalister opplever at informasjonsavdelinger holder tilbake informasjon kan skyldes at ansatte i organisasjonen som sitter på informasjonen som er tilbakeholdne.

– Jeg tror ingen i bransjen har som uttalt arbeidsoppgave å holde tilbake informasjon, men det er helt sikkert en varierende grad av forventninger fra ledelsen og andre ansatte i virksomheten til hvordan informasjonsavdelingene skal behandle informasjon og hvordan de skal håndtere ulike saker, forklarer Skjæret.

– Må vurdere sin rolle

Stine Skrutvold Skjæret, leder for Kommunikasjonsforeningen Innlandet

SKAL IKKE HOLDE TILBAKE INFORMASJON: Leder i Kommunikasjonsforeningen Innlandet sier det er viktig at kommunikasjonsarbeidere aldri bevisst holder tilbake informasjon som ikke er taushetsbelagt.

Foto: Privat

Lederes for Pressens offentlighetsutvalg understreker også at forsøk hemmelighold av offentlig informasjon eller trenering av kontroversielle saker ikke bare kan henges på informasjonsarbeiderne.

– Det er åpenbart at det er arbeidsgivere, altså den politiske eller administrative ledelsen i de offentlige virksomhetene, som gjennom en dialog instruerer ansatte i informasjonsavdelingene til hva de skal gjøre, sier Gedde-Dahl.

Derfor mener hun det er viktig at informasjonsarbeidere til enhver tid tenker igjennom sin rolle og sin integritet, og vurdere hvorvidt de hindrer eller tilrettelegger informasjon.

– Dette dreier seg ikke om man er for eller imot å ha informasjonsarbeidere i det offentlige. Men ut ifra alle sakene som har kommet opp i det siste så er det viktig at de tar en debatt om sin rolle og hvorvidt de blir brukt som en brikke i et politisk spill.

Les også:

Beslutninger tas på bakrommet

Gedde-Dahl sier det er vanskelig å anslå omfanget av hvorvidt journalister blir motarbeidet når de ber om innsyn i offentlige dokumenter eller hvorvidt de får kontakt med kilder.

– Men lakmustesten på åpenhet i forvaltningen går ikke på evnen til å sende ut ukontroversielle dokumenter på forespørsel, men hvordan den møter innsynskrav og intervjuforespørsel i kontroversielle saker, sier Gedde-Dahl.

Og hun mener metoderapportene fra årets SKUP-konferanse viser at gravende journalister får betydelige problemer med å tilgangen til offentlige dokumenter og kilder, spesielt på departements- og regjeringsnivå, når de er på sporet av saker som kan medføre kritikk.

– Da opplever vi at forvaltningen har en tendens til å låse skuffene og gjøre det vanskelig å få innsyn, utsette innsyn eller trenere innsyn. Og når det skjer så har vi et alvorlig problem.

Til syvende og sist kan dette medføre at hele demokratiet i Norge svekkes ifølge Gedde-Dahl.

– Hvis man holder tilbake informasjon og holder tilbake dokumenter som kan opplyse en sak så hindrer man en opplyst debatt, og man hindrer i noen tilfeller politisk debatt i det hele tatt. Da tas beslutninger i større grad på bakrommet, og det svekker rett og slett demokratiet.