Kronikk

Lobbyisme på skattebetalernes regning

Kommuner og fylkeskommuner ser ut til å være PR-byråenes nye melkeku. Det er grunn til å vurdere et forbud.

Lobbyisme

Kommuner og fylkeskommuner bruker millioner på profesjonelle lobbyister. Dette er både dyrt og lite demokratisk, mener kronikkforfatterne.

Foto: Eric Audras / AltoPress / Maxppp (Colourbox)

I avisene leser vi om softis med strø og ostepølser og ler litt, men historien om Telemark fylkeskommune og First House er mer alvorlig enn som så. Dette er nok en sak om store penger. I 2013 var det Asker kommune som brukte PR-byrået First House til å ”lobbe” inn E18 i Nasjonal Transportplan. Denne gangen er det Telemark fylkeskommune som har inngått en kontrakt på seks millioner kroner med First House for å skaffe arbeidsplasser til regionen.

Kontrakten mellom Telemark fylkeskommune, Innovasjon Norge og First House ble skrevet under i juni 2013. First House skulle hjelpe Telemark med å etablere mellom én og fem større bedrifter. Status i dag er null arbeidsplasser, men store utgifter til administrasjon, og ikke minst en rekke restaurantregninger.

LES OGSÅ: First House vil betale tilbake.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook.

Dyrt og lite demokratisk

Saken er ikke enestående. De siste årene har flere og flere kommuner kjøpt lobbytjenester av PR-byråer. Lobbyisme er ikke lenger forbeholdt privat næringsliv som vil påvirke politikere. Lobbyisme og bruk av PR-byråer er nå på full fart inn i Kommune-Norge.

Vinnerne blir PR-byråene og kommunene med størst vilje til å bruke skattebetalernes penger på hummer, champagne (eller First House-style soft-is og Chablis) og andre lobbytjenester.

Anne Therese Gullberg og Øyvind Ihlen

Det er minst to viktige innvendinger mot Kommune-Norges kjøp av lobbyister. For det første er det skattebetalernes penger. For det andre har kjøp av lobbytjenester en egen dynamikk. Når en kommune kjøper lobbytjenester for å påvirke Stortinget, blir andre kommuner i praksis tvunget til å gjøre det samme.

Slik vil demokratiet sakte, men sikkert endres. PR-byråene blir godt betalte mellommenn mellom politikere i Kommune-Norge og på Stortinget. Dette er en ytterst dyr og lite demokratisk form for demokrati. Vinnerne blir PR-byråene og kommunene med størst vilje til å bruke skattebetalernes penger på hummer, champagne (eller First House-style soft-is og Chablis) og andre lobbytjenester.

Kritiske politikere

Lobbyisme er på en og samme tid et kritisert og ønsket innslag i det politiske systemet. Kritikerne legger vekt på at lobbyisme gjerne foregår i det skjulte, og at lobbyisme kan gi større makt til aktører som allerede er ressurssterke og har gode kontakter.

På den andre siden kan lobbyisme bidra til at politikerne er godt informert før de fatter beslutninger. I 2000 laget man en egen utredning om makt i Norge. Den viste at et klart flertall av stortingsrepresentantene (65%) var helt eller delvis enig i at profesjonell lobbyisme kan bidra til at viktige saker blir grundigere belyst.

Når en kommune kjøper lobbytjenester for å påvirke Stortinget, blir andre kommuner i praksis tvunget til å gjøre det samme.

Anne Therese Gullberg og Øyvind Ihlen

Selv om maktutredningen viste at mange stortingspolitikere var positive til lobbyisme, var de derimot svært kritiske til at offentlige virksomheter skulle betale for profesjonelle lobbyister (altså PR-byråer). Det var altså stor motstand mot lobbyisme for skattebetalernes penger. Hele 90% av norske stortingsrepresentanter mente at det var betenkelig at virksomheter som fullfinansieres over offentlige budsjetter, kjøper tjenester fra profesjonelle lobbyister.

Lobbyisme på norsk

I løpet av de femten årene som er gått siden siste maktutredning, har PR-bransjens budsjetter økt betraktelig, og mye tyder på at holdningene også er endret. Høsten 2013 skrev Dagens Næringsliv på lederplass at ingen lenger lot seg overraske av at offentlige virksomheter, og Drammen kommune mer spesielt, kjøpte profesjonelle lobbytjenester. Drammen kommune betalte First House 300.000 for en strategi som skulle sikre at et sykehus ble lagt til Drammen.

I Norge har alltid regionene stått sterkt. Det har vi ikke minst sett når for eksempel fylkeskommuner eller ordførere går sammen i allianser for å påvirke Stortinget. De sterke lokale alliansene er ikke av ny dato. Det som er nytt, er at kommuner og fylkeskommuner hyrer inn PR-byråer for å bygge allianser og å vinne fram i rikspolitikken. Det er dette som er lobbyisme på norsk.

Vi trenger ikke offentlig finansierte lobbyister som mellommenn i det norske demokratiet.

Anne Therese Gullberg og Øyvind Ihlen

Men kjøp av lobbyister for skattebetalernes regning kan naturligvis reguleres. I Storbritannia diskuteres forbud mot denne typen lobbyisme, nettopp etter en rekke skandaler hvor lobbyister og politikere har spist og drukket godt på skattebetalernes regning. Det er god grunn til å se på et slikt forbud også i Norge.

Det norske politiske systemet har tradisjonelt vært et åpent system med kort vei fra lokalt til nasjonalt nivå. Dette er verdier som det er god grunn til å ta vare på. Vi trenger ikke offentlig finansierte lobbyister som mellommenn i det norske demokratiet.

Kronikkforfatterne har skrevet kapittelet "Lobbyisme: påvirkning av politikere og byråkrater" i boka "Makt, medier og politikk", som ble utgitt tidligere i høst.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Twitter.