Hopp til innhold

Sametinget kan bryte med DNB: – Uholdbart at en norsk bank tråkker på urfolks rettigheter

Dersom Norges største bank ikke trekker seg ut av lånene til det omstridte oljerøret i USA, ønsker Sametinget å bryte kundeforholdet.

Montasje med Sametinget i vinterdrakt til venstre og kveldsbilde av DNB filial til høyre

KAN BLI SKILSMISSE: Dersom DNB ikke kommer seg ut av lånene sine i Dakota Access Pipeline, mener Sametinget de ikke kan være kunder i banken. I dag er det DNB som utførerer transaksjonene for de 450 millionene som Sametinget disponerer.

Foto: Elvi Rosita Norvang / Kurt Inge Dale / NRK

– DNB eies av den norske staten, den norske stat har jo aksjemajoritet, og vi mener det er uholdbart at en norsk bank tråkker på urfolksrettigheter, som man gjør i Nord Dakota, sier sametingspresident Vibeke Larsen.

Sametinget mener at nå må DNB trekke seg ut av lånene de har gitt til det omstridte oljerørledningsprosjektet Dakota Access Pipeline (DAPL).

Vibeke Larsen

REFSER DNB: Sametingspresident Vibeke Larsen mener at DNB må komme seg ut av lånene til Dakota Access Pipeline, og vise at de bryr seg om urfolks rettigheter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hvis ikke DNB nå kommer med egne retningslinjer, og prøver å ivareta urfolksrettigheter i sitt arbeid, så kommer vi til å bytte bank, fastslår sametingspresidenten.

Lånt ut over 4,5 milliarder

Urfolk og andre demonstranter flere steder i verden har i nesten ett år jobbet mot at oljerørledningen, som de selv har kalt «The Black Snake», skal fullføres. De mener oljerøret vil forurense både drikkevannet, og miljøet for øvrig, i tillegg til å ødelegge hellige områder.

Flere av verdens største banker er inne med lån til prosjektet, deriblant Norges største bank, DNB, som NRK tidligere har vist har lånt over 4,5 milliarder kroner til prosjektet.

Kritikk til amerikanske myndigheter

I helgen kritiserte FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, Victoria Tauli-Corpuz, amerikanske myndigheter for å ikke ha informert Sioux Standing Rock reservatets urfolksstammer om hvor DAPL kom til å gå.

– Reservatet fikk blant annet ikke sett kartene, som viste hvor nær oljerørledningen kom til å være reservatet, i tillegg til at den kom til å krysse historiske traktat-områder. Ved å ikke informere om dette, så har man i miljøvurderingen ansett stammenes interesser som ikke-eksisterende, har spesialrapportøren sagt i et intervju, ifølge The Washington Post.

Oppfordrer statlige institusjoner til å bryte med DNB

Dersom DNB ikke følger opp Sametingets anbefaling om å trekke seg ut av DAPL, oppfordrer Sametinget andre statsinstitusjoner til å bryte med DNB.

Det vil si å si opp rammeavtalen som Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har med DNB.

– Vi har allerede sendt et brev til DFØ, altså Direktoratet for økonomistyring i staten, der vi ber om at DNB tas ut av rammeavtalen for økonomiforvaltning, forteller sametingspresident Larsen.

I dag er det DNB som utfører alle overføringer for Sametinget, som har et budsjett på cirka 450 millioner kroner. Til sammen i fjor utførte DNB nesten 35 millioner transaksjoner for statlige institusjoner som inngår i rammeavtalen.

– Rammeavtalene er obligatoriske for statlige virksomheter å benytte. DFØ inngår på vegne av statlige virksomheter, underlagt statens økonomiregelverk, rammeavtaler med banker om betalings- og kontoholdstjenester, skriver DFØs kommunikasjonsrådgiver, Anniken Celine Berger i en e-post til NRK.

Transaksjonene som DNB utførte for statlige institusjoner kostet i 2016 i overkant av 15 millioner kroner i gebyrer.

I tillegg til DNB, har statlige institusjoner rammeavtaler med Nordea og Sparebank 1. Ingen av disse bankene har per i dag presisert at de tar hensyn til urfolks rettigheter i sine etiske retningslinjer. Alle tre har solgt sine aksjer i selskapene bak DAPL, og dermed er det kun DNB som fortsatt har økonomisk engasjement i DAPL, med sine lån til selskapene.

DNB har bedt om møte med Sametinget

DNBs Even Westerveld i DNBs lokaler i Oslo

IKKE BEKREFTET: DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld har tidligere sagt til NRK at DNB ikke har fått bekreftet informasjon om at DAPL-prosjektet bryter med urfolksrettigheter. Men at DNB tok initiativ til at de sammen med 17 andre banker har satt i gang en uavhengig gransking.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Sametinget og DNB møtes neste mandag for å samtale om nettopp engasjementet i DAPL.

DNB ønsker ikke å kommentere saken før de har møtt Sametinget.

– Det er DNB som har tatt initiativ til møtet. Vi ønsker ikke å kommentere et møte som ikke har funnet sted ennå, og opplever at vi har en god dialog med Sametinget om saken, sier informasjonsdirektør Even Westerveld til NRK.

Staten eier 34 prosent av aksjene i DNB, og har dermed ikke aksjemajoritet, men er den største aksjonæren i konsernet.

Artikkelen er oppdatert kl 17:20, den 06.03.2017.

Korte nyheter

  • Statsforvalteren vil sanksjonere mot Per Kitti

    Statsforvalteren i Troms og Finnmark har skrevet et brev til reineier Per Lars Kitti, der han gjøres oppmerksom på at han ikke har lov til å fôre reinen sin på sine egen eiendom.

    Kittis eiendom er midt i et boligfelt på Kvaløya i Tromsø.

    «Vi har slått fast at din eiendom er definert som innmark jf. definisjon i friluftslovens § 1a. Dette innebærer at fôring av dyr på eiendommen vil være å regne som et brudd på reindriftsloven.»

    Statsforvalteren skriver videre at dersom det rapporteres om fôring på eiendommen vil det komme sanksjoner, tvangstiltak og trolig også tvangsmulkt, skriver avisa Ságat.

    Professor i rettsvitenskap ved UiT, Øyvind Ravna, sier at statsforvalteren ikke har hjemmel til å forby fôring av rein på egen eiendom.

    – Jeg ser at lovgrunnlaget mangler i rapporten, påpeker Ravna overfor Ságat.

    Per Lars Kitti
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sápmelaččat guđđet Bargiidbellodaga: - Fovse ja Muolkkuidášši dihtii

    Unnimusat vihtta sámi álbmotválljejuvvon áirasa Bargiidbellodagas leat guođđán Bargiidbellodaga.

    – Mun gal lean heahpanan iežan miellahttuvuođa dihtii.

    Dan lohká Ramona Kappfjell Sørfjell. Son lei njealját sajis Bb listtus lullisámi válgabiirres Sámediggeválggas 2021.

    Son lea leamaš miellahttu 2020 rájes. Njeallje jagi lea sus leamašan heajos oamedovdu.

    Sørfjell lea okta dain vihtta Bargiidbellodaga áirasiin maid NRK diehtá leat dieđihan iežaset eret bellodagas maŋemus áiggi.

    Son gáhtagođii go čálihii iežas bellodahkii obanassiige.

    Dát lea danin go su mielas bellodat lea badjelgeahččan sámi áššiid dan rájes go dieđihii iežas dohko.

    – Sámevuohta lea áibbas duvdiluvvon eret dien bellodagas, ja easka maŋŋil Fosen-ášši leat sii ipmirdan ahte "sis han leat doppe daid sápmelaččain jierbme ságat?", lohká son.

    Sørfjell mielas ii galgga Bargiidbellodat leat Sámedikkis.

    – Sii han dađibahábut stivrejit politihka bajábealde vulos. Sámedikkis barget nu bures go sáhttet, muhto leat čatnon bellodatjođiheapmái.

    Bargiidbellodat lea maŋimuš jagi rahčan mihtidemiiguin ja válggaiguin, sihke Stuorradikkis ja báikkálaččat.

    Bargiidbellodaga sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddji, Fransisca Kappfjell Herbst, jáhkká ahte okta sivva manne olbmot dovdet stuorát eahpesihkarvuođa Bargiidbellodagain sápmelaččaid bealis, lea Muolkkuid- ja Fovse-ášši.

    – Sáhttá dadjat ahte Fovsen ja miellačájáhusat ledje doarvái oallugiidda, oaivvilda Kappfjell.

    Son čilge:

    – Sámepolitihkalaš ráđi jođiheaddjis ii leat lohku das man ollu sápmelaččat leat dieđihan eret bellodagas. Bellodagas ii leat vejolašvuohta doallat loguid bellodaga olmmošjoavkkuin.

    – Lea okta dahje guokte juohke listtus, muhto mii diehtit ahte leat eambbo, dadjá Kappfjell. Son jáhkká maid ahte leat máŋggas geat eai leat máksán miellahttovuođa ja guđđe bellodaga jávohaga.

    Ipmirdat go sin geat guđđe bellodaga?

    – Na, go mun lean gal ieš árvvoštallan dan. In livčče dieđihit eret bellodagas, muhto livččen dieđihit eret sámepolitihkas.

    Bargiidbellodaga bellodatčálli, Kjersti Stenseng vástida cuiggodeapmái:

    – Bargiidbellodat lea ja galgá leat govda ja searvadahtti bellodat, ja mii bargat čađat dan ovddas ahte mii ain galgat leat njunuš fápmu Norgga sámepolitihkalaš barggus. Danin mii leat deattuhan oktavuođa nannema sámi birrasiin, čállá bellodatčálli e-poasttas NRKii.

    Ramona Kappfjell Sørfjell fra Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt
    Foto: Anders Boine Verstad
  • Kraftig økning i nye jervekull i Norge

    Det ble født langt flere jerv i Norge i fjor enn året før. Ulvebestanden går ned, mens antall brunbjørner holder seg stabilt.

    Rovdata har sendt over sitt årlige brev til Miljødirektoratet med oppsummering av status for de største rovdyrene i Norge.

    Der fremgår det at det i 2023 ble registrert 64 jervekull, en økning på 19 kull sammenlignet med året før.

    – Bestanden er over det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige jervekull som Stortinget har bestemt, sier fagansvarlig Henrik Brøseth i Rovdata.

    Ni av jervekullene ble fjernet ved såkalte hiuttak, hvor tispe og/eller valp(er) ble avlivet av forvaltningen.

    Tirsdag ble det kjent at nedgangen i antall ulver fortsetter.

    Det ble dokumentert 178 brunbjørner i Norge i fjor, samme nivå som året før.

    Antall gauper, dokumentert vinteren 2022/2023, viser et antall på 71,5 familiegrupper av gauper. En familiegruppe består av ei hunngaupe som går med én eller flere årsunger.

    (NTB)