NRK Meny
Normal

Sametinget kan bryte med DNB: – Uholdbart at en norsk bank tråkker på urfolks rettigheter

Dersom Norges største bank ikke trekker seg ut av lånene til det omstridte oljerøret i USA, ønsker Sametinget å bryte kundeforholdet.

Montasje med Sametinget i vinterdrakt til venstre og kveldsbilde av DNB filial til høyre

KAN BLI SKILSMISSE: Dersom DNB ikke kommer seg ut av lånene sine i Dakota Access Pipeline, mener Sametinget de ikke kan være kunder i banken. I dag er det DNB som utførerer transaksjonene for de 450 millionene som Sametinget disponerer.

Foto: Elvi Rosita Norvang / Kurt Inge Dale / NRK

– DNB eies av den norske staten, den norske stat har jo aksjemajoritet, og vi mener det er uholdbart at en norsk bank tråkker på urfolksrettigheter, som man gjør i Nord Dakota, sier sametingspresident Vibeke Larsen.

Sametinget mener at nå må DNB trekke seg ut av lånene de har gitt til det omstridte oljerørledningsprosjektet Dakota Access Pipeline (DAPL).

Vibeke Larsen

REFSER DNB: Sametingspresident Vibeke Larsen mener at DNB må komme seg ut av lånene til Dakota Access Pipeline, og vise at de bryr seg om urfolks rettigheter.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– Hvis ikke DNB nå kommer med egne retningslinjer, og prøver å ivareta urfolksrettigheter i sitt arbeid, så kommer vi til å bytte bank, fastslår sametingspresidenten.

Lånt ut over 4,5 milliarder

Urfolk og andre demonstranter flere steder i verden har i nesten ett år jobbet mot at oljerørledningen, som de selv har kalt «The Black Snake», skal fullføres. De mener oljerøret vil forurense både drikkevannet, og miljøet for øvrig, i tillegg til å ødelegge hellige områder.

Flere av verdens største banker er inne med lån til prosjektet, deriblant Norges største bank, DNB, som NRK tidligere har vist har lånt over 4,5 milliarder kroner til prosjektet.

Kritikk til amerikanske myndigheter

I helgen kritiserte FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, Victoria Tauli-Corpuz, amerikanske myndigheter for å ikke ha informert Sioux Standing Rock reservatets urfolksstammer om hvor DAPL kom til å gå.

– Reservatet fikk blant annet ikke sett kartene, som viste hvor nær oljerørledningen kom til å være reservatet, i tillegg til at den kom til å krysse historiske traktat-områder. Ved å ikke informere om dette, så har man i miljøvurderingen ansett stammenes interesser som ikke-eksisterende, har spesialrapportøren sagt i et intervju, ifølge The Washington Post.

Oppfordrer statlige institusjoner til å bryte med DNB

Dersom DNB ikke følger opp Sametingets anbefaling om å trekke seg ut av DAPL, oppfordrer Sametinget andre statsinstitusjoner til å bryte med DNB.

Det vil si å si opp rammeavtalen som Direktoratet for økonomistyring (DFØ) har med DNB.

– Vi har allerede sendt et brev til DFØ, altså Direktoratet for økonomistyring i staten, der vi ber om at DNB tas ut av rammeavtalen for økonomiforvaltning, forteller sametingspresident Larsen.

I dag er det DNB som utfører alle overføringer for Sametinget, som har et budsjett på cirka 450 millioner kroner. Til sammen i fjor utførte DNB nesten 35 millioner transaksjoner for statlige institusjoner som inngår i rammeavtalen.

– Rammeavtalene er obligatoriske for statlige virksomheter å benytte. DFØ inngår på vegne av statlige virksomheter, underlagt statens økonomiregelverk, rammeavtaler med banker om betalings- og kontoholdstjenester, skriver DFØs kommunikasjonsrådgiver, Anniken Celine Berger i en e-post til NRK.

Transaksjonene som DNB utførte for statlige institusjoner kostet i 2016 i overkant av 15 millioner kroner i gebyrer.

I tillegg til DNB, har statlige institusjoner rammeavtaler med Nordea og Sparebank 1. Ingen av disse bankene har per i dag presisert at de tar hensyn til urfolks rettigheter i sine etiske retningslinjer. Alle tre har solgt sine aksjer i selskapene bak DAPL, og dermed er det kun DNB som fortsatt har økonomisk engasjement i DAPL, med sine lån til selskapene.

DNB har bedt om møte med Sametinget

DNBs Even Westerveld i DNBs lokaler i Oslo

IKKE BEKREFTET: DNBs informasjonsdirektør Even Westerveld har tidligere sagt til NRK at DNB ikke har fått bekreftet informasjon om at DAPL-prosjektet bryter med urfolksrettigheter. Men at DNB tok initiativ til at de sammen med 17 andre banker har satt i gang en uavhengig gransking.

Foto: Tor-Emil Schanche / NRK

Sametinget og DNB møtes neste mandag for å samtale om nettopp engasjementet i DAPL.

DNB ønsker ikke å kommentere saken før de har møtt Sametinget.

– Det er DNB som har tatt initiativ til møtet. Vi ønsker ikke å kommentere et møte som ikke har funnet sted ennå, og opplever at vi har en god dialog med Sametinget om saken, sier informasjonsdirektør Even Westerveld til NRK.

Staten eier 34 prosent av aksjene i DNB, og har dermed ikke aksjemajoritet, men er den største aksjonæren i konsernet.

Artikkelen er oppdatert kl 17:20, den 06.03.2017.