– Vi har fått en kommersialisering av det politiske påvirkningsarbeidet, ikke bare når det gjelder private aktører, men også i kommuner og fylkeskommuner, sier Sigurd Allern, professor i journalistikk ved Universitetet i Oslo,
Han mener utviklingen der kommuner kjøper profesjonell hjelp av konsulenter og byråer er et problem for lokaldemokratiet fordi vi sjelden for vite om hva som foregår i prosessen.
– Det er et problem at kontrakter, råd og innhold holdes skjult. Det gjør at man ikke kan diskutere det som foregår i det offentlige, noe som er en viktig del av demokratiet, utdyper Allern.
– Politikk til salgs
Tidligere har det kommet fram at Asker kommune har brukt 319.000 kroner for å få First House til å lage en plan for å få fortgang i byggingen av E18 gjennom kommunen.
Tidligere har det kommet fram at også andre kommuner har kjøpt seg påvirkningskraft:
- Våren 2013 hyret Drammen kommune First House for å få hjelp til å påvirke Vestre Viken til å velge Drammen som vertskommune for nytt sykehus. Etter press fra Drammens tidene ble kommunen tvunget til å offentliggjøre dokumentene i saken.
- Ørland kommune brukte seks millioner kroner på PR-arbeid for å bli Norges nye kampflybase. Motstanderen Bodø, som gikk tapende ut av kampen, brukte 300.000 kroner på konsulenttjenester.
- Krødsherad kommune leide inn PR-byrået Mørland og Johnsen for å få Oslo til å velge Norefjell og ikke Lillehammers Kvitfjell som alpinanlegg i OL i Oslo 2022. Lillehammer, på sin side, hyret inn to eks-politikere i PR-byrået Gambit for å påvirke bystyret i Oslo. Lillehammer gikk seirende ut.
Allern sier utviklingen er problematisk:
– Politikk blir til salgs, slik at de som har råd til å kjøpe seg de beste rådgiverne får et forsprang i forhold til andre, sier han.
Professoren påpeker at det ikke er noen automatikk i at de som kjøper de dyreste PR-rådene nødvendigvis også vinner.
– Så enkelt er det ikke, men det er helt klart at i lengden, så kan man diskutere om det er det vi synes offentlige midler skal brukes til; at kommunene skal bruke av budsjettene sine for å krige mot hverandre for å påvirke politikken, sier Allern.
Kan være positivt for små kommuner
Helge Østbye, som er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen, sier trenden med å kjøpe PR-tjenester i det offentlige både har en positiv og negativ side.
– Særlig i små kommuner, så kan det være behov for å få hjelp til å formulere seg på en effektiv måte, som for eksempel å få hjelp til å formulere klare synspunkter. Da kan det være greit å bruke eksterne konsulenter og PR-byråer, sier Østbye.
Professoren synes imidlertid det er urovekkende dersom PR-tjenester brukes til å påvirke politiske prosesser i større grad.
– En offentlig instans skal ikke måtte bruke penger for å få sine synspunkter gjennom overfor en annen offentlig instans. Da skal det være gode argumenter som teller, sier Østbye.
I likhet med Allern mener han at utviklingen kan gjøre det lettere for dem som har godt med penger fordi de kan kjøpe seg tjenester som andre kommuner synes blir for dyre.
– Det kan føre til at de som har penger får større innflytelse over de offentlige beslutningene enn de som har lite penger, og det er et grovt brudd på demokratiets spilleregler.
– Bekymringsfull utvikling
Østbye reagerer også på at kommuner kan leie inn konsulenter og byråer for å bruke andre, skjulte veier enn de som er vanlige mellom offentlige instanser. Han mener praksisen ødelegger viktige forutsetninger for demokratiet.
– Det er jo et problem for åpenheten i samfunnet når vi ikke vet hvilke veier disse PR-byråene går, hvilke kunder de har, eller at personer eller grupper tilsynelatende opptrer på vegne av noen, mens det i virkeligheten er andre som står bak.
Ifølge Østbye blir det vanskelig for journalister, som skal være kritiske overfor ulike grupper som ønsker å gi informasjon i en sak, når stadig flere av kildene har en skjult agenda.
– Det er jo bekymringsfullt at forholdet mellom journalister og informasjonsmedarbeidere tipper i veldig sterkt i informasjonsmedarbeidernes retning, konkluderer han.
Tror åpenhetskrav svekker PR-tjenestekjøp
Fredag foreslo leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget, Martin Kolberg (Ap), å innføre krav om full åpenhet for å få bukt med hemmelige rapporter fra PR-byråer innleid av kommuner som ønsker å påvirke både storting og folkemeningen i enkeltsaker.
Michael Tetzschner (H) var derimot helt uenig, og mener at kommune og alle andre må stå fritt i å forberede sine argumenter.
– Jeg kan ikke se at vi trenger regler for mer åpenhet rundt kommunikasjons-bransjen. I et demokrati er det lov å anrette sine argumenter og sitt kontaktarbeid slik man vil, sier Tetzschner før han fortsetter:
– Det er mange som ikke har faste staber slik for eksempel fagforbundene og andre mektige organisasjoner har. Der har man egne samfunnsavdelinger som ikke gjør annet enn å drive lobby.
Han sier det må være lov å søke råd og veiledning dersom man ikke har tilsvarende ressurser og skal være i kontakt med forvaltning eller politikere.
Allern tror debatten om offentlig bruk av PR-byråer vil tvinge fram en form for lovgivning som krever at kommuner, fylkeskommuner og andre offentlige aktører må publisere økonomiske avtaler, kontrakter og dokumenter de inngår, og ikke prøver å dekke seg bak hemmelighold.
– Jeg tror rett og slett at med mer åpenhetskrav, så vil det bli mindre bruk av PR-tjenester, fordi det da kommer til å bli en debatt lokalt om det er dette vi skal bruke skattepenga til, sier professoren.
