Hopp til innhold

Mor vil ha flere populære animasjoner på samisk

Tobarnsmamma berømmer sametingene og Samerådet for at de har brukt to millioner kroner på å sikre en samisk versjon av Disneys «Frozen 2».

Loga sámegillii: Háliidivččii dovddus animašuvnnaid sámegillii

Kare Raija Anti

FORNØYD: Kare Raija Anti vil ha flere animasjonsfilmer på samisk.

Foto: Privat

– Veldig bra. Våre barn trenger å høre språket sitt i aktuelle produksjoner som fanger deres interesse, sier Kare Raija Anti.

Den unge samekvinnen bor i Oslo.

Chase fra Paw Patrol flyr over Sixth Avenue i New York under en Thanksgiving parade.

PÅ SAMISK: Chase fra Paw Patrol flyr over Sixth Avenue i New York under en Thanksgiving parade. – Denne serien burde vært på samisk, mener Kare Raija Anti.

Foto: Jeenah Moon / AP

Hun sier at det er en stor utfordring å lære barn samisk uten den drahjelpen populære animasjonsfilmer gir.

– Forskning viser at for eksempel franskmenn som flytter til et annet land ikke har problemer med å lære barna sine fransk. De har så uendelig mange filmer på sitt eget språk. Det har ikke samiske barn, forklarer Anti.

To millioner kroner på «Frozen 2»

Sametingene i Norge, Sverige og Finland og Samerådet har samarbeidet med et av verdens største medieselskap, Walt Disney Animation Studios.

Samarbeidet medførte blant annet at Disney laget en versjon med nordsamisk tale av storfilmen «Frozen 2».

Rune Sverre Fjellheim

FORNØYD: Sametingsdirektør Rune Sverre Fjellheim.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Tall fra Disney Norge viser at det er solgt 4242 billetter bare i Norge. I tillegg er «Jikŋon 2» vist i Finland og Sverige, samt på strømmetjenester.

Sametingsdirektøren i Norge, Rune Sverre Fjellheim, mener de to millioner kronene er vel anvendte penger.

– Vi har gitt mange samiske barn noe å glede seg over. De har fått en animasjonsfilm av høy kvalitet på sitt eget språk, sier Fjellheim til NRK.

Pengene har gått til reiser, møtevirksomhet og forhandliger med Disney-konsernet i forbindelse med kvalitetssikring av Disney-animasjonen «Frozen 2».

– Det er vårt ansvar som folkevalgt organ å ivereta samiske interesser, forklarer Fjellheim.

Jikŋon 2 poster

SNAKKER SAMISK: Samenes samarbeid med Disney Animation Studios har blant annet ført til at Anna, Elsa, Olaf og Svein snakker nordsamisk.

Foto: The Walt Disney Company Nordic

– Flere filmer på samisk

Kare Raija Anti kommer med en utfordring til NRK Sápmi.

– Dere burde også bruke mer penger på å kjøpe rettigheter til aktuelle tv-produksjoner, som dere kan oversette til samisk, foreslår Anti.

Mona Alette Solbakk

VIL HA INNSPILL: NRK Sápmi direktør Mona Alette Solbakk.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK


Hun nevner animasjoner som blant annet Peppa Gris, Brannmann Sam og Paw Patrol.

NRK Sápmi direktør Mona Alette Solbakk er glad for dette konstruktive innspillet.

– Det er viktig at tilbudet på samisk er lett tilgjengelig og at publikum velger det. Hvis dubbing av populære animasjoner får flere barn til å snakke samisk, så er dette en god idè, sier Solbakk.

– Trenger ikke å handle om samer

Det fins også en del gode animasjonsfilmer om urfolk produsert av urfolk.

Blant annet kanadiske «Molly of Denali». Netflix sin «Pachamama», amerikanske «Victor and Valentino» og australske «Little J and Big Cuz».

Little J and Big Cuz, Australsk animasjonsfilm

AUSTRALSK KVALITETSSERIE: I den australske animasjonsserien «Little J and Big Cuz» er det urfolk som er heltene.

Foto: NITV

– Alle filmer på samisk trenger ikke å handle om samer eller urfolk. Slike historier kan virke fremmede for mange samiske barn i byene. Derfor er det viktig å dubbe populære serier til samisk, argumenterer Anti.

Solbakk mener dette er en god påminnelse.

– For oss er det viktig å fortelle historier som er så gode at publikum ønsker å se det. Barn er kresne. De ser ikke på noe de ikke syns er bra, sier Solbakk.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK