Hopp til innhold

Disney-filmer såret Elle-Máijá som barn

– Som liten synes jeg det var trist å se filmen «Peter Pan», sier Elle-Máijá Tailfeathers. Nå gleder hun seg over endringer i filmbransjen.

Som liten synes Elle-Máijá Tailfeathers det var trist å se filmen «Peter Pan»

OMDISKUTERT: Rollen som Tiger Lily i Disney-klassikeren «Peter Pan» har vært omdiskutert. Elle-Máijá Tailfeathers, som har far fra Finmmark, men har vokst opp i Canada, mener den gir uriktig fremstilling av urfolk.

Foto: Mary Evans / AF Archive / NTB scanpix

Hun mener at Tiger Lilys karakter i «Peter Pan» fremstiller urfolk på en rasistisk og stereotypisk måte.

Tailfeathers, som har blackfoot og samisk bakgrunn, er spent på resultatet i den nye Disney-filmen «Frost 2».

Disney har samarbeidet tett med et samisk ekspertråd og sametingene i Norden om filmen.

33-åringen lager selv filmer fra urfolksperspektiv. Hun har vunnet flere filmpriser og regnes som en av de mest talentfulle filmskaperne i Nord-Amerika.

– Disney har ikke noe valg

Elle-Máija Tailfeathers

SAMISK OG BLACFOOT:Elle-Máijá Tailfeathers har vokst opp i Canada. Hun har samisk far fra Nesseby i Finnmark og mor er blackfoot fra Kainai First Nation i Canada.

Foto: Privat

Hun er glad for at «Frost 2» kommer på samisk.

Dette er nye takter fra et av verdens største medie- og underholdningsselskaper.

– Disney har fått sterk konkurranse fra den offentlige TV-kanalen PBS i USA. De lager barneprogrammet «Molly of Denali» fra urfolksperspektiv. Dette gjør nok også sitt til at Disney har måttet justere sin måte å fortelle urfolkshistorier på, sier hun.

Tailfeathers påpeker at samiske filmskapere også har jobbet for å få Disney og andre filmselskaper, til å gi en riktig fremstilling av urfolkskulturer.

Pocahontas møter John Smith

ROMANTISERER KOLONIALISERING: Filmen «Pocahontas» er også et eksempel på feil fremstilling av urfolk, mener Elle-Máijá Tailfeathers.

Foto: Walt Disney

– Det begynte med «Vaiana»

Administrerende direktør for Walt Disney Animation Studios, Clark Spencer, er svært fornøyd med samarbeidet som Disney har med samene i «Frost 2».

Administrerende direktør for Walt Disney Animation Studios, Clark Spencer.

DIREKTØR: Clark Spencer er administrerende direktør for Walt Disney Animation Studios.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Det er alltid viktig når du forteller en historie, å forsikre deg om at du presenterer kulturen på absolutt riktig måte, sier Spencer.

«Frost 2» er den andre Disney-filmen, der tett samarbeid med urfolk er sentral i planleggingen av filmen.

Da filmen «Vaiana» kom i 2016, hadde Disney et nært samarbeid med urfolk på stillehavsøyene.

Målet var at historien om den viljesterke høvdingdatteren, skulle formidles så autentisk som mulig.

– Vi brukte god tid til å bygge tillit hos urfolkene i det sørlige Stillehavet. De gjorde også en stor innsats for å lage historien på best mulig måte, sier Spencer.

Vaiana

OVERSATT TIL URFOLKSSPRÅK: Historien om Vaiana foregår på en øy i Stillehavet. Den er også oversatt til blant annet Tahiti-, Hawaii- og Maori-språkene.

Foto: ©2016 Disney. All Rights Reserved.

Internett endrer verden

Spencer mener Disney nå gjør en viktig jobb med å formidle kunnskap om urfolk.

– Gjennom filmer som «Vaiana» og «Frost 2» får folk i hele verden lære om forskjellige kulturer. Det er avgjørende at det skjer i samarbeid med de som historiene handler om.

– Er dette en ny trend i Hollywood nå?

– Jeg tror Hollywood alltid har prøvd å utforske andre deler av verden, men nå er verden mye mer knyttet sammen. Gjennom internett lærer vi ting vi ikke visste før. Derfor er vi mer bevisst på å gi en så riktig fremstilling som mulig, sier Spencer.

Jikŋon 2 poster

SAMISK OG NORSK: «Frost 2» kommer på kino 1. juledag. Den er også laget med nordssamisk tale og på samisk heter filmen «Jikŋon II».

Foto: The Walt Disney Company Nordic

Les også: Disney reiste til Sápmi for å få hjelp med storfilm

Les også: «Stjernekamp-Ella» blir Disney-stjerne

Les også: Frost 2 kommer på samisk

Les også: Samekvinne nominert til canadisk filmpris

Korte nyheter

  • Muolkkuin gássabuvttadeapmi farga jođus

    Dál go Muolkkuid gássarusttega divodanbargguin leat geargan de leat čoaskudišgoahtán gássa Snøhvit-guovllus. LNG golgi luonddugássa rusttega táŋkkat devdojuvvojit lagamuš áiggis, muhto eai otne gal vel. Dan dieđiha Equinor preassadieđiheaddji Gisle Ledel Johannessen. Njeallje gássatáŋkka Muolkkuin leat vuordimin gássaguorbmi. Gássarusttet ii leamašan doaimmas 2020 čavčča rájes buollima geažil.

    Olje- og gassfelt i Barentshavet
    Grafikk: Equinor
  • Gárven bacheloroahpu ja 10 ođđa šuoŋa

    Agnete Saba lea dán giđa gárven bachelorgráda popmusihkas, Høyskolen i Kristianias. Dán giđa lea son čállán bachelorčállosa ja logi ođđa lávlaga. Das son guorahallá mo sáhttá ovttastahttit sámegiela ja dárogiela popmusihkas.

    Agnete dadjá NRK:ii ahte son lea geahčestan maŋos ja viidáseappot bargan nu mo dalle dahke «Oro jaska beana» šuoŋain MGPjr-gilvvus.

    – Mun ohppen ahte háliidan dakkár musihka ráhkadit ja čállit. Dovden ahte teavsttat šaddet eanet persovnnalaččat, dadjá Saba.

    Barggadettiin dadjá iežas oahppan olu sámi musihkkaárbevieruid birra, ja dat lei hui mávssolaš sutnje. Saba lea geahččaladdan bidjat luđiid olbmuide ja lundui. Agnete dadjá ahte ii leat veadjemeahttun ahte juoigá eanet boahtteáiggis.

    – Válddán mielde dan maid lean oahppan ja háliidan oahpásmuvvat eanet luđiin. Ferte oaidnit mii dáhpáhuvvá go manan fas studioi. Dat lei veahá ártet ahte luođit dušše bohte munnje dán háve, in dárbbahan bargat nu garrasit dainna.

    Dán logi šuoŋas, mat gullet bachelorbargui, áigu Agnete moadde almmuhit. Sávvamis gullat sus aivve fargga ođđa musihka.

    Gula olles jearahallama Agnetiin dás:

    Agnete Saba geargan iežas oahpuin, sus lei earenomaš bachelor bargu man birra gulat dán sáddagis.
  • Nango nammaduvvon Eurohpa stuorámus dáiddabálkkašupmái

    Sámi dáiddár ja arkiteakta Joar Nango lea evttohuvvon Lorck Schive 2023 dáiddabálkkašupmái. Dát dáiddabálkkašupmi lea okta Eurohpa stuorámus dáiddabálkkašumiin. Ieš dáiddabálkkašupmi lea 500 000 ruvnnu ja njealljásii, geat leat evttohuvvon dasa, addo guhtiige vel 150 000 ruvnnu ráhkadit dáidagiid, mat čájehuvvojit Troanddima dáiddamuseas cuoŋománu 23. beaivve rájes 2023. Nango lassin dáiddabálkkašupmái leat evttohuvvon Anna Daniell, Ane Graff ja Ahmed Umar, nu čállá Troanddima dáiddamusea.

    Joar Nango
    Foto: Thor Brødreskift / Pressefoto