Hopp til innhold

Her ankommer Disneys stjerneprodusent med Frost-hemmeligheter

Disney-skapere ønsker samarbeid om innholdet til ny storsatsing.

Peter Del Vecho blir intervjuet av reporter Piera Balto

WALT DISNEY ANIMATIONS: Stjerneprodusent Peter Del Vecho ankom i dag Sametinget i Karasjok. Med seg hadde han en eske som sannsynligvis inneholder deler av det kunstneriske i Disneys kommende store animasjonsfilm Frost 2.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

I det Frost-produsent Peter Del Vecho ankommer Sametinget i Norge har han med seg en boks under armen.

En pappeske som kan inneholde hemmeligheter om den neste milliardsatsingen – Frost 2.

NRK har sett igjennom korrespondansen mellom Sametinget og Disney. Der kommer det fram at Disneys Oscar-belønnede produsent i dag presenterer deler av innholdet til neste års storfilm for representanter fra de tre samiske parlamentene i Norge, Finland og Sverige.

I tillegg til å være inspirert av norsk og islandsk kultur, skal animasjonsfilmen nemlig inneholde elementer fra samisk kultur.

Folk som kan minne om samer i filmen, vil mest sannsynlig bli presentert som et folk fra nord.

– Den samiske kulturen har en unik historie. Vi er svært interesserte i forskjellige innfallsvinkler, så vi kan prøve å lage filmer som appellerer universelt. Derfor er vi her, forteller Peter Del Vecho til NRK.

Sametingsdirektør og Disney-produsent Peter Del Vecho hilser på hverandre på Sametinget

MYTISK ESKE: Sametingsdirektør Rune Fjellheim tar imot Disneys produsent Peter Del Vecho på Sametinget i Karasjok. Med seg har Del Vecho en mystisk eske, den kan inneholde deler av den neste Frost-filmen.

Foto: Mattis Wilhelmsen / NRK

Film i milliardklassen

– De har planer om å bruke samiske elementer i filmen de nå produserer, og det er det vi skal snakke om nå, bekrefter Sametingets direktør Rune Fjellheim overfor NRK.

Filmen Frost fra 2013 er tidenes mest innbringende animasjonsfilm. Bare i kinobilletter solgte eventyr/musikal-filmen til sammen for 1,29 milliarder dollar på verdensbasis. Over svimlende 10 milliarder kroner.

Laster Giphy-innhold

Den første Frost-filmen kostet 1,2 milliarder kroner å lage. Da stod den norsk-samiske musikeren Frode Fjellheim bak en av sangene. Musikken til filmen er streamet 2 milliarder ganger på nettet.

Før den første filmen om Elsa og Anna besøkte Disney blant annet Røros i Norge. Og for to år siden besøkte de Karasjok, og nå er de her igjen.

Den samiske musikeren hadde et fint samarbeid med Disney og synes det er positivt at verdens største mediekonsern går langt i å prøve og gjøre ting ordentlig.

– Kanskje Disney får noe morsomt ut av det. Og kanskje det samiske samfunnet kan få bitte lite grann tilbake fra Disney da, i form av ett eller annet, sier Frode Fjellheim, som hadde konsert i Trøndelag i helgen.

– Har du, eller kommer du til å lage noe av musikken til Frost 2?

– Jeg tror det er andre som er forespurt om forskjellige ting. Så jeg har ikke noen umiddelbare planer om det, svarer Fjellheim.

Ut i naturen

Senere i kveld skal Disneys representanter spise sammen med representanter fra sametingene. Der vil de få kulturelle innslag.

Del Vecho, Lee and Buck accept the Oscar for best animated feature film for "Frozen" at the 86th Academy Awards in Hollywood

OSCARBELØNNET: I 2014 fikk Del Vecho sammen med regissørene Chris Buck (t.h.) og Jennifer Lee Oscar for beste animasjonsfilm. Frost fikk også Oscar for beste filmsang.

Foto: Lucy Nicholson / Reuters

I tillegg skal de få oppleve litt høstnatur på vidda. «Ta med varme klær» er beskjeden. Det er nemlig allerede frostnetter i Finnmark, noe som passer bra i og med at filmene heter nettopp Frost.

Fortsatt gjenstår det en del før filmen er ferdig.

– Vi holder fortsatt på å utvikle historien, så akkurat hva som blir med i filmen eller ikke, har vi ikke bestemt foreløpig. Men vi ønsket å snakke med Sametinget om dette, forteller Del Vecho.

– Filmen har premiere neste høst, sier Walt Disney Animations produsent Peter Del Vecho avslutningsvis til NRK.

Korte nyheter

  • Ođđa sámediggeválggaid ferte lágidit maŋimustá geassit

    Sámedikki ságadoalli Pirita Näkkäläjärvi ii sáhte vel dadjat, maid ođđa válggaid lágideapmi johtilis áigetávvaliin mearkkaša, dieđiha Yle Sápmi.

    Alimus hálddahusriekti (AHR) dagai historjjálaš mearrádusa, go mearridii vuosttaš geardde, ahte Suoma sámediggeválggaid galgá lágidit ođđasit.

    Ođđa válggaid galggašii sámediggelága mielde lágidit guovtte olles mánu geažes das, go válggaid gomiheames lea mearriduvvon.

    AHR presideanta Kari Kuusiniemi dulkojumi mielde ođđa válggaid galgá lágidit geassemánu loahpa rádjai.

    Pirita Näkkäläjärvi
    Foto: Ođđasat / Yle Sápmi
  • Eai beasa gieldda gohčodit Pajalan kunta

    Ruoŧa ráđđehus hilgu Pajala gieldda ohcamuša geavahit meänkieli nama «Pajalan kunta» gieldda bálddalas namman, čállá Fria Tider áviisa.

    Ráđđehus mieđiha, ahte lea vuogas čalmmustahttit veahádagaid ja nannet veahádatgielaid.

    Almmatge deattuha ráđđehus, ahte ii ovttage gielddas Ruoŧas leat eambbogo okta almmolaš namma. Sii livčče spiehkastan dás jus livčče dohkkehan ohcamuša.

    Fertešii lágaid rievdadit jus galggašii sáhttit gielddaide dohkkehit eambbogo ovtta nama.

    Meänkieli
    Foto: Svenske Tornedalingers Riksforbund – Tornionlaaksolaiset
  • Gielddaluohti bohciidahttá digáštallama

    Gáivuona gielddastivra evttoha dohkkehit sierra luođi gielddaluohtin. Dát ii oro buohkaid mielas nu buorre jurdda, go sin oaivila mielde ii leat Gáivuonas iežas juoiganárbevierru.

    – Mun in leat luođi vuostá. Luohti lea juoga mii gulai ja ain gullá boazodoalliide ja sámiide geain dát lea oassi iežaset kultuvrras, čilge gáivuotnalaš Levin Mikkelsen.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    Guovddášbellodaga gielddastivrraáirras Svein Oddvar Leiros dat evttohii, ahte Gáivuonas galggašii leat gielddaluohti. Son ii leat ovttaoaivilis Levin Mikkelsen čilgehusain.

    – Min gielddas lei dáruiduhttin dievaslaš. Dákkár oaivilat gullet dan áigái. Su suokkardallan čájeha, ahte Gáivuonas juigojuvvui. Nu ahte ii leat duohta ahte Gáivuonas ii leat juigojuvvon, lohká Leiros.

    Herman Rundberg ja su joavku Manne dat leat ráhkadan dán luođi.

    – Luođi mihttomearri ii lean suhttadit olbmuid, muhto digáštallan lea bures boahtin, árvala Rundberg.

    Gáivuona gielddastivra ávžžuha sidjiide ovddidit máhcahemiid gielddaluođi birra. Áigemearri lea dán mánu maŋimuš beaivve.