Hopp til innhold

Lot flokkene vokse med vilje

Derfor har reintallet økt i Finnmark. For første gang innrømmer reineiernes leder offentlig at mange har latt flokkene vokse med vilje. Konsekvensene er dramatiske.

Reindrift

Reintallet i Finnmark har økt gjennom hele 2000-tallet.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

Nils Henrik Sara

NRL-leder Nils Henrik Sara.

Foto: Thor Thrane / NRK

– Mange kjente til innholdet i den nye loven som var på trappene. Derfor lot enkelte flokken vokse mer enn nødvendig, forteller Nils Henrik Sara til NRK.

Han er leder for Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL). Bare innen reindriftsmiljøer har Sara tidligere forklart hvorfor reintallet økte fram mot 2007-2008. Til Reindriftsnytt i september 2009 sa han følgende:

– Posisjonering

«Vi har sett det de siste årene at det har vært spekulert i dette. Det er spesielt de med store flokker i store distrikter som posisjonerer seg.»

Stortinget vedtok den nye reindriftsloven (ekstern lenke) sommeren 2007. De offisielle reintallene bekrefter utviklingen NRL-lederen viser til. I 2003 var det 147.603 rein i Finnmark. I 2008 var det 186.830. Nå har tallet stabilisert seg til underkant av 180.000.

Flere reineiere NRK har snakket med, innrømmer posisjoneringen. Bakgrunnen til dette var at mange kjente til at den nye loven ville innehold en paragraf om reintall. Her ble det klart at reineierne i en sammenslutning - siida - måtte lage en reduksjonsplan hvis reintallet oversteg det som var fastsatt.

Verken NRL-lederen, reindriftssjef Ellen Inga O. Hætta eller statssekretær Ola T. Heggem kunne i januar 2009 svare Aftenposten på hvorfor reintallet økte (ekstern lenke).

I dag er bildet klarere for i alle fall NRL-lederen.

De store ville forbli store

I lovens paragraf 60 heter det blant annet:

«Overstiger reintallet i siidaen det reintall som er fastsatt etter første eller annet ledd, skal siidaen utarbeide en reduksjonsplan.»

– Tankegangen var følgende: Jo mer rein man hadde når loven trådte i kraft, desto mindre utsatt ville man være for reduksjonen av flokken som måtte komme, forteller Nils Henrik Sara til NRK.

Noen av konsekvensene av posisjoneringen mange reineiere foretok seg i løpet av 2000-tallet, vises i dag. Flere rein fører til hardere kamp om beitene, og det oppstår konflikter. Samtidig går dette utover dyrenes velferd. NRK har denne uka satt søkelys på denne utviklingen på Finnmarksvidda .

Forsker Vera Hausner ved Universitetet i Tromsø har sett nærmere på økningen i reintallet i Finnmark de siste årene.

– Den konkurransen som er på beitene i dag, gjør at man trenger en viss størrelse på flokken. De som er små, må også øke for ikke å bli skviset av de store, sier hun til NRK.

– Umulig å bestemme over naboen

I den nye reindriftsloven pålegges reineierne til å lage bruksregler hvor blant annet reintallet også skal fastsettes. Dette kan føre til at de som hadde flest rein før loven trådte i kraft, fortsatt vil ha størst flokker på grunn av posisjoneringen de foretok seg.

Det er distriktene selv som først skal foreslå et øvre reintall. Deretter vil det være opp til Reindriftsstyret å godkjenne tallet. Hvis ikke reintallet blir godkjent, må det lages reduksjonplaner, og dermed kan de med flest dyr, ha en fordel, hevder reineiere NRK har snakket med.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Peer Mikkelsen Gaup

Reineier Peer Mikkelsen Gaup.

Foto: Nils Henrik Måsø / NRK

At reineierne nå er pålagt å til å komme fram til et akseptabelt reintall skaper problemer.

– Myndighetene klarte ikke å redusere reintallet i løpet av 30 år. At vi nå selv, internt, skal løse dette problemet, vil ikke være mulig, sier reineier Peer Mikkelsen Gaup i Kautokeino.

Han mener det vil være vanskelig å bestemme hvor mange rein naboen skal ha.

– Det går ikke. Vi har ikke hatt interne konflikter her, men nå kan det bygges opp. Det skapes vondt blod mellom naboer, sier han.

32.000 mer

Inntil distriktene har laget og fått godkjent bruksreglene, gjelder fortsatt reintallet som ble fastsatt i 2002. Riksrevisjonen og Stortinget legger også disse tallene til grunn. I Vest-Finnmark er øvre grense satt til 64.300, og for Øst-Finnmark 74.200.

I Vest-Finnmark er det 32.000 over den fastsatte grensen.

Det var Reindriftsstyret som fastsatte disse tallene i januar 2002. Fristen ble satt til 1. april 2005. Også i perioden før dette, gikk reintallet opp. I dag forteller reineier Johan Aslak Logje hvorfor:

– Reineierne var ikke enig i dette tallet. Statens fastsatte tall på 64.000 rein var altfor lavt, sier han til NRK.

Selv om Stortinget flere ganger i løpet av 2000-tallet har krevd at reintallet må ned, har den imidlertid fortsatt å øke. Nå er meldingen fra den øverste reindriftsmyndigheten - Landbruksdepartementet - entydig.

En del av samisk selvstyre

– Med å henvise til den nye loven, er ansvaret lagt over på reindriftsnæringen, sier statssekretær Ola T. Heggem (Sp) til NRK.

– Det er i tråd med utviklingen i forhold til sameretten, og det er i tråd med krav fra næringen selv og fra Sametinget. Disse kravene gikk ut på at det skal være med selvstyre og mer selvdisiplin i næringen, sier han.

NRL-leder Nils Henrik Sara mener næringen skal ta dette ansvaret.

– Vi har fått dette ansvaret, og jeg er sikker på at vi skal klare denne utfordringen. Det er bare nå i startfasen at noen er redd for at vi ikke skal klare dette. Vi skal klare å fatte vedtak selv og følge disse, sier han.

Sara tror næringen vil klare å komme fram til et reintall som er tilpasset beiteressursene.

Korte nyheter

  • For første gang i Nord-Norge

    For første gang siden 1978 skal den Nordiske dialektologkonferansen i år arrangeres i Nord-Norge. Konferansen er den 12. i sitt slag og blir arrangert i Alta nå fra 15 og frem til 17. August. Konferansen tar for seg variasjoner i dialekt og har struktur, ideologi og mangfold som tema.

  • UiT bruker mye penger på fusk

    UiT Norges Arktiske Universitet har hittil i år brukt 300.000 kroner på å betale advokatene til studenter som anklages for fusk. Det skriver avisa iTromsø. Så mange som 46 studenter ble i følge avisa utestengt fra UiT i fjor for fusk på eksamen, et rekordhøyt antall. De 300.000 UiT foreløpig har brukt, angår utgifter til 22 enkeltsaker. Rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, mener dette er et viktig rettssikkerhetsprinsipp til de det angår.

    UiT Norges arktiske universitet i Harstad
    Foto: Simon Skjelvik Brandseth / NRK
  • Spår at joik erstatter nasjonalsang

    På lørdag ble "Sámi Eatnan Duoddariid" av Nils-Aslak Valkeapää vedtatt som den samiske nasjonaljoiken under Samerådets 22. konferanse i Gällivare. Nå spår litteraturviter Harald Gaski at folk kommer til å bruke joiken som samenes nasjonalsang

    – Jeg har på følelsen at denne joiken kommer til å erstatte Samefolkets sang. Det blir spennende å se hvilken av de som kommer til å høres under feiringen av samenes nasjonaldag om ti år, sier Gaski.

    Sametingets plenumsmøter åpnes alltid med Isak Sabas samefolkets sang. Sametingsrepresentant for flyttsamelista Berit Marie P. Eira forteller at hun ikke er klar for å bytte ut samefolkets sang med nasjonaljoiken.

    – Jeg syns det er veldig passende å starte plenumsmøtet med samefolkets sang, men håper vi ikke kommer til det stadiet at det blir konkuranse mellom joiken og sangen.