Hopp til innhold

– Harde ord fra Stortinget

Norske reindriftsamers landsforbundsleder Nils Henrik Sara skjønner at Stortinget er lei av å mase om at reintallet i Finnmark må ned.

Nils Henrik Sara

Nils Henrik Sara mener Stortinget kommer med harde ord. Arkivbilde

Foto: Liv Inger Somby / NRK

NRL lederen sier han er overrasket over det han mener er harde ord fra Stortinget.

Et samlet storting gir regjeringen støtte til tvangstiltak for å få ned reintallet i Finnmark. Det kom fram i kontroll- og konstitusjonskomiteens behandling av Riksrevisjons rapport om reindrifta i Stortinget torsdag.

– Det er harde budskap å høre. Men det er et klart Storting som sier det. Når de i tillegg sier at de kommer til å støtte Landbruks- og matministeren, som skal sette i gang tiltakene. Så må jeg si at det er harde ord som kommer fra Stortinget, sier Sara.

Skjønner Stortinget

Han sier samtidig at han skjønner at Stortinget nå vil ha fortgang i å få ned reintallet, siden det har tatt mange år siden vedtaket om å redusere reintallet kom.

– Jeg skjønner det selvfølgelig. Vi er enig i at det er noen reinbeitedistrikt som har flere rein enn det beiteområdene tåler, sier Sara.

– Ville vært nært mål

– Men det har seg også slik at vi hadde sammen med landbruks- og matdepartementet forberedt oss på å få ned reintallet til det som er bærekraftig for disse områdene. Derimot fikk vi ikke myndighetene til å følge vår måte å håndtere situasjonen på, fortsetter lederen av NRL.

Han tror at dersom myndighetene hadde vært med på forslagene til Norske reindriftsamers landsforbund, så ville de vært godt i gang med prosessen om å få reintallet til et økologisk bærekraftig nivå.

Samtinget er ikke overrasket

Sametingsrådets reindriftsansvarlige Ellinor Marita Jåma er heller ikke overrasket over uttalelsene fra Stortinget.

– Jeg skjønner at Stortingets representanter er utålmodig. Det er en sak som har ligget lenge, og ikke har kommet noen løsning på, sier Jåma.

Jåma er glad over at flere av de på Stortinget gir uttrykk for at reindrifta er en viktig kulturbærer, og noe Stortinget vil verne sterkt om.

– Samtidig er jeg bekymret over at de nå ber Landbruks- og matministeren om å bruke harde skyts. Og at enkelte uttrykker at man nå må bruke tvang, det bekymrer med endel, sier sametingsrådet.

Antydet at Sametinget ikke gjorde nok

Både Høyres Per-Kristian Foss og Arbeiderpartiets Martin Kolberg antydet at Sametinget ikke hadde gjort nok i forhold til å få ned reintallet.

– Når vi leser uttalelsene fra Sametinget, er jeg litt i tvil om de tar dette ansvaret helt slik som Stortinget tenker seg, uttalte APs Kolberg.

Mens Høyres Foss kommenterte Kolbergs uttalelse slik:

– At ikke Sametinget med sin sammensetting alltid applauderer et tiltak, tror jeg man skal kunne leve med, og i alle fall skal Stortinget kunne si klart fra at dette er storsamfunnets ansvar, og at det er et nasjonalt ansvar å ivareta at beiteområdene ikke forsvinner på denne måten.

Enige om målet men ikke metoden

Sametingsrepresentanten stiller seg litt undrende til stortingspolitikernes insinueringer om at Sametinget kunne gjort mer i forhold til reindriftsnæringa.

– Jeg tror ikke de er helt klar over hva slags myndighet Sametinget har. For vi har ingen myndighet eller forvaltningsansvar når det gjelder reindrift. Så det er ikke stort mer Sametinget kan gjøre enn det vi allerede gjør. Nemlig prøve å være en bidragsyter opp i mot landbruksdepartementet, og å komme med høringsuttalelser og innspill, sier Jåma.

Hun legger til at alle er enig om målet om å få ned reintallet. Både myndigheter, næring og Sameting. Men at man fortsatt ikke har kommet frem til en løsning på hvordan målet skal oppnåes.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK