– Skulle aldri vært sendt på NRK

For en måned siden sendte NRK Brennpunkt dokumentaren "Førsteretten" som omhandler eiendoms- og bruksrett i Finnmark.

Dokumentaren forsøker å svare på om samene som urfolk har mer rett til land og vann enn ikke-samer , ifølge ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolks rettigheter. Blant temaene som omhandles er DNA og urfolksbegrepet, norsk samepolitikk, sametingets stemmeregler og regler for innskriving i valgmanntallet.

Hver for seg er de alle viktige temaer som det er verdt å belyse, mener kommunikasjonsrådgiver, skribent og samfunnsengasjert blogger Pål Hivand.

– Men problemet er at de blir satt i sammenheng med hverandre og vi ender opp med et inntrykk som er slik som dette: samer har en tvilsom rett til status som urfolk, vi kan knapt kalles for et eget folk. Stortinget ble villedet til å ratifisere ILO-konvensjonen og det er direkte kobling mellom genetikk og eiendomsrett i Finnmark.

• Les også: Stortinget signerte uten å forstå konsekvensene

– Det skaper et bilde av en nokså ekkel substans som beveger seg i grenseland av påstander om rase- og apartheidpolitikk, sier han.

– Feil, feil, feil

Fra samisk hold har flere reagert på at man sauser sammen så mange forskjellige temaer som ikke har en sammenheng slik som det fremstår i dokumentaren, og at den skjemmes av unyansert fremstilling og faktafeil.

Historiker Steinar Pedersen har blant annet løftet saken til Samisk programråd som møtes i neste uke for å drøfte fremstillingen av samiske rettigheter i Brennpunkt-dokumentaren.

Pål Hivand sier at han i sin blogg har dokumentert mer enn 30 faktafeil.

– "Førsteretten" påstår at det er en kobling mellom det Finnmarkskommisjonen gjør og urfolks rettigheter. De påstår også at Sametinget er imot genforskning generelt sett og de påstår at urfolksretten bygger på at samene var først i Finnmark. Alt det stemmer ikke. Det er feil på feil på feil, sier Pål Hivand.

NRK Sápmi har i mer enn en uke forsøkt å få ledelsen i NRK Brennpunkt til å stille opp i en radiodebatt om den kritikken som blant annet Hivand fremmer. Ingen i NRK Brennpunkt har av ulike årsaker hatt verken tid eller anledning til å stille opp i en slik debatt i løpet av denne tiden.

Mystiske samiske bein?

I dokumentaren "Førsteretten" blir temaet samiske levninger viet stor plass i forbindelse med urfolksbegrepet, som så knyttes opp mot spørsmålet om hvem som kom først til Finnmark .

NRK Brennpunkt er blant annet på plass i Neiden i Øst-Finnmark hvor 94 skoltesamiske skjeletter ble gjenbegravet tidligere i høst etter å ha vært lagret i hyllene på anatomisk institutt i Oslo i nesten 100 år.

• Les også: Skjeletter ut av skapene

De samiske levningene ble i 1915 gravd opp i raseforskningens navn, og etterkommere av skoltesamene i Neiden har i ettertid omtalt dette som «uverdig gravplyndring» .

I samarbeid med den ortodokse menigheten, har skoltesamene bedt om å få forfedrene sine hjem igjen for å gi dem en verdig grav.

• Les også: Vil ha forfedrenes levninger hjem

(Artikkelen fortsetter under bildet)

I dokumentaren sies det først at det er Sametinget som har bestemt at levningene skal tilbake til Neiden, og at når skjelettene blir til jord igjen forsvinner også kunnskap om hvem de var og hvem som var deres etterkommere.

Litt lenger ut i dokumentaren sies det at det er menigheten som har krevd gjenbegravelse, og det føyes til at man faktisk tok prøver av skjelettene i Neiden før gjenbegravelsen.

– Når det gjelder samiske levninger så sier NRK Brennpunkt ingenting om de tusen skjelettene som er stjålet fra kirkegårder rundt i Sápmi for 100 år siden, og de sier heller ikke at det totale antall samiske skjeletter på anatomisk institutt er på 8000.

– Det finnes derfor ikke en folkegruppe i Norden som er bedre representert med skjelettmateriale enn samene. Muligheten for å forske på samene er derfor større enn på noen andre folkegrupper, sier Pål Hivand.

Vinkling eller kompetanse?

Han sier at det er opprørende at så mange unøyaktigheter og faktafeil har sluppet igjennom kvalitetsfilteret i NRK.

– Noe har gått alvorlig galt i kvalitetssikringen, og denne dokumentaren burde aldri ha vært sendt. Den burde ha vært stoppet i de tidlige fasene. Dersom de hadde sjekket påstandene som fremmes, ville man ganske enkelt kunne luke ut rundt 30 påstander. Så mange feil skal ikke en dokumentar ha.

– Hvorfor tror du at det har blitt sånn?

– Enten har man valgt en bevisst vinkling eller så dokumentaren blitt som den har blitt på grunn av inkompetanse. Det er ille dersom NRK Brennpunkt faktisk ikke visste bedre, sier Hivand.

Vekker sterke følelser

Programredaktør Lars Kristiansen i NRKs avdeling for dokumentar og samfunn, sier at de natulig nok ikke er enige i at dokumentaren fremstår som feil. Han presiserer at han ikke har hatt anledning til å gå grundig igjennom det som Pål Hivand skriver om faktafeil.

– Overordnet kan jeg si at temaene i dokumentaren handler om vanskelige tolkningsspørsmål som både akademiske miljøer og andre i Finnmark er uenig om. Vi har nok et mer balansert syn på hva slags inntrykk vi mener og tror at filmen skaper ute blant publikum, sier Kristiansen.

– Jeg har lagt merke til at dette er et tema som utløser veldig sterke synspunkter og sterke følelser av helt naturlige grunner. Det gjør at debatten også blir følelsesladet og sterk i ettertid og det vet vi på forhånd når vi lager en sånn dokumentar. Håpet er jo at det blir en konstruktiv debatt i ettertid, sier han.

Avviser faktafeil

– Hva sier dere til påstandene om faktafeil og unyansert fremstilling?

– Redaksjonen går løpende igjennom de innvendingene som kommer til oss, og så langt har ikke vi merket oss noen som påpeker noen faktafeil som gjør at vi føler at vi må gå ut å rette på noe eller at vi her har formidlet noe som er galt. Det vi merker oss er at det er veldig ulike synspunkter på sentrale forhold knyttet til de problemstillingene som vi har laget film om. Det er ikke uventet at de kommer opp til overflaten i etterkant av en slik film, og det er forsåvidt noe av hensikten.

– Hva med de som mener at dere kobler DNA opp mot samiske rettigheter?

– Det er ikke et nytt tema som vi har reist, det er tema som kommenteres av flere av de aktørene som er med i filmen. Alle aktørene som er med i filmen har sett hele filmen og fått hele manuset på forhånd, og har ikke hatt noen innsigelser som vi ikke har tatt hensyn til i filmen, sier programredaktøren.

Sier ikke nei til beinforskning

I både introduksjonen til dokumentaren og i dokumentaren blir det sagt eksplisitt at Sametinget ikke vil ha DNA-forskning på samiske skjeletter. Sametinget har i ettertid også selv avkreftet at det er tilfelle .

Lars Kristiansen sier at det er sametingspresident Egil Olli som selv sier i dokumentaren at Sametinget ikke ønsker DNA-forskning.

– Sametingspresidenten uttaler seg slik, iallefall er det lett å tolke han slik i filmen, at Sametinget ikke har ønsket forskning. Vi mener ingenting annet enn det som faktisk fremgår av filmen, og det er det jo sametingspresidenten selv som sier. Han har som sagt sett igjennom filmen og godkjent det, sier Kristiansen.

Sametingspresident Egil Olli sier til NRK at han bare har uttrykt en skepsis til forskningen, og ikke sagt klart nei.

• Les også: – Presidenten fremsto klønete

Ingen samerettseksperter

Samerettsekspert og stipendiat Susann Funderud Skogvang i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø undrer seg over hvorfor dokumentaren som handler om retten til land og vann, ikke har intervjuet juridisk ekspertise.

– Jeg stusser på at man bruker statsvitere i et program om eiendomsrettigheter, det er jo spørsmål som omhandler norsk lov og internasjonale konvensjoner. Da hadde jeg forventet at jurister med kompetanse innen tingsrett, samerett og urfolksrett fikk uttalt seg i programmet.

Skogvang har forsket på samerett i mange år, og sier at hun som fagperson ikke kjente seg igjen i dokumentarens presentasjon av urfolksretten.

Vesentlig fakta mangler

– Programmet mangler vesentlig informasjon om ILO-konvensjonen og hvilke rettigheter den i realiteten gir. Det uttrykkes flere ganger i filmen at det bare er samene som har rett som urfolk til å gjøre krav på landrettigheter etter ILO-konvensjonen, men ILO-konvensjonen gir ikke en eneste rett.

– Det som reguleres i ILO-konvensjonen er at rettigheter som allerede er opparbeidet skal anerkjennes i de nasjonale rettssystemene. Det er ingen som vil bli tildelt en rett som man ikke har fra før av.

Susann Funderud Skogvang savner dessuten bakgrunnsinformasjon om de samerettslige reglene, og om Finnmarksloven. Hun sier at det handler om vesentlige elementer som ville bidratt til et nyansert bilde.

– Det kom blant annet ikke frem at Finnmark er det eneste stedet i Norge hvor man ikke ennå har kartlagt eiendomsrettigheter og at det har vært et behov for det lenge, sier Funderud Skogvang.

Programredaktør Lars Kristiansen sier at han ikke kjenner til den kritikken konkret, men at det svært ofte etter at Brennpunkt har blitt sendt reises spørsmål om kildeutvalget. Mange har meninger om hvem som bør være med eller ikke.

– Vi føler at vi har et ganske bredt kildeutvalg i denne filmen og forhåpentligvis representativt. Men det er synspunkter som vi merker oss, sier Kristiansen.