Stortinget signerte uten å forstå konsekvensene

• Klikk her for å høre klipp fra Her og Nå 29.11. om urfolk og eiendomsrett

7.juni 1990 vedtok Norge som første land i verden, enstemmig og uten debatt, ILO-konvensjon 169.

Konvensjonen gir samene rett til å eie og besitte sine tradisjonelle områder.

• Les også: – Må ikke bli en debatt om etnisitet
• Les også: Sametingspresidenten beklager utsagn om kvener

— Hele grunnlaget for vedtaket var at dette dreide seg om bruksrett. Det ble presisert gang på gang det ikke var snakk om privatisering, at eiendomsrett ikke var nødvendig for å oppfylle konvensjonen, sier tidligere stortingsrepresentant Reidar Johansen fra Finnmark SV.

Han var blant dem som satt på Stortinget denne dagen og ga sin tilslutning. Johansen støttet kampen mot Alta-utbyggingen ti år tidligere, og mente det var viktig å gjøre opp for gammel urett.

• Les også: Strid om eiendomsrett på Stjernøya
• Les også: Skjeletter i skapet
• Les også: Sier ikke nei til skjelettforskning

Vil ha hele øya

Men Johansen mener ledende samepolitikere i ettertid misbrukte konvensjonen til å få gjennomslag for urimelige krav, og at Finnmarks befolkning nå betaler prisen for dette.

Hva var det egentlig Stortinget lovet samene, da ILO-konvensjon ble vedtatt? Det kan det nå bli opp til internasjonale domstoler å avgjøre. På Stjernøya utenfor Alta krever reindriftssamer eiendomsrett til hele øya - som urfolk.

— De sier jo at det er reindriftsfolk som er urfolk, og reinen beiter over hele øya. Så det er jo rimelig at da skal vi ha hele øya til reindrifta, sier Per Bals, som er leder for reindriftssamene på Stjernøya.

Så ikke konsekvensene

— Verken Storting eller Regjering så for seg de konsekvensene som ILO-konvensjonen faktisk har fått i Norge. Norge trodde jo at norsk rett var i samsvar med konvensjonen. Det viste seg at den tolkningen holdt ikke, sier statsviter Anne Julie Semb.

Det fikk justisminister Odd Einar Dørum erfare, da han la frem forslaget til Finnmarkslov i 2003.

— ILO-konvensjonen var ratifisert, og den ga folkerettslige forpliktelser for Norge. Utfordringen var at Stortinget ikke hadde knyttet vurderinger til vedtaket, slik at vi rett og måtte finne ut hva folkerettslige forpliktelser skulle bety, sier Dørum.

Det meste av Finnmark var statens eiendom frem til 2005. Da vedtok Stortinget å overføre eierskapet til Finnmarks befolkning i fellesskap. Men dette felleseiet, Finnmarkseiendommen, var ikke nok til å oppfylle samenes landrettigheter.

Forkastet forslaget

ILO-konvensjonen pålegger nemlig myndighetene å identifisere hvilke områder urfolket eier, og sikre deres eiendomsrett. Derfor forkastet Sametinget det første forslaget til Finnmarkslov, og som en direkte følge av dette ble Finnmarkskommisjonen vedtatt, sier Dørum.

— Dette var resultat av direkte konsultasjoner mellom Sametinget og Stortinget, en historisk og konstruktiv dialog som fikk bred tilslutning, sier Dørum.

Før jul skal Finnmarkskommisjonen komme med sin vurdering av hvem som eier Stjernøya. Både samer og ikke-samer kan ha opparbeidet eiendomsrett gjennom lang tids bruk.

Ifølge kommisjonsleder Jon Gauslaa er det bruken som avgjør, og ikke brukernes etnisitet.

• Se Brennpunkt: Førsteretten
• Les også: – Presidenten fremsto klønete

Ulike rettigheter

Men reindriftens advokat Geir Haugen mener ILO-konvensjonen gir samer sterkere eiendomsrett enn ikke-samer. For samer som urfolk skal det være nok med dominerende bruk for å få eiendomsrett, mens ikke-samer må dokumentere eksklusiv bruk, sier Haugen.

— Det er bare samer som kan påberope seg ILO-konvensjonen. Hvis vi ikke vinner frem verken i kommisjonen eller i Høyesterett, går vi til en internasjonal domstol eller komite. Den står over Høyesterett, sier Haugen

Eiendomsrett sør til Hedmark

— Finnmarksloven åpner for slike eiendomskrav. Nå må prosessen i Finnmarkskommisjonen få gå sin gang, sier leder for Norske Samers Riksforbund, Aili Keskitalo.

Senere skal eiendomsretten til områdene fra Troms og sørover til Hedmark utredes.

Keskitalo mener samenes rett til land og naturressurser også gir Sametinget rett til et ekstra vederlag for olje- gass- og mineralutvinning i samiske områder, i tillegg til det utbyttet samene har del i som norske statsborgere.

Norge var første land i verden som underskrev ILO-konvensjon 169. Fortsatt har bare 22 land ratifisert den, de fleste i Latin-Amerika. Våre naboland Sverige og Finland er blant dem som ikke har underskrevet.

— Svenske og finske myndigheter har merket seg konsekvensene for Norge. De ønsker ikke å komme i en slik situasjon, hvor de ratifiserer først og gjør tilpasninger etterpå, sier Semb.