Hopp til innhold

– Presidenten fremsto klønete

Kommunikasjonsrådgiver mener at sametingspresident Egil Olli (Ap) gjorde en særdeles dårlig figur i tirsdagens Brennpunkt.

Egil Olli
Foto: Dan Robert Larsen / NRK

– På spørsmål etter spørsmål knyttet til kjerneelementer i samepolitikken og urfolksretten framstod sametingspresident Egil Olli som en nølende, uklar, stotrende, uforberedt og kunnskapsløs leder for norske samer, skriver kommunikasjonsrådgiveren Pål Hivand i sin blogg (ekstern lenke).

Han synes det mest oppsiktsvekkende med programmet, sett med samiske øyne, var sametingspresidentens fullstendige kommunikative sammenbrudd i beste sendetid på riksdekkende fjernsyn.

Det etterlatte inntrykket av denne PR-katastrofen ble at de mest tendensiøse påstandene i programmet framstod som plausible sannheter. Det er svært sjelden man får anledning til å se en toppleder falle retorisk så fullstendig fra hverandre som vi var vitne til i går kveld.

Pål Hivand i sin blogg

– Slitt i lengre tid

Tirsdagens Brennpunkt-program tok for seg rettighetskampen, som nå foregår i kyst- og fjordstrøkene i Finnmark.

Pål Hivand

Den samiske bloggeren Pål Hivand.

Foto: Privat

Hivand mener at mange av sametingspresidenten svar føyer seg inn i en trend, som viser at Olli ikke er på topp som kommunikator.

– Over lengre tid så er det jo flere enn meg som har registrert at sametingspresidenten ser ut til å ha litt utfordringer knyttet til kommunikasjon, knyttet til det å snakke klart og tydlig, og å sette de samiske problemstillingene i sammenhenger som gjør at folk blir klokere, påpeker Hivand.

Sametingsoresident Egil Olli (Ap) legger seg langflat og innrømmer at Hivand godt på vei har rett.

– Jeg er enig i at det ikke kom frem som jeg mente burde komme frem. Det er imidlertid mitt eget ansvar at jeg i et slikt langt intervju skulle har klart å si det jeg egentlig mente, innrømmer Olli.

Hivand mener det er viktig for hele det samiske folk at sametingspresidenten er sterkt og klar nå han uttaler seg i media.

– Over tid og på sikt er det klart at det samiske samfunnet vil lide under å ha sin øverste politiske leder, som gang på gang viser seg ikke tilstrekkelig til å kommunisere det samiske folkets behov på en åpenbar klok og tydelig måte til storsamfunnet rundt, understreker Pål Hivand.

– Øker politikerforakten

Også Aftenposten-jour­nalist Jan Gunner Furuly, opprinnelig fra Karasjok, slakter Ollis tv-opptreden.

– Håpløst dårlig svart fra sametingspresidenten. Sånt er dessverre ikke akkurat egnet til å dempe folks politikerforakt, sier Furuly til avisa Ságat .

Han skjønner ikke hvorfor Samtinget nekter forskning på samiske skjeletter, og synes ikke presidenten hadde noen gode argumenter for denne holdningen.

Sametingspresident Egil Olli tar til seg all kritikken.

– Folk har selvsagt lov til å fremme sitt syn om min person når jeg er i den stillingen jeg er. Det må jeg også tåle, ta til etterretning og prøve å lære av, svarer Egil Olli ydmykt.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK