Skjeletter i skapet

Urfolksretten slår fast at samene er et opprinnelig folk i Norge. Nå kan moderne DNA-forskning bidra til mer sikker kunnskap om samenes opprinnelse, ved å sammenlikne DNA fra nålevende samisk befolkning og eldgamle samiske skjeletter. Men slik forskning vil ikke Sametinget ha.

Hodeskaller

Samiske skjelett er ekskludert fra Universitetet i Oslo sitt nasjonale prosjekt, hvor DNA fra 800 nålevende nordmenn skal sammenlignes med DNA fra mennesker som levde i Norge for over 1000 år siden.

Foto: NRK/Brennpunkt

– Vi har fått det spørsmålet til Sametinget, og jeg har registrert at veldig mange er imot det, sier sametingspresident Egil Olli til NRK.

– Hva skal man bruke den forskningen til? Politisk, eller for å bevise at samer ikke er samer?, spør Olli.

Eksludert fra forskningen

Skjelettforskningen Sametinget ikke vil ha noe av gjøres på navnløse individer fra en fjern fortid. De har ingen kjente etterkommere. Universitet i Oslo jobber med et unikt nasjonalt prosjekt, der DNA fra 800 nålevende nordmenn skal sammenliknes med DNA fra mennesker som levde og døde i Norge for over 1000 år siden. Målet er å finne ut hvilket slektskap det er mellom dem og oss.

Men samiske skjelett er ekskludert fra denne forskningen.

Maja Krzewinska

DNA-forsker Maja Krzewinska sier at det er etterkommerne som må bestemme hva de vil gjøre med sine forfedres levninger.

Foto: NRK/Brennpunkt

– Som forskere er vi interessert i å studere alle folk og individer, men dagens regelverk forbyr oss å arbeide med samiske levninger uten spesiell tillatelse fra Sametinget. Vi har begrenset med tid og kunne ikke vente på slike spesielle tillatelser, sier DNA-forsker Maja Krzewinska.

Sametinget har råderett over alle gamle skjelett som antas å være samiske, og bestemmer hvilken forskning som kan gjøres.

Hvis arkeologer graver ut en antatt samisk grav i dag, er det ikke tillatt å fjerne skjelettet fra graven og ta det med til universitet for oppbevaring og forskning, slik man kan gjøre ved enhver annen utgravning.

Samiske skjelett kan bare undersøkes på stedet. Deretter skal de graves ned igjen.

Innlåst i eget rom

Fra tidligere utgravninger finnes det i underkant av 1000 gamle samiske skjelett oppbevart ved Anatomisk Institutt i Oslo. Skjelettene er innelåst i et eget rom, atskilt fra det andre skjelettmaterialet. Mange av disse skjelettene ble gravd opp tidlig på 1900-tallet for å brukes i skallemålinger.

Datidens forskere beskrev samene som en primitiv rase. I flere tilfeller skjedde oppgravingen også til sterke protester fra lokalbefolkningen. Mange mener det er uetisk å forske på skjeletter som er skaffet til veie på slikt uetisk vis.

Sametinget har ikke kunnet svare på hvor mange av skjelettene som ble gravd opp på slikt uetisk vis, eller om slike skjeletter alltid må unntas fra enhver forskning.

Krevde gjenbegravelse

Egil Olli

Sametingspresident Egil Olli har registrert at mange er imot forskning på eldgamle samiske skjeletter.

Foto: Siv Eli Vuolab / NRK

Sametinget har ved to tilfeller godkjent forskning på skjeletter som ble gravet opp på uetisk vis, ifølge seniorrådgiver Audhild Schanche.

Dette var imidlertid ikke DNA-forskning, men måling av bensubstans i et tidsperspektiv, og datering av 10 individer fra Neiden.

I høst ble 94 navnløse skjelett fra middelalderen hentet ut fra samlingen og sendt til Neiden i Øst-Finnmark, der de ble gravd opp i 1915 til bruk i skallemålinger.

Den lokale ortodokse menigheten krevde gjenbegravelse av skjelettene, og Sametinget innvilget kravet.

På denne måten ønsker Sametinget å rette opp uretten mot den skoltesamiske lokalbefolkningen.

Men flere av skoltesamene ba selv om at gjenbegravelsen blir utsatt. De vil ha forskning på skjelettene, for å få kunnskap om hvem de var. Det er den beste måten å rette opp gammel urett på, mener de.

– Nå hadde vi en mulighet med de levningene som allerede var gravd opp, også til DNA-analyse, altså hvor kom de egentlig fra, sier Karina Mathisen.

Oldemoren hennes var skoltesame fra Neiden.

I siste liten ble det tatt prøver av alle de 94 skjelettene, for å muliggjøre forskning senere. Men fortsatt er det Sametinget som bestemmer hvilken forskning som kan gjøres.

– Skal være kritisk

Arkeolog og gravforsker Asgeir Svestad ved Universitetet i Tromsø forstår ikke Sametingets motforestillinger.

– Du skal selvsagt være kritisk til all forskning, og alle resultat. Men at man skal forby visse metoder og resultater har jeg store problem med å forstå. Hva med etikken i å hindre fremtidige generasjoner kunnskap?, spør Svestad.

Også DNA-forsker Maja Krzewinska ved Universitetet i Oslo synes det er synd at skjelettene ikke kan forskes på.

– Som forsker synes jeg dette er synd. Med denne teknologien kan vi gi stemme og ansikt til mennesker som levde og døde for lenge siden. Det kan ikke være galt. Men det er ikke mitt valg, det er etterkommerne som må bestemme hva de vil gjøre med sine forfedres levninger, understreker Krzewinska.

Forsker på nålevende samer

DNA-forskning på nålevende samer er for lengst i gang. Prøver ble samlet inn allerede på nittiallet både fra Finland, Sverige og Norge.

Egil Utsi

Den samiske legen Egil Utsi sier at det er snakk om helt nøytral forskning.

Foto: Liv Inger Somby / NRK

– Vi satte som kriterium at for å kunne delta i denne studien måtte alle besteforeldre være samisktalende, i genetisk sammenheng, sier den samiske legen Egil Utsi til NRK.

Forskning på DNA-prøver kan vise hvor samenes forfedre levde for over 20 000 år siden – da Norge fortsatt var dekket av is. Det moderne DNA ikke kan fastslå, er når samenes forfedre kom til nordkalotten. Her kan DNA fra gamle skjeletter gi svar.

– Når det er mulig å få tak i slikt autentisk materiale er det en fordel, for vi kan ikke se hele den demografiske historien ut fra DNA hos nålevende personer. Hvis hele befolkningen i et område døde ut eller flyttet for eksempel, slik at befolkningen ble skiftet ut, vil vi ikke kunne se det på annen måte, sier DNA-forsker Kristiina Tambets fra Universitetet i Tartu, Estland.

– Skjelettene blir fakta på bakken?

–Ja, nettopp, sier Tambets.

– Helt nøytralt

Egil Utsi mener slik forskning ikke kan sammenliknes med fortidens primitive raseteorier.

– Dette er helt noe annet. Dette er helt nøytralt. Det forteller bare om menneskets vandring og historie. Ikke noe annet, sier Utsi.

– Jeg tror at vi har fått det spørsmålet til Sametinget, om å forske på samer på identitet, slekt - på det grunnlaget, sier sametingspresident Egil Olli, som fremholder at veldig mange er imot slik forskning.

– Men samtidig er jo sametinget veldig opptatt av avstamning når det gjelder politiske rettigheter?

– Ja, men her tror jeg ikke man bør blande kortene, sier Olli til NRK.