Samiske skjelett kommer hjem

En sommerdag i 1915 slår dr. Johan Brun opp teltet ved Skoltefossen i Neiden. Han er på oppdrag for den kjente forskeren Kristian Emil Schreiner, ved Anatomisk institutt i Oslo.

Målet hans er å grave fram gamle skoltesamiske skjelett, som skal brukes i forskning.

Det som skjer sommerdagen 1915 i Neiden har i ettertid blitt omtalt som uverdig gravplyndring av flere etterfølgere av skoltesamene. Og historien har satt dype spor i det lille samfunnet i Neiden.

For noen år tilbake var diskusjonen stor om de skoltesamiske levningene i det hele tatt skulle bli tilbakeført.

• Les også: - Bring hodeskallene hjem

Motstand i 1915

Men motstanden til utgravingene startet allerede for over 90 år siden. I et brev datert 15.juli 1915 til Schreiner skriver Brun om den lokale motstanden. Han beskriver hvordan en «gammel blind skoltekjerring» lyser en forbandelse på ham for det de driver med.

Men Brun finner til slutt en lokal mann, Andre Jacobi, som gir ham tilgang til flere av skjelettene. Brun betaler 5 kroner per skjelett.

Og slik kunne utgravingen fortsette. Til sammen ble 94 skoltesamiske skjeletter gravd opp, pakket i striesekker, og tatt med sørover – alt i forskningens navn.

• Les også: Vil ha forfedrenes levninger hjem

Betydelig vitenskapelig verdi

I 96 år har de skoltesamiske skjelettene ligget i hyllene til Anatomisk institutt i Oslo.

Til tross for at det ble gjort lite undersøkelser på levningene fra Neiden, mente Universitetet i Oslo i mange år at samlingen hadde betydelig vitenskapelig verdi.

Nå er det bestemt at skjelettene skal tilbakeføres til Finnmark den 25. september i år.

Og før det ble gjort, ble ti tilfeldige C-14-dateringer gjort, som viste at skjelettene ble begravet for 350 til 700 år siden, ifølge avisen Sagat.

• Les også: Landet uten grenser

– En verdig løsning

Aili Keskitalo, den første kvinnelige sametingspresidenten, mener tilbakeleveringen av levningene er gode nyheter.

– Jeg er glad for at saken får en verdig løsning. Disse levningene ble jo fjernet på en måte som vi mener var uverdig, og i en tid da man drev med raseforskning. Det ble gjort uten at tillatelse fra etterlatte og lokalsamfunnet. Jeg vil tro at tilbakeføringen leger en del sår, sier hun.

Men selv om Keskitalo ser på tilbakeføringen som positiv, så er det fortsatt flere museum som oppbevarer samiske levninger. Blant annet i Sverige.

– Jeg håper at det å komme i mål med denne saken kan skape en presedens, og en høyere bevissthet om at slike levninger først og fremst tilhører etterkommere og lokalsamfunnet, sier hun.