Samiske skjelett kommer hjem

I 1915 kjøpte dr. Johan Brun retten til å grave opp samiske skjeletter for 5 kroner per stykk. Formålet med gravåpningen var forskning på folkeforflytninger og rasebiologi. Til høsten skal levningene returneres til Finnmark – etter 96 år.

Johan Bruns team

Johan Bruns team driver utgraving i Neiden.

Foto: Dr. Johan Brun, Tromsø Museum - Universitetsmuseet

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

En sommerdag i 1915 slår dr. Johan Brun opp teltet ved Skoltefossen i Neiden. Han er på oppdrag for den kjente forskeren Kristian Emil Schreiner, ved Anatomisk institutt i Oslo.

Målet hans er å grave fram gamle skoltesamiske skjelett, som skal brukes i forskning.

Det som skjer sommerdagen 1915 i Neiden har i ettertid blitt omtalt som uverdig gravplyndring av flere etterfølgere av skoltesamene. Og historien har satt dype spor i det lille samfunnet i Neiden.

For noen år tilbake var diskusjonen stor om de skoltesamiske levningene i det hele tatt skulle bli tilbakeført.

Skoltesamer i Neiden

Bilde er av skoltesamer i Neiden fra starten av århundret.

Foto: Ellisif Wessel - Varanger museum

Motstand i 1915

Men motstanden til utgravingene startet allerede for over 90 år siden. I et brev datert 15.juli 1915 til Schreiner skriver Brun om den lokale motstanden. Han beskriver hvordan en «gammel blind skoltekjerring» lyser en forbandelse på ham for det de driver med.

Da disse forhandlinger gjenoptoges næste dag vidste det sig, at det ikke gikk på nogen maade. Sava (Nathalie Sava Romanoff, journ. red) havde lyst forbandelse over mig officielt på lappisk og kvænsk.

Dr. Johan Brun / Brev til Kristian Emil Schreiner (15. juni 1915)

Men Brun finner til slutt en lokal mann, Andre Jacobi, som gir ham tilgang til flere av skjelettene. Brun betaler 5 kroner per skjelett.

Aandri forlangte Kr 5 for hvert skelet. Som sagt vi begyndte straks at grave; tog op skolten ved fossen første nat og næste morgen tog vi forsøgsvis et sted udenfor A.J.s ( Aandre Jacobi, journ. red) kjælder og fandt skelet overalt hvor vi grov fandt vi.

Dr. Johan Brun / Brev til Kristian Emil Schreiner (15. juni 1915)

Og slik kunne utgravingen fortsette. Til sammen ble 94 skoltesamiske skjeletter gravd opp, pakket i striesekker, og tatt med sørover – alt i forskningens navn.

Skoltesamer

Utsikt fra andre etasje på Skonkenborg. Den oppkastede stenhaugen viser stedet for en nyvunnen samegrav fra steinalderen, ifølge fotograf Ellisif Wessel. Bildet er datert 20.09.01.

Foto: Ellisif Wessel - Varanger museum

Betydelig vitenskapelig verdi

I 96 år har de skoltesamiske skjelettene ligget i hyllene til Anatomisk institutt i Oslo.

Til tross for at det ble gjort lite undersøkelser på levningene fra Neiden, mente Universitetet i Oslo i mange år at samlingen hadde betydelig vitenskapelig verdi.

Nå er det bestemt at skjelettene skal tilbakeføres til Finnmark den 25. september i år.

Og før det ble gjort, ble ti tilfeldige C-14-dateringer gjort, som viste at skjelettene ble begravet for 350 til 700 år siden, ifølge avisen Sagat.

Video Skoltesamer

Se NRKs innslag fra 2007 om striden rundt de skoltesamiske levningene. Foto: Eskil Mehren.

Aili Keskitalo

Aili Keskitalo

Foto: Sigve Nedredal / NRK

– En verdig løsning

Aili Keskitalo, den første kvinnelige sametingspresidenten, mener tilbakeleveringen av levningene er gode nyheter.

– Jeg er glad for at saken får en verdig løsning. Disse levningene ble jo fjernet på en måte som vi mener var uverdig, og i en tid da man drev med raseforskning. Det ble gjort uten at tillatelse fra etterlatte og lokalsamfunnet. Jeg vil tro at tilbakeføringen leger en del sår, sier hun.

Men selv om Keskitalo ser på tilbakeføringen som positiv, så er det fortsatt flere museum som oppbevarer samiske levninger. Blant annet i Sverige.

– Jeg håper at det å komme i mål med denne saken kan skape en presedens, og en høyere bevissthet om at slike levninger først og fremst tilhører etterkommere og lokalsamfunnet, sier hun.