Hopp til innhold

Omstridt internasjonal lakseavtale vedtatt etter tøff runde i Stortinget

Tirsdag ble avtalen om fiske i Tana vedtatt. Avtalen vil tre i kraft allerede i sommer. Dette har skapt kraftige reaksjoner.

Laks tatt i Tanaelva

OMSTRIDT LAKSEAVTALE: Overfiske av villaksen er grunnen til at avtalen tirsdag ble vedtatt i Stortinget.

Foto: Nils Henrik Måsø

Norge og Finland har i flere år forhandlet om nye fiskeregler for Europas viktigste elv, Tanavassdraget. Den forrige avtalen, har ifølge mange ført til overfiske, og derfor har mange villet ha en mer bærekraftig forvaltning av vassdragets laksestammer. Nå er altså en ny avtale om forvaltning av Tanas mange laksestammer vedtatt.

Stortinget vedtok tirsdag den omstridte avtalen. Avtalen ble i forrige uke godkjent i Finland.

Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø

Stortingsrepresentant Kirsti Bergstø fra Finnmark SV var blant mindretallet på 49 som stemte mot Tana-avtalen i Stortinget. 59 stemte for.

Foto: Carl-Gøran Larsson / NRK

SVs stortingsrepresentant, Kirsti Bergstø, talte i Stortinget i dag og foreslo å forkaste forslaget som ble vedtatt.

– Vi synes ikke avtalen er god nok. Hytteeiere på finsk side får fordeler mens lokale må vike. Det syns jeg er en dårlig forvaltning av laksen. Dette er en avtale som har skapt stor debatt, vært sterkt kritisert og mangler lokal forankring.

– Lyger grovt

Sametingsråd Inger Eline Eriksen er skuffet over avtaleprosessen, og mener at Sametinget og Tanavassdragets

Inger Eline Eriksen i TV-studio

Sametingsråd, Inger Eline Eriksen. :– Vi vil forhøre oss med TF og vurdere hva som blir gjort fremover. Det er selvfølgelig vanskelig, avtalen er vedtatt på både norsk og finsk side, svarer Eriksen.

Foto: Marit Sofie Holmestrand / NRK

Fiskeforvaltning har hatt lav innflytelse over avtalen, og at den ikke tar god nok stilling til samiske rettigheter.

– Vi har ikke fått være med å forme innholdet og er ikke fornøyd med avtalen. De mener vi har vært med på forhandlingene på en skikkelig måte, dette er ikke sant, vi er blitt satt utenfor, påstår Eriksen.

– Det er oppsiktsvekkende at de tør å lyge så grovt om at Sametinget har fått være med på å forme innholdet, mener Eriksen.

Minister: – Kritisk avtale

Norges klima- og miljøminister Vidar Helgesen var veldig tilfreds med at avtalen i formiddag ble vedtatt.

– Vi er i en kritisk situasjonen når det gjelder villaksen i Tana. Det er helt nødvendig å få innstramminger i fiske, samtidig får vi en avtale hvor mer av fiskeressursen havner på norsk side. Den vil gjenopprette bærekraften i villaksbestanden i Tanavassdraget, sier Helgesen.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen under den muntlige spørretimen i Stortinget

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen mener at det ville vært vanskelig å få til en like god avtale dersom Norge gikk inn i nye forhandlinger med Finland om Verdens kanskje viktigste vassdrag for atlantisk villaks.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Helgesen sier at selve avtalen ikke møtte mye motstand i Stortinget, men det gjorde framgangsmåten.

Reagerer på utspillene

Helgesen reagerer på utspillene fra Sametinget og TF.

Han mener de har i høyere grad vært med på å forme innholdet.

– I slutten av 2015 la TF frem viktige premisser og deltok aktivt. Deres forslag la grunnen for fiskereglene. Da var avtalen nesten ferdig. Så skjedde det et skifte i TF ledelsen, og den nye ledelsen inntok en helt ny posisjon, men da var avtalen allerede ferdig forhandlet, forklarer Helgesen.

Helgesen sier at Sametinget og TF har deltatt på syv forhandlingsmøter mellom Finland og Norge og at de har hatt rundt 40 delegasjonsmøter.

Han sier også at alle dokumenter har vært tilgjengelige for dem, og at det har vært muligheter for innspill.

– Vi har også hatt to konsultasjonsmøter med Sametinget, sier Helgesen.

– Nå får vi en avtale som reduserer fisket med cirka en tredjedel og gjør at mer av lakseressursen kommer i norske hender. Det vil bidra til å bygge en god villaksbestand innen 15 år, understreker Helgesen.

Korte nyheter

  • Fosen-rettssaken: Ba om frifinnelse

    I sin avsluttende prosedyre i rettssaken mot Fosen-aksjonistene i Oslo tingrett mandag, la aksjonistenes forsvarer Olaf Halvorsen Rønning ned påstand om at de 13 tiltalte i saken frifinnes.

    I sin prosedyre viste han blant annet til at de tiltalte handlet slik de gjorde fordi de opplevde at det i denne saken ikke fantes alternative ytringsformer for å få sentrale myndigheter til å erkjenne at det pågikk et menneskerettighetsbrudd i Norge, og få myndighetene til å følge opp en enstemmig dom fra Høyesterett.

    – Etter vårt syn er disse handlingene de har foretatt, rettmessige i lys av den retten de har etter Grunnloven og EMK til å ytre seg i fred, sier Rønning.

    Han trakk også fram at folk som har engasjert seg i saken hadde skrevet kronikker, arrangert lovlige demonstrasjoner, holdt appeller og skrevet leserinnlegg.

    Likevel hadde ikke regjeringen fått på plass en løsning som fikk menneskerettighetsbruddet til å opphøre.

    Aktoratet la fram påstand om at Fosen-aksjonistene bør straffes med bøter på 6000 kroner hver, eller fengsel i seks dager.

    12. april forkynnes dommen til de tiltalte.

  • 13 kunstnere fra Nordland får Statens kunstnerstipend

    12.000 kunstnere i alderen 20-80 år søkte om å motta Statens kunstnerstipend. Av dem har 13 fra Nordland fått det gjeve stipendet:

    Kristine Larmo

    Lasse Marhaug (bildet)

    Fredrik Tjærandsen

    Markus Johnsen Thonhaugen:

    Astrid Felicia Ardagh

    Thoralf Fagertun Karoline

    Una Moen

    Marianne Lauritsen

    Truls Krane Meby

    Cathinka Mæhlum

    Pernille Øiesvold Øien

    Marie Kristine Skogvang-Stork

    Mia Tian Stenbro

    Utvalgsleder i Statens kunstnerstipend, Arnfinn Bjerkestrand, forteller at det var hard konkurranse for å motta stipend.

    – Vi har 120 representantar i 23 komitear som har vurdert søknadene. De har gjort tøffe prioriteringer og svært mange kvalifiserte søkerere får avslag.

    Lasse Marhaug
    Foto: Presse