NRK Meny
Normal

Krever nye lakseforhandlinger

Stortingsrepresentanter synes at den nye Tana-avtalen er så dårlig at Stortinget bør kreve nye forhandlinger, eventuelt å si opp avtalen med Finland.

Tanaelva - båt og fluefiskere

FÅR NYE RETTIGHETER: Finske hytteeiere med selveiertomt, som ikke er fastboende ved Tanavassdraget, vil få utvidede fiskerettigheter mens lokalbefolkningen må tåle sterke begrensninger dersom fremforhandlet avtale vedtas.

Foto: Eilif Aslaksen / NRK

Onsdag fremmet stortingsrepresentantene Kåre Simensen (Ap), Marit Arnstad (Sp), Kirsti Bergstø (SV) og Torgeir Knag Fylkesnes et representantforslag (dokument 8-forslag) om ny lakseavtale med Finland.

De mener at reforhandlingene bør skje i samarbeid med den lokale lakseforvaltningen.

Bakgrunnen for forslaget er den nylig framforhandlede avtalen mellom den norske og den finske regjeringen om laksefiske i Tanavassdraget, som ble undertegnet 30. september 2016.

Stortingsrepresentantene viser til at det i høringsrunden er framkommet unison motstand mot avtalen blant dem som berøres av den. Regjeringen mener imidlertid at den nye avtalen bør gjøres gjeldende fra 2017.

– Dette tyder på at regjeringen ikke har tatt høringsinstansene på alvor, og det er derfor behov for at Stortinget behandler saken, mener de fire stortingspolitikerne.

Stadig mer turistfiske

Kåre Simensen

FORSLAGSSTILLER: Det var Kåre Simensen i Arbeiderpartiet som på vegne av de fire stortingsrepresentantene la fram forslaget om reforhandlinger av overenskomsten for Tanavassdraget

Foto: Finnmark Arbeiderparti

Den nåværende avtalen er fra 1990. Ifølge Klima- og miljødepartementet har den over tid lagt grunnlaget for et høyt fiskepress på laksebestandene.

– Den har også resultert i en omfattende fisketurisme som er til hinder for lokalbefolkningens tilgang til fiske. Den nåværende forvaltningen er dermed svært problematisk, skriver departementet 29. september i år.

Stortingsrepresentantene fra Ap, Sp og SV mener at utviklingen i lokalbefolkningens disfavør begynte allerede på 1970-tallet.

Siden da har følgende skjedd, mener de:

  • Det er solgt mer enn én million døgnfiskekort på finsk side. De finske turistene har i den samme perioden tatt minimum en million kilo laks.
  • Lokalbefolkningens tradisjonelle garnfiske er blitt kuttet med 25 prosent, og på norsk side har den samme gruppen i tillegg frivillig redusert sitt fiske med om lag 70 prosent.
  • Sjølaksefisket er systematiske blitt utsatt for sterke kutt.

Hevder at avtalen er lovstridig

Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) og Sametinget hevder at de har vært utelukket fra sluttforhandlingene om ny overenskomst, og disse er blitt gjennomført i hemmelighet av embetsmenn fra Norge og Finland.

– Dette er i strid med de føringer som Stortinget har lagt, mener stortingsrepresentantene fra Ap, Sp og SV.

De viser til at forvaltningen av Tanavassdraget ble i 2011 overført fra staten til TF.

Også Tanaloven (ekstern lenke) sier at forhandlingene med Finland skal skje i samråd med TF og Sametinget.

– Et blindspor

Den nye Tana-avtalen har som mål å begrense fisketrykket i Tanavassdraget, samtidig som finske hytteeiere får større fiskerettigheter.

– Det er ingen realisme å få med lokalbefolkningen på nye reguleringer, samtidig som man slipper til et betydelig antall nye fiskere som ikke er bosatt her, mener stortingspolitikerne.

Ifølge dem vil det være et prinsipielt blindspor å gå med på at finsk eiendomslovgivning skal bidra til å øke fiskepresset i vassdraget gjennom at gruppen finske hytteeiere også gis rett til å drive fiske på norsk side av grenselinjen.

De er også sterkt kritiske til å gi økt finsk innflytelse over norsk sjølaksefiske.