Hopp til innhold

NSR og naturvernere mellomfornøyd med Regjeringsplattformen

Sametingets største parti og naturvernere ser mye bra i Hurdalsplattformen.

Støre og Vedum legger frem Hurdalsplattformen

REGJERINGSPARTNERE: Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum (Sp) møtte pressen i dag. Der fortalte de om den nye regjeringens politikk.

Foto: Torstein Bøe / NTB

– Plattformen er så svak på samenes rettigheter. Høyesterettsdommen om vindkraft i Fosen har vist oss denne uken at det ikke nytter å ignorere at samene har rettigheter. Så dette saksfeltet kommer nok fort på regjeringens bord, sier NSR-leder Runar Myrnes Balto.

Runar Myrnes Balto

MELLOMFORNØYD: Runar Myrnes Balto (NSR).

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Påtroppende sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) ser med optimisme på flere deler av Hurdalsplattformen.

Silje Karine Muotka (Norske Samers Riksforbund)

HAR FORVENTNINGER: Påtroppende sametingspresident Silje Karine Muotka.

Foto: Hanne Wilhelms / NRK

– Vi er blant annet glade for at den nye regjeringen lover en revidering av reindriftsloven og økte bevilgninger til Sametinget. Dette er skrikende behov som vi har påpekt lenge, sier Muotka.

Myrnes Balto sier at hvis de gode løftene følges opp så kan dette bli bra.

– Lovnadene den nye regjeringen nå kommer med til det samiske samfunnet, må følges opp med skikkelige satsinger i statsbudsjettene. Vi jubler ikke før lovnadene er levert. Første test blir statsbudsjettet for neste år, sier NSR-lederen.

– Et steg i riktig retning

I regjeringsplattformen åpner Ap og Sp for bruk av sjødeponi fra gruver.

Natur og Ungdom mener likevel at plattformen er et steg i riktig retning for å redde Repparfjord og Førdefjorden.

Der har gruveprosjektene allerede fått tillatelse til sjødeponi.

Therese Hugstmyr Woie

DELVIS FORNØYD: Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.  

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Grunnen for Natur og Ungdoms optimisme er blant annet punktet «Redusere avfallet fra gruver gjennom strengere krav til ressursutnyttelse og tilbakefylling».

– Dette er et kjempeviktig punkt. Vi og AUF har jobbet lenge med denne saken. Når den nye regjeringen har mål om å redusere avfallet fra gruver, forventer vi at det må innebære en ny behandling av tillatelsene. Der har det ikke blitt stilt krav om å utnytte overskuddsmassene. Å dumpe alt gruveavfallet i en fjord er vel det motsatte av høy ressursutnyttelse, sier Therese Hugstmyr Woie, leder i Natur og Ungdom.

Urfolk

Den nye regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet har skrevet et dokument, der grunnlaget for politikken deres beskrives.

Den såkalte Hurdalsplattformen er på 83 sider. Et eget punkt beskriver regjeringens urfolkspolitikk:

Staten Norge er etablert på territoriet til to folk: nordmenn og samer. Norge skal være et foregangsland når det gjelder urfolks rettigheter.

Regjeringen vil sikre gode rammevilkår for samiske språk, kultur, næringsliv og samfunnsliv.

Norsk og samisk språk og de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romanes og romani som Norge har ansvar for, utgjør rammen for kulturuttrykk i det norske samfunnet.

Sametinget, Sámediggi

Regjeringen vil ha et sterkt folkevalgt organ for samene.

Foto: Dan Robert Larsen / NRK

Et sterkt folkevalgt organ i Sametinget er viktig for den demokratiske posisjonen til urfolk nasjonalt og for å løfte spørsmål som berører urfolk, i internasjonale fora.

Sametinget må tilføres tilstrekkelige ressurser for å ivareta denne rollen. Kommunene har en avgjørende rolle i å utvikle de samiske samfunnene.

Regjeringen vil:

  • Gjennomføre et krafttak for samiske språk og et nasjonalt samisk kulturløft.
  • Bidra til å utdanne flere samisktalende lærere, førskolelærere og helsearbeidere og sikre nok samiske læremidler av tilfredsstillende kvalitet.
  • Øke antallet samiske barnehageplasser.
  • Jobbe for å styrke barnehustilbud for samiske barn.
  • Føre en aktiv språkpolitikk som gjør at norsk eller samisk forblir det foretrukne språket i alle deler av norsk samfunnsliv.
  • Sikre at arbeidet med kvensk språk og kultur har gode rammevilkår.
  • Forbedre etablerte refusjonsordninger og etablere nye ordninger til kommunene for å styrke samisk språkopplæring og øke antall språkbærere.
  • Sikre at de eksisterende rettighetene til fiske i sjøsamiske områder er reelle.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK