Da Trygve møtte totaliteten

Det politiske startskuddet for Støre-regjeringen er hamret ned på 80 A4-ark. Ap og Sp har blitt enige om åtte hovedutfordringer for Norge de fire neste årene. Arbeidsliv, distrikt og klima er de tre første på lista.

Ap har møtt Sp. Vedum har møtt Støre. Sp-valgkampen har møtt virkeligheten.

Og snart skal regjeringen møte den klimaradikale og fordelingsradikale røsten som roper på mer.

• LES OGSÅ: Her er den nye regjeringens politikk

Sp-valgkampen møter virkeligheten

Det har vært fascinerende å følge Trygve Slagsvold Vedums vei fra å overta et skadeskutt og splittet parti rundt sperregrensen, til å bikke 20-tallet på målingene. Han har på kort tid, men med systematisk presisjon tatt eierskap til en repetitiv fortelling om avmakt, sentralisering og distriktsopprør. På saksfelt etter saksfelt.

Det har bygd engasjement, suksess og fallhøyde.

Derfor var det ham som nok fikk flest spørsmål på pressekonferansen.

Derfor var det alt han ikke hadde fått gjennomslag på, som var det iøynefallende:

• Ullevaal sykehus blir nedlagt.
• Andøya-samfunnet får et næringsfond, ikke en flybase
• EØS-avtalen skal ligge til grunn
• Stortinget skal ikke vedta Viken-oppløsning
• Tidligere småkommuner skal ikke få ha folkeavstemninger om skilsmisser etter tvangssammenslåing

Når valgløftene skal spikres til konkret, gjennomførbar, helhetlig politikk, har Sp måtte gi seg på ting som har virket så enkelt å løse når man har hørt på historien deres i valgkampen.

Sp har snakket til hjertet, for noen velgere er resultatet et slag i magen.

Vedum har samtidig sikret gratis ferger til en rekke øyboere, 20 nye politiposter, utdanningstilbud på Nesna, utflytting av statlige arbeidsplasser og en rekke viktige distriktspolitiske gjennomslag som ikke ville kommet uten Sp rundt forhandlingsbordet.

• LES OGSÅ: Lysbakken: – For mye grått og for lite rødt og grønt

Trygve møtte totaliteten

– Dette er en ny retning, det er summen av alt som skal snu trenden, svarte Vedum på et spørsmål om hva som skulle dempe distriktsopprør landet rundt.

Her er vi ved kjernen til Senterpartiets utfordring de fire neste årene: Kan totaliteten og helheten skape troverdige resultater og tilstrekkelig begeistring?

Å snu sentralisering og urbanisering er en krevende politisk målsetting. For Sp-velgernes del, er det ikke helt målbart hva de må si seg fornøyd med.

Støre møtte Vedum

Totaliteten i denne plattformen er skrevet langs Arbeiderpartiets grunnmelodi og holdning, ispedd Sp-gjennomslag og nye fellesløsninger.

Det gjør den i flere passasjer kledelig kjedelig. Ikke overraskende, ikke dyr, ofte ikke så konkret. Det meste fremstår økonomisk ansvarlig, mye skal utredes eller vurderes.

Ap oppfyller i det vesentligste sin 100-dagers plan.

• Abortnemndene skal utredes, ikke fjernes.
• Det blir ikke forbud mot innleie av vikarer som fortrenger faste ansettelser.
• Det blir ikke fem timer gratis kjernetid i skolefritidsordningen, det skal innføres gradvis.

Det viktigste for Ap er at olje- og klimapolitikken i stort er i tråd med Aps program. Hverken mer eller mindre.

Derfor synes SV den er for dårlig. Derfor er Ap fornøyd med at det blir 55 prosent utslippskutt innen 2030, mer enn Sps minstekrav.

Ap gjorde betydelige endringer i sitt 2017-program som ble vedtatt i vår. Programmet var grønnere og mer distriktsvennlig. Ap møtte virkeligheten da de jobbet med partiprogrammet. Sp møter virkeligheten nå.

Klimapolitikken og skattepolitikken, selve hovedbegrunnelsens for at SV ikke er med i denne regjeringen, blir det mest konfliktfylte rundt denne regjeringen.

Begge deler kombineres i en slags høyere enhet i spørsmålet om drivstoffpriser. Det blir bikkjeslagsmål for åpen scene om Co₂-avgift, drivstoffpriser og hvem som skal skjermes for økning.

Ap og Sp er dessuten enige om at det samlede skatte- og avgiftsnivået skal være uendret. Det i en tid hvor klimabegrunnede avgifter er nødt til å øke.

Plattformen er i det minste bensin på bålet for klimaopposisjonen på Stortinget og i storsamfunnet.

Begge har selvtillit

Det som er verdt å notere seg når man ser forhandlingsresultatet er at begge partier har avgjørende selvtillit. Vedum vet at Andøya-samfunnet vil rase. Ap vet at klimakritikken kommer.

Selv om begge partilederne nok skulle sett høyere valgresultat ved inngangen til en periode i mindretall, viser forhandlingsresultatet at særlig Sp tør å møte velgerne selv med noen påførte nederlag. Fordi de tror på totaliteten.

Men det er ikke det å lage regjeringsplattform som er vanskelig. Det er ikke å skape entusiasme rundt finslipte gjennomslag som er vanskelig.

Det vanskelige er alle de uventede krisene, alle budsjettkampene og all hverdagspolitikken.

Selvtilliten får kjørt seg i møte med alle dagene som kommer etterpå.

LES OGSÅ: NRK har fått bekreftet at følgende statsråder skal inn i Støres regjering.