Hopp til innhold

Mikkel Gaup: – På tide med en film om «koftepolitiet»

Oppgjør med fordommer og identitetskrise er noe av det filmen byr på.

Mikkel Gaup

ALTAKOFTE: Skuespiller Mikkel Gaup er iført Alta-kofte i filmen «Koftepolitiet». Han har vokst opp i Alta og har slekt fra Kautokeino.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Kjør kamera! Vær så god. (....) Kutt! Takk! Tilbake til start.

I Sofienbergparken på Grünerløkka, midt i tjukkeste Oslo, er de i full gang med filmopptak.

Kortfilmen «Koftepolitiet» er en identitetssatire om tre samer som kommer til hovedstaden. De har hver sin oppfatning av hvordan man kan bruke gákti – samekofta.

På samme måte som mange frykter «bunadspolitiet» på 17. mai, har noen også sterke meninger om hvordan man skal kle seg i kofte.

Flere har opplevd å sitte med hjertet i halsen i kirken under bryllup eller konfirmasjon.

Blikk og lavmælt mumling røper at det er noe ved påkledningen som «koftepolitiet» ikke liker.

Innspilling av filmen «Koftepolitiet»

FILMINNSPILLING: Kameratene fra nord møtes i parken. De to andre er ikke helt bekvem med at tredjemann sprader rundt i kofte.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Jeans og hvite sko

Mikkel Gaup (52) spiller en av hovedrollene i filmen. Undervegs har han også fått noen aha-opplevelser.

Mikkel Gaup

JEANS OG HVITE SKO: Samisk kofte med jeans og hvite sko. Mikkel Gaup mener dette må være greit.

Foto: Mette Ballovara / NRK

– Jeg har møtt meg selv i døra. Det gjelder spørsmål som hvem som kan få bruke kofte, og hva man kan ha på seg sammen med kofta, sier han.

Samfunnet er i konstant endring. Da bør det være rom for å bruke kofta på flere måter, mener han.

– I en av scenene i filmen får jeg tyn av mine kamerater fordi jeg bruker jeans, og hvite sko til kofta. Det mener mange er helt uhørt. Men jeg tenker at det faktisk må være lov, gliser Gaup.

Kulturkrasj

Med humor skal filmen skape en bevissthet om hvordan samer og majoritetsbefolkningen definerer en same.

Egil Pedersen.

HÅPER PÅ TIFF: Regissør Egil Pedersen er fra Tana, men bor nå i Jessheim. Han håper at filmen kan vises på Tromsø Internasjonale filmfestival i 2022.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Det forteller regissør og manusforfatter Egil Pedersen (43).

I tillegg til sterke meninger om koftebruk, er de tre innflytterne også spent på hvordan møtet med søringene blir.

– De ender opp med å møte noen Oslo-folk som er enda mer opptatt av hva som er rett måte å være same på. Det blir kulturkrasj, sier han med et lurt smil.

Hvem er det som vet hva som er rett måte å være same på?

– Det er flere av samene og flere av Oslo folkene som har sterke meninger om hva som er rett måte. Så alle har rett måte, forklarer han.

Det er bratt læringskurve for enkelte av karakterene i filmen.

– Noen møter seg selv i døra. Og noen har kanskje litt for sterke meninger uten å vite for mye, forteller Pedersen.

Skuespillere og regissør i filmen "Koftepolitiet". 
Fra venstre: Iŋgor Ánte Áilu Gaup, Mikkel Gaup, Sverre Porsanger og Egil Pedersen (regissør).

STJERNEGALLERI: Tre av veteranene innen samisk film og teater er med i kortfilmen. Fra venstre: Iŋgor Ánte Áilu Gaup, Mikkel Gaup og Sverre Porsanger. Her står de sammen med regissør Egil Pedersen.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Viktig oppgjør

Mikkel Gaup er glad for at filmen lages.

Han synes det er på høy tid å ta et oppgjør med dette fenomenet.

– I tillegg til koftepolitiet har vi joikepolitiet og språkpolitiet, for å nevne noen. Det er jo snart et politi for alt, sier han.

Også Fred Buljo i Keiino har «møtt» koftepolitiet.

«Da vi var med i Norske Talenter for ti år siden og stilte opp i dongeribukse, skatesko og kofte, fikk jeg noen bemerkninger på det. Folk sa man ikke skulle «ødelegge» kofta på den måten.»

Det fortalte han i et intervju med Dagbladet i 2019 (ekstern lenke).

Duolva Duottar Studio Sámis

KEINO-FRED OM KOFTEPOLITI: Fred Buljo har også fått sin dose med koftepolitiet. Her er han på scenen med artistkolleger i rapgruppa «Duolva Duottar».

Foto: NRK

Selv om det er viktig å ta debatten rundt koftebruk, vil han også videreføre tradisjonell bruk av kofta, forsikrer Mikkel Gaup.

– Vi skal fortsatt ta vare på gamle koftetradisjoner. Men det er ikke helt feil å kle seg slik heller, sier han og ser fornøyd ned på sine hvite sko.

Innspilling av kortfilmen «Koftepolitiet» i Sofienbergparken.

SOFIENBERGPARKEN: Filminnspilling i en av Grünerløkkas populære parker. Kortfilmen «Koftepolitiet» er finansiert av Sametinget, Internasjonalt samisk filminstitutt og Norsk filminstitutt.

Foto: Mette Ballovara / NRK

Korte nyheter

  • Eai vel báhtareaddjit Stuorravuovddi bokte

    Dássái eai leat vel boahtán báhtareaddjit dahje migránttat Stuorravuovddi bokte Ruoššas Norgii.

    Gávcci jagi dassái bođii njuolggadusrievdadus ja dárkileappot teaksta, mii sáhttá dagahit ahte eai oppanassiige boađe.

    Nansen instituhta seniorduŧki Arild Moe navdá, ahte Ruošša ii háliit olgoriikalaččaid johtit guovllus gos sis leat olu militeara čiegusvuođat.

  • Álbmotválljejuvvon politihkkárat Fovse-ášši birra

    NRK čálii gieskat ahte Norgga Duopmársearvvi mielas lea ráđđehus atnán beare guhkes áiggi čuovvolit Fovse-duomu, ja sii ballet ahte dat sáhttá čuohcat luohttámuššii riektestáhtii.

    NRK lea jearran maid politihkalaš bellodagat Stuoradikkis oaivvildit duopmáriid vuorjašumi birra.

    – Mii vuordit ahte ráđđehus boahtá Stuorradiggái ja čilge movt sii háliidit sihkkarastit ahte olmmošvuoigatvuođat doahttaluvvojit Fovse-áššis, ja ahte jođánit gávdnet čovdosa, dadjá Ingvild Wetrhus Thorsvik, Gurutbellodaga stuorradiggeáirras.

    Stáhtaministtar vástida Duopmársearvái ahte Oljo- ja energiijadepartemeanttas lei árrat oktavuohta bieggafápmofitnodagaiguin ja boazodoaluin, muhto ovddasvástádus sihkkarastit boazodoalu vuoigatvuođaid lea stáhta duohken.

    – Mun sáhtán dáhkidit ahte mu ráđđehus dahká dan maid sáhttit gávdnat čovdosa dán hui váttes áššái, dadjá stáhtaministtar Jonas Gahr Støre (Bb) reivvestis.

    – Lea áibbas dohkketmeahttun ahte ráđđehus guokte jagi maŋŋel duomu ii leat vel fuolahan ahte olmmošvuoigatvuođarihkkumat loahpahuvvojit, lohká Lars Haltbrekken, Sosialisttalaš gurutbellodaga stuorradiggeáirras.

    – Áigegeavaheapmi lea šaddagoahtán stuora noađđin dán áššis, ja Ovddádusbellodat vuordá ahte ráđđehus jođánit buktá čovdosa, dadjá Terje Halleland, Ovddádusbellodaga energiijapolitihkalaš ovddasteaddji.


    NRK lea maid jearran nuoraidbellodagain maid sii oaivvildit Fovse-ášši birra.
    – Dál lea badjeláiggis ahte ráđđehus, gulahaladettiin guoskevaš boazodolliiguin, njulge boasttuvuođa riektan, dadjá AUF:s nubbijođiheaddji, Gaute Skjervø.

    – Jus šaddá presedeansan ahte eat čuovvul Alimusrievtti duomuid, de álgit mii sulastahttit riikkaid maiguin mii eat liiko buohtastahttit iežamet, dadjá Synnøve Kronen Snyen, Sosialisttalaš Nuoraid jođiheaddji.

    Loga bellodagaid vástádusaid áššis.

    Jonas Gahr Støre i Dubai
    Foto: Truls Antonsen / NRK
  • Viejega har fått akseptert bud på barnehagebygg

    Bygget der den lulesamiske barnehagen Viejega mánájgárdde holder til på Drag i Hamarøy, har vært til salgs i drøyt en måned. Nå er det klart at Viejega AS blir eieren av bygget, etter at de har fått akseptert bud på barnehagebygget.

    – Vi er fornøyd med å ha sikret eierskapet til bygget for videreføring av vårt tilbud som lulesamisk barnehage. Det gir forutsigbarhet fremover for planlegging og gjennomføring av det daglige språkarbeidet, sier styreleder Jørgen Kintel til NordSalten avis.

    Kintel ønsker ikke å uttale seg om kjøpesum til avisa, men sier at alt er lånefinansiert.

    Bygget ble ferdigbygd og tatt i bruk oktober 2020, og har vært eid av Husbanken etter at barnehagen Vuonak mánájåroj i stiftelsen Árran ble konkurs i juni 2022.

    Viejega AS ble etablert av foreldregruppa i barnehagen, og har drevet barnehage i samme bygg siden oktober 2022.

    Det var NordMegler AS som bisto Husbanken i forbindelse med salget av eiendommen på Hamnes på Drag.

    Styret i den lulesamiske barnehagen har tidligere uttalt at når de startet opp, var de full av ideer og at det er masse ting de har lyst til å komme i gang med. Med usikkerheten om eiendomsforholdene avklart er det grunn til å tro at styret nå kan konsentrere seg mer om faglig utvikling av barnehagen, skriver NordSalten avis.

    Lulesamisk barnehage Viejega
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK