Var redd for å ikke bli akseptert som same – overvant frykten

Flere står frem som stolte samer. En av disse er tromsøkvinnen Cecilie Georgsen.

Cecilie Georgsen i Loppakofta

LOPPAKOFTA: Cecilie Georgsen har på seg Loppakofta, som tilhører Alta, Kvænangen og Loppa-området.

Foto: Privat

Cecilie Georgsen (33) tok på seg kofta for første gang på den samiske nasjonaldagen i fjor.

Da kjente hun på frykten for å få slengt stygge kommentarer etter seg.

– Jeg kjente jeg var litt nervøs for hva folk skulle si da jeg skulle gå med den, at jeg skulle bli hetset på grunn av kofta.

Samtidig fryktet hun også å ikke bli akseptert som same.

– Den eldre generasjonen samer er veldig opptatt av at en skal kunne snakke samisk og historien.

Cecilie kan ingen av delene.

– Men det gikk veldig fint.

Rekordmange i valgmanntallet

Cecilie er født og oppvokst i Tromsø.

– Det var litt vanskelig å identifisere seg med det å skulle være samisk, sier hun.

Cecilie Georgsen

FORSKET: Cecilie Georgsen forsket på slekta si på nett. Der fant hun røtter i Kautokeino.

Foto: Privat

Men etter hvert bestilte hun seg kofte og meldte seg inn i Sametingets valgmanntall.

Det er det mange som gjør. Aldri før har det vært flere i Sametingets valgmanntall. Og nettopp hjembyen til Cecilie, Tromsø, troner på toppen med flest personer i valgmanntallet.

Professor i urfolksstudier, Torjer Olsen tror den viktigste årsaken til økningen er den langvarige samiske kampen for anerkjennelse og rettigheter.

Torjer Olsen

PROFESSOR: Torjer Olsen er professor i urfolksstudier i senter for samiske studier ved UiT, Norges arktiske universitet.

Foto: forskning.no

– I det norske samfunnet er kunnskapsnivået når det gjelder samisk samfunn og tilstedeværelse i ferd med å øke.

– I de samiske samfunnene er aksepten økende for at det er et samisk mangfold, for at det er flere måter å være samisk på, sier Olsen.

Fant slekt fra Kautokeino

For fire år siden ble Georgsen interessert i å finne ut hvem hun egentlig er, og så nærmere på sitt slektstre.

– Jeg ble nysgjerrig på min fars side av familien.

Hun visste veldig lite om sin familie, men ved hjelp av slektsforskning på nett har hun fått mye kunnskap.

Hun fant informasjon om forfedre helt tilbake til 1700-tallet. De var fra Kautokeino.

Cecilie Georgsen i Loppakofta

Cecilie Georgsen er frisør, og daglig leder i salongen «Frost» i Tromsø.

Foto: Privat

Cecilies onkel, Ivar Georgsen (69) har alltid vært åpen om sin sjøsamiske identitet. Men noen i familien nekter fremdeles for sin samiske identitet.

Vedkommende det er snakk om vokste opp under fornorskninga, og fornekter fremdeles sin samiske identitet.

– Men av og til forglemmer denne personen seg. Personen har faktisk snakket samisk til meg også, sier Cecilie.

Syr kofte til samer som står frem

Da Cecilie bestemte seg for å skaffe kofte, var det syerske Torill Kaino som påtok seg oppdraget.

Det var lett for Cecilie å snakke med Kaino, som også har opplevd fornorskning.

Syerske Torill Kaino i Loppakofta

FULLTIDSSYERSKE: Kaino er syerske på fulltid, og anslår at hun syr rundt 40–50 kofter i året, og størst pågang er det på Loppakofta.

Foto: Privat

De fleste koftene Kaino syr, er til folk som nylig har oppdaget at de er samer.

Kaino forteller om mennesker som opplever stor motstand innad i familien når de fremmer ønsket om å skaffe seg kofte, spesielt i sjøsamiske distrikt.

– De sterkeste historiene får jeg når jeg avleverer kofta personlig. Ofte helt uten ord, men med tårer på kinnene, hvisker de takk, forteller Kaino.