Hopp til innhold

Studentleder: – Koftedagen synliggjør samene

I 2014 arrangerte oppfinnsomme samiske ungdommer den første koftedagen. Fem år senere kan det slås fast at dagen er en suksess.

Gáktebeaivi, koftedagen i Tromsø, UiT

KOFTEBUKETT: Noen av de koftekledde samiske studentene ved UiT samlet til fotografering. Studentleder Leif Henrik Halvari er nummer fire fra venstre.

Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

Leif Henrik Halvari

Studentleder Leif Henrik Halvari.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Oppslutningen om koftedagen ser ut til å øke for hvert år. I dag var 20 koftekledde med på felleslunsjen vår og det er veldig bra, sier leder Leif Henrik Halvari i Samisk studentforening i Nord-Norge.

Han betegner koftedagen som en suksess.

– Denne dagen gir oss samiske studenter grunn til å ta på oss kofte i hverdagen. Det er bra at vi har flere dager i tillegg til samenes nasjonaldag, sier Halvari.

– Koftedagen er viktig

Den nasjonale koftedagen ble første gang markert 10. april 2014. Det var den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh som innførte koftedagen for å hedre den tradisjonelle samiske bekledningen.

Anna Linnea Fjellheim Varsi

Anna Linnea Fjellheim Varsi.

Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

Anna Linnea Fjellheim Varsi fra Røros sier at koftedagen er viktig for henne.

– Vi må bidra alle sammen for å vise at vi er her. Vi befinner oss i en by, der kanskje mange ikke har sett samer før. Derfor er det viktig at vi tar på oss kofta og er stolte over den vi er, sier Varsi.

Den unge sørsamen sier at hun bruker det samiske festplagget ganske ofte.

– Her er det mange samiske arrangementer i regi av studentforeningen. Jeg ser også at koftedagen bare blir større og større, sier hun.

– Slengbemerkninger

Halvari sier at det ikke alltid er like lett å være same og å ha kofte på seg.

Stina Lillian Eira Hætta

Stina Lillian Eira Hætta.

Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

– Når man er ute i byen så kan en titt og ofte høre folk som sier stygge ting og kommer med slengbemerkninger. Koftedagen er med på å gjøre kofta mer vanlig for ikke-samer, sier Halvari.

Stina Lillian Eira Hætta er helt enig.

– Jeg er fra Kautokeino. Der står kofta sterkt og er helt vanlig, men jeg tror det må være inspirerende for samer fra steder der kofta står svakere å ha en slik dag, mener Stina Lillian Eira Hætta.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK