Hopp til innhold

Studentleder: – Koftedagen synliggjør samene

I 2014 arrangerte oppfinnsomme samiske ungdommer den første koftedagen. Fem år senere kan det slås fast at dagen er en suksess.

Gáktebeaivi, koftedagen i Tromsø, UiT

KOFTEBUKETT: Noen av de koftekledde samiske studentene ved UiT samlet til fotografering. Studentleder Leif Henrik Halvari er nummer fire fra venstre.

Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

Leif Henrik Halvari

Studentleder Leif Henrik Halvari.

Foto: Samuel Frode Grønmo / NRK

– Oppslutningen om koftedagen ser ut til å øke for hvert år. I dag var 20 koftekledde med på felleslunsjen vår og det er veldig bra, sier leder Leif Henrik Halvari i Samisk studentforening i Nord-Norge.

Han betegner koftedagen som en suksess.

– Denne dagen gir oss samiske studenter grunn til å ta på oss kofte i hverdagen. Det er bra at vi har flere dager i tillegg til samenes nasjonaldag, sier Halvari.

– Koftedagen er viktig

Den nasjonale koftedagen ble første gang markert 10. april 2014. Det var den samiske ungdomsorganisasjonen Noereh som innførte koftedagen for å hedre den tradisjonelle samiske bekledningen.

Anna Linnea Fjellheim Varsi

Anna Linnea Fjellheim Varsi.

Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

Anna Linnea Fjellheim Varsi fra Røros sier at koftedagen er viktig for henne.

– Vi må bidra alle sammen for å vise at vi er her. Vi befinner oss i en by, der kanskje mange ikke har sett samer før. Derfor er det viktig at vi tar på oss kofta og er stolte over den vi er, sier Varsi.

Den unge sørsamen sier at hun bruker det samiske festplagget ganske ofte.

– Her er det mange samiske arrangementer i regi av studentforeningen. Jeg ser også at koftedagen bare blir større og større, sier hun.

– Slengbemerkninger

Halvari sier at det ikke alltid er like lett å være same og å ha kofte på seg.

Stina Lillian Eira Hætta

Stina Lillian Eira Hætta.

Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK

– Når man er ute i byen så kan en titt og ofte høre folk som sier stygge ting og kommer med slengbemerkninger. Koftedagen er med på å gjøre kofta mer vanlig for ikke-samer, sier Halvari.

Stina Lillian Eira Hætta er helt enig.

– Jeg er fra Kautokeino. Der står kofta sterkt og er helt vanlig, men jeg tror det må være inspirerende for samer fra steder der kofta står svakere å ha en slik dag, mener Stina Lillian Eira Hætta.

Korte nyheter

  • Savnet person i fjellene i Jokkmokk

    En eldre person skal være savnet i fjellene i Jokkmokk kommune i Sverige, skriver SVT Sameradioen på deres hjemmesider. 68-åringen forlot Vaisaluokta i Jokkmokk kommune i Sverige forrige torsdag og skulle etter planen gå ned i Hellmobotn i Hamarøy kommune i Nordland. På bakgrunn av at personen verken har kommet frem eller hørt av seg til noen, etterlyses han derfor nå i sosiale medier. Sameradioen skriver at de ikke har fått bekreftet om det er startet søk av personen fra politiets side på svensk side. Politiet i Norge sier til NRK at de har mottatt informasjon om at en person skal være savnet, men at de ikke er involvert i saken og ikke kan bekrefte om det pågår søk etter vedkommende. NRK har ikke lyktes å fått tak i politiet i Sverige.

  • Kristin Harila vuot gorŋgnen várrečohkkáide

    Finnmárkolaš Kristin Harila lea dál fitnán 11 daid 14 plánejuvvon várrečohkaide. Bearjadaga ija miel joavddái son Gasherbrum I (8080 moh) čohkii. Golbma beaivvi ovdal, borgemánu 8. Beaivvi gorŋgnii son gis Gasherbrum II (8034 moh). Várit leaba máilmmi 11. ja 13. Stuorámus várit. Harila aiggošii fitnát buot máilmmi váriin mat leat badjel 8000 mehter, ja ulbmil livčče dahkat dan guđá mánus ja guđa beaivvis.

  • SMAILI er månedens Urbi for juli

    Det er ikke så vanlig at artister gir ut musikk i juli. De er mer fokusert på festivalene.

    Likevel har samiske artister, som SMAILI, Agnete Saba og Cazoo, gitt ut låter som var i sterk konkurranse i juli.

    Til slutt fikk SMAILI tittelen som månedens Urbi med sin coverversjon av Rihannas «Rude Boy», rett foran nesen på Agnete og Cazoo.

    SMAILI er karasjokjenta Aili Kathrine Wergeland Teigmos DJ navn, som hun har begynt å bruke når hun gir ut coversanger.

    På Márkomeanno festivalen forteller hun til NRK Sápmi at hun koser seg med å lage coverlåter og at det er en del av hennes natur.

    – Det er sånn jeg startet, forteller hun.

    Videre forteller hun at det er en kunstnerisk frihet, fordi man mister litt av den kritiske røsten inni seg som sier «Nå må sangen være perfekt».

    – Den er allerede perfekt. Du må bare uttrykke deg, sier hun.

    Hør den nyeste musikken fra Sápmi på New Music Sápmi lista på Spotify.

    Aili sitter på scenen på Markomeanno iført sceneantrekk med sølje.
    Foto: Kolbjørn Norvang / NRK