Hopp til innhold

Marte visste ikke at hun er same

Marte Fredly-Steen i Bodø (23) har et dilemma. Tør hun å kle på seg kofta på samenes nasjonaldag?

Tirsdag 6. februar er det storstilt feiring av samenes nasjonaldag landet rundt.

En gledens dag.

Tusenvis av samer kler seg i kofta med største stolthet og selvfølge. Men slik er det ikke for alle.

Det er lørdag, og bare tre dager igjen til den store dagen. Marte Fredly-Steen, som i høst flyttet til Bodø hvor hun studerer journalistikk, stresser spesielt med å finne ut av én ting.

Sommeren 2017, en av de første gangene hun hadde på seg kofta i offentlighet, fikk hun et blikk og en kommentar som satte henne helt ut.

Dette er en flere grunner til at hun nå er i tvil.

Skal hun våge seg å kle på seg kofta, eller ikke?

Marte bestemmer seg for å be om råd, og skriver dette innlegget i en Facebook-gruppe for samer i Bodø:

Bak dette Facebook-innlegget ligger det sterke følelser og mye tanker. Aller helst vil hun bare gli inn i mengden. Blir hun den eneste? Og hva vil folk tenke dersom hun kler seg i kofta?

Men det skjuler seg også en lang og følelsesfull reise gjennom flere år.

Visste ikke at hun er same

Marte Fredly-Steen fikk ved en tilfeldighet vite at hun er same da hun gikk på ungdomsskolen i Hønefoss, like utenfor Oslo.

Hun skrev en skoleoppgave om besteforeldre og oldeforeldre da moren hennes i forklarte at hun har en samisk oldemor.

Det vekket en liten gnist hos henne.

– Jeg har alltid følt at det er noe i meg som jeg ikke har klart å få til å passe med det norske. Når mamma fortale meg at vi var samiske, så var det akkurat som at en brikke falt på plass.

Men det går flere år før hun virkelig begynner å interessere for det samiske.

For i 2015 får hun småpanikk, og oppdager at hun vet svært lite om sine forfedre. Hvor kommer hun fra? Hva skal hun fortelle til sine fremtidige barn?

En sår historie dukker opp når hun begynner å forske på slekten.

At hennes samiske slekt fra Skånland er noe man ikke skulle fortelle om. De ble mobbet og sett på som mindre smarte. Og sett på som mindre verdt.

Den samiske kulturen og språket forsvant gjennom generasjonene, og rakk aldri frem til Marte.

– Men det skal ikke gjøre at vi i dag skal måtte være fratatt den kulturen.

Marte blir fast bestemt på det samiske nå skal vises frem.

– Jeg var luta lei av at folk skulle gjemme det bort. Nå skal vi vise det frem. At det er supre folk som vi har hatt før oss. At det ikke er noe å skamme seg over.

– Får jeg gå med kofte?

I 2016 melder Marte seg inn i Sametingets valgmanntall. Et av spørsmålene i innmeldingsskjemaet, om hun føler seg som same, har etter hvert blitt lett å svare ja på.

Hun drømmer også om å få seg en samekofte, og sjekker ut men noen samiske venninner om det er noe hun kan gjøre.

– Svaret jeg fikk var; Marte, vi lever i 2016 nå. Det er ikke et krav å ha vokst opp med 1000 rein, eller at alle i familien din har båret kofta. De eldre kan vil kanskje mene at det er feil. Men det er vi som er fremtiden nå. Bær kofta med stolthet!

Samme året har hun kofta på plass.

Den kler hun på seg når hun året etter drar på den samiske festivalen Márkomeannu, der hun opplever noe ubehagelig.

Den unge kvinnen får en kommentar om kofta som går hardt inn på henne, slik som venninnene hadde advart henne om at hun vil kunne oppleve – særlig fra eldre samer.

En eldre mann kommer gående bort mot henne. Marte legger merke til at mannen måler henne fra topp til tå med øynene, og spør «Jasså, jeg ser at du er samisk. Det er jeg også. Kan du samisk?»

«Nei, dessverre. Men jeg skal lære meg det», svarer Marte.

«Og likevel bærer du kofta?», svarer mannen tilbake.

Kommentaren fra den ukjente mannen setter henne helt ut.

Hun legger merke til at mannen ser stygt på henne, og føler at mannen mener det er feil av henne å gå med kofta.

– Det gikk veldig inn på meg. Den ene kommentaren overdøvde alle de fine kommentarene jeg fikk på festivalen, sier hun i dag.

Slike kommentarer og meninger får henne til å reflektere.

Festivalleder beundrer Marte

At Marte og andre samer finner tilbake til det samiske gleder festivallederen for Márkomeannu svært mye.

– Det er fantastisk flott. Jeg beundrer det, sier festivalleder Anne Henriette Reinås Nilut.

Hun beklager at Marte måtte oppleve slik på festivalen.

– Det er trasig at hun har fått en slik kommentar, og at det overskygger det fine hun opplevde.

Hun understreker at de som besøker Márkomeannu og andre samiske festivaler skal slippe å oppleve slikt. At samiske festivaler skal være det motsatte – en grunnmur for dem som vil finne sin identitet.

– Vi vil være en møteplass som skaper kjærlighet og stolthet til sin egen identitet.

Anne Henriette Reinås Nilut har fire råd til Marte og andre i samme situasjon:

Ikke ta det personlig.
Det er ikke du som skal kritiseres, men intensjonene til vedkommende som kommer med stygge kommentarer.
Legge ekstra merke til de neste positive ordene.
Husk at man har tusener i ryggen som støtter og vil hjelpe deg på veien.

«Samisk nok»

Kommentaren som Marte fikk på den samiske festivalen får henne til å reflektere. Om det å føle seg som same. Om det å kunne kle seg i kofte.

Marte har lagt merke til lignende kommentarer i en Facebook-gruppe hvor man diskuterer samekofter.

– De aller fleste støtter folk som spør om de kan kle seg i kofta. Men noen få enkeltpersoner er skeptiske.

Men for 23-åringen holder det at hun selv føler seg som same.

– Uansett hvilke krav andre stiller til meg, så er det det samme for meg hva de mener. Så lenge jeg selv kjenner i hjertet og sjela at jeg er samisk.

Hun håper at andre som er i samme situasjon som henne, klarer å gi mer blaffen i hva andre måtte mene om dem.

Møte fordommer

Sametingspresident Aili Keskitalo blir veldig glad når hun hører om folk som anerkjenner sin samiske forhistorie, og som har lyst til å være en del av det samiske fellesskapet.

– Enhver som viser en så positiv holdning gir et positivt bidrag til det samiske.

Sametingspresidenten understreker at det er mange samer i dag som ikke prater samisk. Og at mange nok er i samme situasjon som Marte.

Keskitalo mener at det er det mest naturlige ting i verden at personer med samiske forfedre tar i bruk kofta.

– Det er beklagelig at ungdommer som tar i bruk kofta må høre slikt fra folk som burde vite bedre. For det er så mange samer som ikke prater samisk.

Sametingspresidenten forklarer at det er en lang prosess å bygge opp sin samiske identitet der man nok vil møte både egne og andres fordommer.

Der bør man være forberedt på, mener hun.

– Det man ofte ikke tenker på er at de som ikke er samiskspråklige kan ha vonde følelser om språket. Også samiskspråklige har blitt diskriminert. Kanskje det er derfor man kan møte slikt. Det kan bety at vi kanskje ikke er så tolerante ovenfor hverandre.

Får støtte

Tilbake til innlegget som Marte skrev på Facebook på lørdag – der hun prøver å finne ut om hun skal kle på seg kofta når hun nå skal feire samenes nasjonaldag.

Episoden med den eldre mannen henger fortsatt fast i bakhodet. Hun ser ikke bort fra at denne kommentaren har gjort valget vanskeligere.

Men på Facebook får hun bare støtte:

Noen få timer etter at innlegget er skrevet har hun allerede bestemt seg.

– Det kommer til å skje. Jeg skal kle på meg kofta under samenes nasjonaldag. Det er jo vår dag.

Mannen som hun møtte på den samiske festivalen får mene hva han vil, poengterer hun.

– Så lenge jeg i hjertet og sjela føler at jeg er samisk, så kommer jeg til å fortsette å bruke kofta og ta tilbake språket.

Hvordan gikk det?

NRK møter Marte på Nord universitet på samenes nasjonaldag for å høre om hvordan det går.

Kofta er på plass.

– Ja den kom på. Det er en selvfølge når man tenker seg om. Det har gått over all forventing.

Og dillemmaet fikk hun føle litt på.

– Det var litt skummelt når jeg gikk ut døra hjemme, men gikk fint når jeg kom hit. Både folk jeg kjenner og andre kommer til meg og gratulerer meg med dagen. Det er superflott!

En del blikk rettes mot henne, forklarer hun. Men at det går helt fint.

– Det er jo ikke sikkert at alle har sett samekofte før, og da er man jo ekstra nysgjerrig.