Hopp til innhold

Mer miljøgifter i villaks enn i oppdrettslaks

Den første store studien som sammenligner naturlaksen med opprettslaks kommer med oppsiktsvekkende resultater.

laks

Hittil har forskning vist at villaksen inneholder mindre miljøgifter enn oppdrettslaks. Det nye norske studiet viser helt motsatt resultat.

Foto: Norske Lakseelvar

Oppdatert med kommentar fra Norske lakseelver

– Man har trodd at det er mer miljøgifter i oppdrettslaks enn i villaks, men nå viser det seg at det er feil. Det sier Anne-Katrine Lundebye, seniorforsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) til forskning.no.

Lundebye har ledet et stort forskingsprosjekt der norsk villaks sammenlignes med norsk oppdrettslaks.

Forskerne har studert både forskjeller i miljøgifter og i næringsstoff mellom de to. Studien viser at oppdrettslaksen har lavere nivå av miljøgifter enn villaks.

Anne-Katrine Lundebye Haldorsen

Studien er ledet av Anne-Katrine Lundebye, seniorforsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Foto: Kristian Hovstad / NRK

– Ikke overrasket

Norske Lakseelver er næringsorganisasjon for rettighetshavere (og forpaktende foreninger) til fiske i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye.

I organisasjonen er de ikke overrasket over konklusjonen i rapporten.

– Dessverre er det slik at all fisk er utsatt for miljøgifter i sine oppvekstområder. Laksen, som er høyt oppe i næringskjeden, lever lenge og samtidig er en ganske feit fisk – akkumulerer miljøgifter i fettet. Kveita er et annet eksempel, skriver prosjektleder for kommunikasjon Pål Mugaas i en e-post til NRK Sápmi.

Pål Mugaas

Prosjektleder for kommunikasjon Pål Mugaas i Norske lakseelver er ikke overrasket over konklusjonen.

Foto: Unni Nordhammer

Han sier at undersøkelsen er i tråd med tidligere viten.

– Nifes undersøkelse bekrefter tidligere undersøkelser om miljøgifter i feit fisk. Ingen dyr eller fisker slipper unna menneskenes miljøgifter, dessverre. Den enkelte nordmanns konsum av villaks er dog forsvinnende lite og neppe noe folkehelseproblem,

– Gjenspeiler det fisken spiser

Dette gjelder blant annet dioksin, PCB, bromerte flammehemmere og de fleste sprøytemiddel. Lundebye forklarer forskjellen med hva fisken får i seg.

– Fisken gjenspeiler det den spiser, både når det gjelder miljøgifter og næringsstoffer. Dette kan vi kontrollere i oppdrettsfisk, men i naturen varierer det hva fisken får å spise, sier Lundebye til forskning.no.

Fisk

Det er stor skepsis blant mange nordmenn mot oppdrettslaks. Kanskje uten grunn?

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Den nye norske studien er svært omfattende, med 100 individ av villfanget laks og 100 individ av oppdrettslaks. Dette gir svært pålitelege resultater. Villaksen er fanget i havet i Nord-Norge, men Lundebye regner ikke med at de ville fått andre resultater om fisken hadde blitt fange andre steder i landet.

Den siste store studien som er blitt gjort på dette feltet, var en amerikansk studie som ble publisert i tidsskriftet Science i 2004. Denne studien kom til motsett konklusjon av den ferske NIFES- studien, og det blir ofte referert til denne i den offentlege debatten.

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK