Hopp til innhold

Mer miljøgifter i villaks enn i oppdrettslaks

Den første store studien som sammenligner naturlaksen med opprettslaks kommer med oppsiktsvekkende resultater.

laks

Hittil har forskning vist at villaksen inneholder mindre miljøgifter enn oppdrettslaks. Det nye norske studiet viser helt motsatt resultat.

Foto: Norske Lakseelvar

Oppdatert med kommentar fra Norske lakseelver

– Man har trodd at det er mer miljøgifter i oppdrettslaks enn i villaks, men nå viser det seg at det er feil. Det sier Anne-Katrine Lundebye, seniorforsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) til forskning.no.

Lundebye har ledet et stort forskingsprosjekt der norsk villaks sammenlignes med norsk oppdrettslaks.

Forskerne har studert både forskjeller i miljøgifter og i næringsstoff mellom de to. Studien viser at oppdrettslaksen har lavere nivå av miljøgifter enn villaks.

Anne-Katrine Lundebye Haldorsen

Studien er ledet av Anne-Katrine Lundebye, seniorforsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Foto: Kristian Hovstad / NRK

– Ikke overrasket

Norske Lakseelver er næringsorganisasjon for rettighetshavere (og forpaktende foreninger) til fiske i vassdrag med laks, sjøørret og sjørøye.

I organisasjonen er de ikke overrasket over konklusjonen i rapporten.

– Dessverre er det slik at all fisk er utsatt for miljøgifter i sine oppvekstområder. Laksen, som er høyt oppe i næringskjeden, lever lenge og samtidig er en ganske feit fisk – akkumulerer miljøgifter i fettet. Kveita er et annet eksempel, skriver prosjektleder for kommunikasjon Pål Mugaas i en e-post til NRK Sápmi.

Pål Mugaas

Prosjektleder for kommunikasjon Pål Mugaas i Norske lakseelver er ikke overrasket over konklusjonen.

Foto: Unni Nordhammer

Han sier at undersøkelsen er i tråd med tidligere viten.

– Nifes undersøkelse bekrefter tidligere undersøkelser om miljøgifter i feit fisk. Ingen dyr eller fisker slipper unna menneskenes miljøgifter, dessverre. Den enkelte nordmanns konsum av villaks er dog forsvinnende lite og neppe noe folkehelseproblem,

– Gjenspeiler det fisken spiser

Dette gjelder blant annet dioksin, PCB, bromerte flammehemmere og de fleste sprøytemiddel. Lundebye forklarer forskjellen med hva fisken får i seg.

– Fisken gjenspeiler det den spiser, både når det gjelder miljøgifter og næringsstoffer. Dette kan vi kontrollere i oppdrettsfisk, men i naturen varierer det hva fisken får å spise, sier Lundebye til forskning.no.

Fisk

Det er stor skepsis blant mange nordmenn mot oppdrettslaks. Kanskje uten grunn?

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Den nye norske studien er svært omfattende, med 100 individ av villfanget laks og 100 individ av oppdrettslaks. Dette gir svært pålitelege resultater. Villaksen er fanget i havet i Nord-Norge, men Lundebye regner ikke med at de ville fått andre resultater om fisken hadde blitt fange andre steder i landet.

Den siste store studien som er blitt gjort på dette feltet, var en amerikansk studie som ble publisert i tidsskriftet Science i 2004. Denne studien kom til motsett konklusjon av den ferske NIFES- studien, og det blir ofte referert til denne i den offentlege debatten.

Korte nyheter

  • Se hvem FA sámis damer møter i Bodø

    Loga sámegillii

    Conifa har trukket de to gruppene under sommerens Conifa Womens World Cup, som arrangeres i Bodø fra 3.-8. juni.

    Fa Sápmis damer er trukket i gruppe med Kashmir FA og Kibris Turk FF.

    I den andre gruppen møtes Tibet, Tamil Eelam og Szekelyfold.

    FA Sápmi i India, Conifa World Cup
    Foto: Marja Sofe Holmestrand Hætta / Privat
  • Gean vuostá FA sámi nissonat čikčet

    Les på norsk

    Conifa lea vuorbádan ossodagaid dán gease Conifa nissoniid máilmmecupa čiekčamiid Bådåddjos geassemánu álggus.

    FA sámi ossodagas leat Kashmir FA ja Kibris Turk FF. Dan nuppi ossodagas leat Tibet, Tamil Eelam ja Szekelyfold.

    Dát čiekčamat Bådåddjos álget geassemánu goalmmát beaivve ja finálat gávccát beaivve.

    Sámi nissonat vuite vuosttaš Conifa nissoniid máilmmimeašttirčiekčamiid.

    Sápmis damelag vant det første VM-et for damer i Conifas historie.
    Foto: Marja Sofe Holmestrand Hætta / Privat
  • Ođđa raporta: Divraseabbu leat sámi suohkanin

    Giellahálddašanguovllu suohkaniin leat gaskamearálaččat stuorát vuođđoskuvla- ja hálddahusgolut go muđui riikkas, nu čájeha iskkadeapmi «lassigolut sámegiela ja sámi kultuvrra fuolaheami oktavuođas sámegiela hálddašanguovllus».

    Raporta ovdanbuktojuvvui Álttás odne.

    – Váttisvuohta lea ollu stuorat go dat mii ovdal lea boahtán ovdan. Raporta čájeha ahte suohkanin leat stuorra hástalusat, dadjá KS guovlludirektevra, Bente Larssen.

    Ekonomalaš analysa čájeha ahte guovttegielatvuođa doarjagiid ja guovttegielatvuođa lassigoluid gaskka lea sullii 1000 ruvnno juohke ássi nammii.

    Gaskamearálaččat ožžo sámi giellahálddašansuohkanat vuollel 2000 ruvnno guovttegielatvuođa doarjaga Sámedikkis juohke ássi nammii.

    Raporttas leat njeallje váldočuoggá:

    Lassi doaibmagolut vuođđoskuvllas ja hálddahusas.

    Guovttegielatvuođa doarjagat leat deaŧalaččat dán barggus, muhto ortnega ferte buoridit.

    Lea váttis árvvoštallat ruhtadeami ja goluid balánssa.

    Váilevaš gelbbolašvuohta buktá lassi goluid.

    Raporttas boahtá ovdan ahte suohkanat oaivvildit ahte sis lea stuorra ovddasvástádus sámi giella- ja kulturmáhtu ovddidit, ja ohcalit stáhtalaš veahki čoavdit rekrutterenhástalusaid.

    – Ja dat han dagaha ahte don leat gilvaleamen earáiguin, nu ahte oaččut lassigoluid go bálkká fertet atnit rekrutterendoaimmain, dadjá Larssen.

    Bente Larssen
    Foto: KS