Hopp til innhold

Forskere kan nå forutsi endringer hos villaksen

Forskere har utviklet en modell som nå gjør det mulig å studere hvilke biologiske endringer vi kan vente når oppdrettslaks krysser seg med villaks.

Villaks

Forskere skal nå kunne finne ut hva som skjer med laksen når villaks og oppdrettslaks krysser seg.

Foto: Bente Bjercke

Forskere fra Havforskningsinstituttet har tidligere påvist at villaks blir genetisk påvirket når den gyter sammen med oppdrettsfisk.

Men det er først nå det er mulig å si noe om hvilke endringer som oppstår, hvor store endringene blir og hvor lang tid det tar før endringene kan observeres.

Kevin Glover

Kevin Glover, forskningsgruppeleder for populasjonsgenetikk ved Havforskningsinstituttet, sier at den nye modellen et viktig verktøy når de skal undersøke endringer hos villaksen.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Siden endringene som skjer i ville bestander tar mange år og er vanskelige å måle i naturen, blir den nye modellen et viktig verktøy når vi skal undersøke slike endringer, sier Kevin Glover som er forskningsgruppeleder for populasjonsgenetikk ved Havforskningsinstituttet.

Det er forskere ved Havforskningsinstituttet som i samarbeid med internasjonale eksperter har utviklet denne modellen som kobler sammen økologisk og biologisk kunnskap.

Forskerne har tatt utgangspunkt i omfattende data om livshistorie fra flere bestander og grunnleggende kunnskap om genetisk påvirkning, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.

Ligner klimamodeller

Glover forteller at den nye modellen kan sammenlignes med de modellene som brukes til å varsler klimaendringer.

– Klimaendringer er vanskelige å se dag for dag, men modellene viser tydelig at det er endringer på gang, forteller Kevin Glover.

– Tilsvarende vil den nye modellen vi har utviklet kunne forutsi konsekvensene av at oppdrettsfisk krysser seg med villaks, sier han.

Modellen kan predikere evolusjonær påvirkning og genetiske endringer i ville bestander forårsaket av rømt oppdrettsfisk.

Siden rømt oppdrettsfisk sammen med lakselus er de viktigste miljøutfordringene i dagens akvakultur har dette arbeidet stor betydning og vil bli brukt i rådgivningen fra Havforskningsinstituttet.

Gytelaks i Tanavassdraget

Gytelaks i Tanavassdraget. Undervannsbilde av laks i Tanavassdraget er tatt under Tanavassdragets fiskeforvaltnings registreringsturer.

Foto: Narve Stubbraaten Johansen / Tanavassdragets fiskeforvaltning

Tilpasset alle elver

For å kunne bruke modellen må forskerne ha noen basisopplysninger, men modellen kan i utgangspunktet brukes i alle elver.

– For å modellere utviklingen hos villaksen i en elv, trenger vi opplysninger om den ville bestanden. Vi må vite omtrent hvor mye rømt laks som er i elven i perioden når laksen gyter. Hvor sikre resultat vi får ut av modellen er selvfølgelig avhengig av kvaliteten på tallene vi putter inn i den, sier Glover til Havforskningsinstituttet.

Denne modellen viser også sammenhengen mellom graden av innblanding av rømt oppdrettslakslaks og biologiske endringer i bestanden.

– Vi vil også studere hvordan naturlig seleksjon kan motvirke påvirkningen fra rømt laks, sier Grover.