Hopp til innhold

Marja Mortensson fikk årets Áillohaš-pris

Den sørsamiske artisten Marja Mortensson ble hedret med den største musikkprisen i Sápmi.

Marja Helene Fjellheim Mortensson

ÁILLOHAŠ: Marja Helen Fjellheim Mortensson mottok Áillohaš prisen. Hun fikk en diplom, 20 000 kroner, to ukers opphold i Lásságámmi og en kniv laget av Jørn Are Keskitalo.

Foto: Ken Are Bongo

– Gæjhtoe, gæjhtoe!

Marja Helen Fjellheim Mortensson (26) ble veldig glad og takket på sørsamisk, da hun mottok prisen.

– Det er veldig givende å få holde på med det jeg virkelig ønsker. Det er også veldig gøy og det føles godt, sa Marja Mortensson i takketalen.

I 2018 ble Mortensson kåret til årets Spellemann i kategorien folkemusikk og tradisjonsmusikk.

Hun debuterte for fullt i musikkbransjen da hun i 2017 ga ut albumet «Mojhtestasse – Cultural Heirlooms», og albumet var avgjørende for å vinne Spellemannsprisen.

Den sørsamiske artisten er en reindriftssame som har sine røtter i Svahken Sïjte i Engerdal kommune i Østerdalen.

– Dette er en veldig stor pris å få, det må jeg virkelig si. Jeg har hørt mye på Áillohaš sin musikk. På skolen har vi lest hans dikt og bøker. Jeg håper og føler at det jeg gjør, blir godt tatt imot og er til inspirasjon. Jeg savnet en å se opp til da jeg var ung. Eller jeg er fortsatt ung, da. Dette var utrolig gøy. Tusen takk til dere! Sa Marja Mortensson.

– Allerede opplevd mye

– Til tross for sin unge alder, har vinneren av Áillohaš musikkpris i 2021 allerede rukket å oppleve og oppnå mye i løpet av sin karriere.

Maja Kristine Jåma

OVERRAKTE PRISEN: Den unge politikeren Maja Kristine Jåma fikk æren av å overrekke Áillohaš-prisen til Marja Mortensson.

Foto: NRK

Slik startet sørsamiske Maja Kristine Jåma, som fikk æren av å overrekke årets Áillohaš-pris på påskelørdag i forbindelse av Sámi Grand Prix.

– Gjennom hardt arbeid og sin dedikasjon har prisvinneren klart å løfte og gi nytt liv til samisk joiketradisjon. Med sine dype røtter i den sørsamiske kulturen, og hennes unike formidlingsevne, har hun gjennom musikken sin vist hvordan språk, historie og kultur kan formidles gjennom musikk og joik.

Nils Aslak Valkeapää. Fotografert i forbindelse med utstilling i Harstad i 1991.

VEIVISER: Nils-Aslak «Áillohaš» Valkeapää er et forbilde for mange.

Foto: UKJENT / Stiftelsen Lásságámmi

Én pris til minne for multikunstneren, Áillohaš

Den verdenskjente multikunstneren Nils-Aslak «Áillohaš» Valkeapää har vært veiviser for mange samer da han oppmuntret dem til å joike i tiden når denne tradisjonelle musikk-kunsten var forbudt i Norge.

Les mer om joikeforbudet og om en som ga blaffen i det

Áillohaš oppfordret folk til å verdsette den tradisjonelle joiken og var et forbilde i utviklingen av samisk musikk.

Multikunstneren var også den første som komponerte en sang som hadde både den tradisjonelle joiken og moderne musikk.

Han er den første og eneste same som har mottatt Nordisk råds litteraturpris. Han fikk prisen i 1991 for hans litterære verk «Beaivi, áhčážan, på norsk», på norsk «Solen, min far».

Valkeapää var både forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han fikk norsk statsborgerskap i 2001. Men han flyttet til Skibotn i Storfjord kommune allerede i 1996, der han bosatte seg i huset Lásságámmi. Den eies nå av stiftelse med samme navn. Huset leies ut til kunstnere som utvikler sin kunst og er også en forskerbolig.

Korte nyheter

  • Legger Digermulen vindkraftverk på is

    Finnmark Kraft og Fred. Olsen Renewables har besluttet å prioritere Laksefjorden vindkraftverk, mens arbeidet med Digermulen vindkraftverk stilles i bero.

    Det melder Finnmark Kraft i en pressemelding.

    – Vi retter nå fokus mot å videreutvikle Laksefjorden vindkraftverk, og dette inkluderer en tett dialog med grunneier, lokalsamfunn og andre rettighetshavere.

    Prosjektet er tenkt lokalisert på halvøya mellom Eidsfjorden og Mårøyfjorden i Lebesby kommune, og har et potensial på cirka 60–65 turbiner og en total installert kapasitet på inntil 450 Megawatt.

    – Vi har stor tro på at Laksefjorden vindkraftverk kan bli et verdifullt prosjekt for regionen. Prosjektet vil, ved å utnytte et areal som i stor grad allerede er regulert til vindkraftformål, gi store inntekter til Lebesby kommune, og en forbedret forsyningssikkerhet Nordkinnhalvøya.

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo vuolgá ođđasit jođihit Juoigiid Searvvi. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Buljo lohká leamaš miellagiddevaš jođihit searvvi ja son lea bidjan olu návccaid dasa. Kontinuitehta lei okta sivva manin son válljii joatkit.

    – Álggus mun ledjen jurddašan ahte in mun joatkke, muhto fuomášedjen ahte gal mun veajan. Ulla Pirttijärvi lei nubbijođiheaddji, ja moai smiehtaime ahte moai jotke.

    Ulla Pirttijärvi Länsman maiddái válljii joatkit doaimmas ja lea searvvi nubbijođiheaddji.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby