Hopp til innhold

Marja Mortensson fikk årets Áillohaš-pris

Den sørsamiske artisten Marja Mortensson ble hedret med den største musikkprisen i Sápmi.

Marja Helene Fjellheim Mortensson

ÁILLOHAŠ: Marja Helen Fjellheim Mortensson mottok Áillohaš prisen. Hun fikk en diplom, 20 000 kroner, to ukers opphold i Lásságámmi og en kniv laget av Jørn Are Keskitalo.

Foto: Ken Are Bongo

– Gæjhtoe, gæjhtoe!

Marja Helen Fjellheim Mortensson (26) ble veldig glad og takket på sørsamisk, da hun mottok prisen.

– Det er veldig givende å få holde på med det jeg virkelig ønsker. Det er også veldig gøy og det føles godt, sa Marja Mortensson i takketalen.

I 2018 ble Mortensson kåret til årets Spellemann i kategorien folkemusikk og tradisjonsmusikk.

Hun debuterte for fullt i musikkbransjen da hun i 2017 ga ut albumet «Mojhtestasse – Cultural Heirlooms», og albumet var avgjørende for å vinne Spellemannsprisen.

Den sørsamiske artisten er en reindriftssame som har sine røtter i Svahken Sïjte i Engerdal kommune i Østerdalen.

– Dette er en veldig stor pris å få, det må jeg virkelig si. Jeg har hørt mye på Áillohaš sin musikk. På skolen har vi lest hans dikt og bøker. Jeg håper og føler at det jeg gjør, blir godt tatt imot og er til inspirasjon. Jeg savnet en å se opp til da jeg var ung. Eller jeg er fortsatt ung, da. Dette var utrolig gøy. Tusen takk til dere! Sa Marja Mortensson.

– Allerede opplevd mye

– Til tross for sin unge alder, har vinneren av Áillohaš musikkpris i 2021 allerede rukket å oppleve og oppnå mye i løpet av sin karriere.

Maja Kristine Jåma

OVERRAKTE PRISEN: Den unge politikeren Maja Kristine Jåma fikk æren av å overrekke Áillohaš-prisen til Marja Mortensson.

Foto: NRK

Slik startet sørsamiske Maja Kristine Jåma, som fikk æren av å overrekke årets Áillohaš-pris på påskelørdag i forbindelse av Sámi Grand Prix.

– Gjennom hardt arbeid og sin dedikasjon har prisvinneren klart å løfte og gi nytt liv til samisk joiketradisjon. Med sine dype røtter i den sørsamiske kulturen, og hennes unike formidlingsevne, har hun gjennom musikken sin vist hvordan språk, historie og kultur kan formidles gjennom musikk og joik.

Nils Aslak Valkeapää. Fotografert i forbindelse med utstilling i Harstad i 1991.

VEIVISER: Nils-Aslak «Áillohaš» Valkeapää er et forbilde for mange.

Foto: UKJENT / Stiftelsen Lásságámmi

Én pris til minne for multikunstneren, Áillohaš

Den verdenskjente multikunstneren Nils-Aslak «Áillohaš» Valkeapää har vært veiviser for mange samer da han oppmuntret dem til å joike i tiden når denne tradisjonelle musikk-kunsten var forbudt i Norge.

Les mer om joikeforbudet og om en som ga blaffen i det

Áillohaš oppfordret folk til å verdsette den tradisjonelle joiken og var et forbilde i utviklingen av samisk musikk.

Multikunstneren var også den første som komponerte en sang som hadde både den tradisjonelle joiken og moderne musikk.

Han er den første og eneste same som har mottatt Nordisk råds litteraturpris. Han fikk prisen i 1991 for hans litterære verk «Beaivi, áhčážan, på norsk», på norsk «Solen, min far».

Valkeapää var både forfatter, komponist, musiker, joiker og illustratør. Han fikk norsk statsborgerskap i 2001. Men han flyttet til Skibotn i Storfjord kommune allerede i 1996, der han bosatte seg i huset Lásságámmi. Den eies nå av stiftelse med samme navn. Huset leies ut til kunstnere som utvikler sin kunst og er også en forskerbolig.

Korte nyheter

  • Samiske redaktører krangler om pressestøtte

    Den samiske avis- og forleggerforeningen Sálas krever at pressestøtten til SamiMag tilbakebetales i sin helhet.

    Det samiske magasinet Sámimag har fått varsel om at Medietilsynet vil kreve 4,4 millioner kroner tilbakebetalt av tidligere utbetalt pressestøtte.

    Magasinet fikk totalt 11,9 millioner kroner i pressestøtte for 2019 og 2020, som Medieklagemenda har avgjort de ikke hadde krav på. Nå krever Medietilsynet 4,4 millioner kroner tilbake.

    Daglig leder Jan Skoglund Paltto har overfor fagavisen Journalisten kalt pengekravet en skandale.

    Eierselskapet Isámi Press AS fikk et regnskapsmessig overskudd i 2020 på 6,8 millioner kroner. I 2019 var resultatet på - 1,6 millioner kroner.

    Vánhen Jan Skoglund Paltto
    Foto: Klemet Anders Sara / NRK
  • – Ållu siellde. Ij la åvvå jahkedahtte

    Maŋemus jagijt lij tsjekkera Ove lunna årrum madi Stájgon manádin. Sådnåbiejve de nieljes sijájs bijllasårmmimin hekkav massin.

    Ove Strand, guhti Strávvuonan Stájgon årru, lájggi gådijt turistajda. Danna lidjin låges Tsjekkias maŋemus vahko årrum, ja guollidam.

    Sådnåbiejve galggin gålmås sijájs sijddaj Tsjekkiaj. Guovtes dat vegas válljijga sijáv girddesalljuj Bådåddjuj suvddet. Valla nav guhkás ettjin boade. Sådnåbiejve massin nieljes hekkav bijllasårmmimin Stággotunellan.

    Ove Strand sijáv riek buoragit dåbdåj.

    – Dat la ållu siellde. Lidjiv sijá ságajn bielle tijma åvddåla gå vuolggin, ja sij lidjin riek buorre mielan, ja ávvusin juo boahtte jage vat ruoptus boahtet. Valla nav guhkás ettjin boade.

    – Muv ájádusá dal manni familjajda Tsjekkian, dan vehkaj gudi dási Stájgguj báhtsin, ja aj traktorvuoddjáj, javllá Ove Strand.

    Lågå ienenbuv dan birra dánna

    Ove Strand, Steigen
    Foto: Elena Paulsen / NRK
  • NATO-åhtsåmus Svierigis dal sáddiduvvá

    Dav diedet Svieriga ráddidus udnásj præssadiedádusán. Rijkabiejvve la uddni Nato-ássjev dágástallam. Danna bådij åvddån ráddidusán la nanos doarjja åhtsåmussaj. Dåssju guokta belludagá vuosteldin Nato sebrulasjvuohtaj; Birásbelludahka ja Gårobelludahka.

    – Ukraina lådalibme tjielggasit vuoset mav Gárjjelrijkka máhttá dahkat. Mij de vierttip dasi dan ássjáj dåmadit Gárjjelrijkka sæmmi lahkáj midjij vuodal. Ja jus Svierik la ájnna rijkka Lullemera guovlon mij ij la Nato-sebrulasj, de lip nievres vidjurijn, tjielggij svieriga stáhtaministar Magdalena Andersson.

    Lågå ienep dánna:

    Soldater fra US Marine Corps på plass i nord for NATO-øvelsen Cold Repsonse 2022. Tilsammen deltar 30.000 soldater fra 27 nasjoner i den lenge planlagte stor-øvelsen.
    Foto: Theodor Haugen/ Forsvaret / Theodor Haugen/ Forsvaret