Hopp til innhold

Marjas verk om farmor kan bli internasjonal suksess

Selv ville Marja Mortensson bidra til en modernisering av det sørsamiske språket. Nå tror anerkjent norsk musiker at symfonien hennes kan nå ut til hele verden.

Marja Mortensson

EN STOR ÆRE: Marja Mortensson synes det er stort å få være den første samiske artisten som spiller inn studioalbum sammen med KORK.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Det er en regntung septemberdag i Oslo.

Inne i ærverdige Store studio er både dirigent og 51 musikere fra Kringkastingsorkestret på plass. De er klare for sin aller første sørsamiske plateinnspilling.

Helt alene, inne i en lydtett bu står hovedpersonen. Marja Mortensson er kjent for en stemme som mange kaller overjordisk, men her inne høres stemmen hennes nesten ikke. Lyden fra de mange instrumentene fyller rommet.

Det er første dag med opptak, og det blir mange små stopp underveis. Alle som er der, vil at det skal bli så bra som mulig.

– Vi tar takt 32, sier dirigenten.

Trompeten må høres bedre og harpen må ha mer lyd. Dette er detaljer som vanlige dødelige ikke tenker over, men som er så utrolig viktige å få på plass.

Plateinnspilling i Store studio

STÅLKONTROLL: Orkesterarrangør Daniel Herskedal og dirigent Christian Eggen har full oversikt over hva som skal gjøres til enhver tid.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Det er trangt i den lille bua. Marja kommer ut av og til. Hun tar noen tøy og bøy. Å være i studio er en kraftøvelse som krever sitt av både stemme og muskulatur.

Det blir mange små samtaler mellom arrangør Daniel Herskedal og dirigent Christian Eggen. Imens venter både artist og orkester på neste instruks.

Farmors historier får nytt liv

Det er tydelig at dette prosjektet føles veldig nært og personlig for Marja Mortensson. For det er hennes egen farmors berettelser om en svunnen tid som skal fortelles med joik og toner.

Jeg har alltid hatt lyst til å fange den stemninga jeg tror fantes den gang da mine besteforeldre vokste opp. En tid som ikke finnes lenger.

Marja Mortensson

Marja har brukt et par år på å komponere verket «Raajroe» - The Reindeer Caravan. Det skulle egentlig presenteres på den sørsamiske festivalen Raasten rastah høsten 2020.

Men i likhet med så mange andre større arrangementer ble også den utsatt som følge av koronapandemien. Øvingsdagene ble derfor omgjort til innspillingsdager.

Konsert på Røros blir det også, men ikke før om ett år.

TROMMIS: Jakop Janssøn er en av Marja Mortenssons faste musikere

MUSIKALSK FØLGESVENN: Trommeslager Jakop Janssønn er en av Marja Mortenssons faste musikere.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Straks det røde lyset kommer på, står alle i ro eller så lister de seg sakte gjennom rommet. Ingen vil være den som ødelegger opptakene.

– Plan A er at orkesteret spiller perfekt. Min vokal kan vi alltids legge inn på nytt senere, om det trengs, forteller Marja.

Ett ord høres fra dirigenten: «Tutti!»

Marja har lært at dette betyr at absolutt alle skal være med, også vokalisten.

– Marja er en viktig artist

For Marja har det vært godt å ha Daniel Herskedal med på laget. Det er han som har arrangert musikken som nå spilles inn sammen med KORK. Daniel Herskedal anses å være en av landets fremste jazzmusikere, og han har lang erfaring med arrangering for større orkester.

Marja og Daniel har jobbet tett sammen i flere år, og i dette prosjektet har hans jobb bestått i å finne kjernen i det Marja vil formidle. Han må få det fint, uten å miste nerven og intimiteten i det.

– Marja har tatt meg med på slakt og kalvemerking, forteller Daniel. Han er nordmann og behersker kun noen enkeltord på samisk, men han kjenner at også han forstår Marjas musikk bedre etter å ha tatt del i kulturen hun kommer fra.

Plata Lååje fra 2018

SYMFONISK PLATE: Marja Mortensson og Daniel Herskedal har sammen laget plata "Lååje"

Foto: CD-cover / Knut Åserud

Det er lett å høre engasjementet når Daniel Herskedal snakker om denne plateinnspillingen.

– Jeg tror at Marja med dette prosjektet kan plukkes opp internasjonalt i større grad, sier han.

Daniel forteller at musikere og orkestre er alltid ute etter å gjøre nye ting, utfordre seg selv med nytt materiale. Festivaler i utlandet leter også stadig etter ikke-kommersielle artister som de tror vil nå ut til publikum.

Man hører at han vet hva han snakker om, med lang fartstid som komponist, musiker og orkesterarrangør.

– Marja som formidler er sterk, men dette samarbeidet med KORK kan fort bli en døråpner ut til et nytt publikum, sier Daniel Herskedal.

Farmor vet, men sier ingenting

Marja Mortensson har lenge hatt lyst til å fortelle hvordan samefolket levde før i tiden, og til dette verket har hun valgt å fortelle historier fra egne hjemtrakter.

Aahka - farmor, som har fortalt så mange historier til Marja, vet at musikken som nå spilles inn baserer seg på hennes levde liv.

Det er typisk samisk å være tilstede, men ikke nødvendigvis å kommentere noe etterpå.

Marja Mortensson

– Aahka leser alltid tekstene mine, men sier ikke så mye. Den eldre garde gjør jo vanligvis ikke det, ler Marja. Det er jo min tolkning av disse historiene som blir til musikk, og da blir det min måte å fortelle dem videre på, legger hun til.

Marja Mortensson på bakrommet etter innspilling

ENGASJERT: Marja smiler ofte når hun snakker om hjemtraktene og familien sin. De viktige historiene kommer alle sammen derfra.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Marjas bestemødre pleier å komme på konsertene hennes når de har muligheten til det. Hun vet at de er glade for at hun bruker stemmen og ikke minst språket aktivt.

Selv håper Marja at de føler seg delaktige i musikken hennes, at de vet at hun tenker på dem som en del av prosessen.

Ikke et kall, men noe veldig viktig

Marja Mortensson er en av omtrent 600 samer som snakker åarjelsaemien giele – sørsamisk.

Om man skal betegne det som et kall er Marja usikker på. Det hun vet sikkert, er at hun vil være blant de unge sørsamene som er med på en modernisering av morsmålet. Og hun mener at musikken hun selv lager er med på nettopp det.

Partitur

MODERNE NYHETER: Sørsamisk språk trenger også fornyelse og bli et moderne språk. Også dette fortelles i Marja Mortenssons verk "Raajroe".

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

– Modernisering og utvikling gjør at språket passer det inn i dagens samfunn, og utvikles i stedet for å glemmes, mener Marja.

Et skikkelig kick!

Innspillingsdagen er over, og både artist og musikere forlater Store studio. To låter er innspilt. Seks andre gjenstår.

Av og til får jeg lyst til å leke litt med stemmen min - bare lage noen lyder eller joike litt her og der.

Marja Mortensson

Marja synes dagen har gått veldig fort, og at innspillingen har gått veldig bra.

– Jeg kjente et skikkelig kick i dag, forteller hun.

Hun beskriver dette som noe stort og viktig, og at det føles herlig å høre musikken sin i et stort format.

Marja Mortensson utenfor NRK Marienlyst

FORNØYD ARTIST: Marja i regnværet etter en hektisk innspillingsdag sammen med Kringkastingsorkesteret.

Foto: Ellen Agneta Norvang / NRK

Nå står Marja ute i regnet under en svart paraply. En liten sparkesykkel står inntil veggen og venter på å frakte henne hjem.

– Det tar nok litt tid før alt dette synker inn, men jeg er så utrolig fornøyd, sier hun.

Den lille damen med den store stemmen tar tak i sparkesykkelen og vinker et muntert farvel.

Voejnesibie - vi sees!​​​​

Marja Helena Fjellheim Mortensson under Our Songs.

Marja Helena Fjellheim Mortensson under Our Songs.

Korte nyheter

  • 1,3 millioner til samisk satsning

    Hamarøy kommunes skoleprosjekt «Vi e her/Mij lip dáppe», Vesterålen og omegn sameforenings prosjekt om kofte for samer i Vesterålen og omegn og Hemnes Kunstforenings prosjekt om formidling av samisk samtidskunst er blant de 14 prosjektene som får støtte i årets første tildeling fra Nordland fylkeskommune under tilskuddsordningen «Samisk satsning».

    Tilskuddsordningen er et av virkemidlene for å fremme og bevare, samt videreutvikle samiske språk, kultur og samfunnsliv i Nordland. Målet er å sikre sterke samiske miljøer i hele Nordland, også innenfor kunst- og kultur.

    Prioriterte satsingsområder i 2024 er språkprosjekter for de minste samiske språkene (sør-, lule-, pite- og umesamisk), arrangementer rundt 6. februar og tiltak for samiske barn og unge.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Musealokten Sámedikki 2024 reviderejuvvon bušeahtas

    Sámediggeráđđi lokte buot sámi museaid reviderejuvvon bušeahttaevttohusastis jahkái 2024. Buot dat guhtta museasiidda ožžot loktema fásta doaibmadoarjagis mii vástida ovtta virggi.

    Dat dahká 450 000 ruvnno 2024:s, ja čuovvuluvvo oktiibuot 900 000 ruvnnuin 2025-bušeahtas.

    – Sámi museat šaddet hui deaŧalaččat Duohtavuođa- ja soabahankommišuvnna raportta čuovvoleamis, erenoamážit dáruiduhttinhistorjjá gaskkustanbarggus, dadjá sámediggeráđđi Runar Myrnes Balto (NSR), geas lea ovddasvástádus bušeahtas.

    450 000 ruvnno fásta lassáneami lassin juolluduvvojit museaide máŋga ovttagearddejuolludeami. Árran julevsáme guovdásj oažžu 300 000 ruvnno bargui Hans Ragnar Mathisen dáiddačoakkáldagain. Saemien Sijte oažžu 700 000 ruvnno váldočájáhusa gárvvisteapmái. Várdobáiki oažžu 100 000 ruvnnu iežas čájáhussii «Hillá – min muitalusak». Riddo Duottar Museat oažžu 550 000 ruvnno ráhkkanahttit ja plánet ođđa museavistti Kárášjohkii.

    – Mun lean hui ilus go mii dál oažžut áigái vuosttaš loktema sámi museaide, vaikko mii ain vuordit ráđđehusa sámi kulturloktema, dadjá Maja Kristine Jåma (NSR), sámediggeráđđi geas lea ovddasvástádus kultuvrii.

    Det lulesamiske senteret Árran
    Foto: Helge Lyngmoe / NRK
  • Budsjettløft for samiske museer

    Sametingsrådet foreslår økt støtte til alle de samiske museene i sitt reviderte budsjett for 2024.

    Alle de seks museumssiidaene vil motta et økt fast driftstilskudd tilsvarende én stilling, noe som utgjør 450 000 kroner for 2024.

    Dette vil bli fulgt opp med ytterligere 900 000 kroner i 2025-budsjettet.

    – De samiske museene blir veldig viktige i oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, spesielt i arbeidet med å formidle fornorskningshistorien, sier sametingsråd Runar Myrnes Balto (NSR).

    Dette løftet kommer som en respons på at de samiske museene lenge har vært underfinansierte sammenlignet med tilsvarende norske museer, skriver Sametinget i en pressemelding.

    I tillegg til den faste økningen, vil det også bli gitt flere engangsbevilgninger til museene for spesifikke prosjekter.

    Til det lulesamisk senteret Árran julevsáme guovdásj gis det 300 000 kroner til arbeid med Hans Ragnar Mathisens kunstsamling. Saemien Sijte får 700 000 kroner til å gjøre sin hovedutstilling ferdig. Várdobáiki får 100 000 kroner til sin utstilling «Hillá - min muitalusak». Riddo Duottar Museat får 550 000 kroner til forberedelse og planlegging av nytt museumsbygg i Karasjok.

    – Jeg er veldig glad for at vi nå får til et første løft til de samiske museene, til tross for at vi fremdeles venter på regjeringens samiske kulturløft, sier sametingsråd med ansvar for kultur, Maja Kristine Jåma (NSR).

    Árran lulesamisk senter
    Foto: EILIF ASLAKSEN / NRK