Han ga fullstendig blaffen i joikeforbudet

Midt i det som kalles det samiske kjerneområdet ble det i 1953 helt forbudt å joike i skolegården – og forbudet gjelder faktisk ennå. – Jeg brydde meg aldri, sier anerkjent joiker.

Ukas P2-artist, Ingor Ántte Áilu Gaup

JOIKER OMSÅ HVOR: Iŋgor Ántte Áilu Gaup fra Kautokeino har behersket joikekunsten hele sitt liv. Omgivelsene forstyrrer aldri hans muligheter for å rive i en joik. Slik som eksempelvis her; på gateplan midt i Oslo.

Foto: Aagaard Rolf Magdal

– Jeg brukte å si til lærerne at jeg bare får innta arresten da, hvis joiking er å anse for grov kriminalitet.

Iŋgor Ántte Áilu studios

«JOIKEREBELL» FOR FULL HALS: Iŋgor Ántte Áilu Gaup gikk alle sine obligatoriske skoleår på grunnskolen i Kautokeino mellom 1967 og 1976. I dag er han en profesjonell og anerkjent joikeartist.

Foto: Lisa Marie Kristensen

Iŋgor Ánte Áilu Gaup minnes de mildt sagt noe spesielle restriksjonene som hersket i skolegården da han var i grunnskolealder.

Gaup begynte på skolen i hjembygda i 1967.

Rundt 14 år tidligere hadde skolestyret i Kautokeino kommune vedtatt at joiking er fullstendig forbudt i skolesammenheng.

– Jeg har aldri brydd meg om forbud mot joiking – verken på skolen eller andre steder, sier scenejoikeren fra Kautokeino.

Kan forstå forbudet

Forfatter og musikkforsker Ola Graff har undersøkt hva som egentlig ligger bak det spesielle forbudet, og forteller historien i boka «Joikeforbudet i Kautokeino», som ble utgitt onsdag denne uken.

– Det er mange elementer man kan peke på, og noen av de er slik at man absolutt kan få forståelse for at folk var skeptiske til joik.

– Du kan si ganske mange stygge ting i joik. Det er ikke sikkert at en mor likte at barnet kom hjem fra skolen der barnet hadde lært joiken til mora med noe tekst om hvordan mora hadde dummet seg ut i ungdommen.

– Det ble absurd at barna skulle lære slike ting på skolen. Det kan man godt forstå.

Ola Graff

BELYSER JOIKEFORBUD: Ola Graff er forfatter av boka «Joikeforbudet i Kautokeino».

Foto: Piera Balto/NRK

Tilbakeslaget på 70-tallet

Utover 1970-tallet vokser bevisstheten og stoltheten om samisk kultur frem.

– Midt oppi denne prosessen kommer det et tilbakeslag. En ung lærer spilte joik for barna. Akkurat den dagen var en ung læstadiansk mor tilstede og hørte dette.

– Hun visste jo at det var forbudt, og sendte et sint klagebrev til skolestyret som dermed måtte ta joikeforbudet opp på nytt. Da gjorde de forbudet enda sterkere.

Tidligere het det at barna ikke skulle få joike i skoletimene, forklarer Graff.

– Men nå het det at lærerne ikke en gang skulle få lov til å prate om joik i skoletimene.

Aldri opphevet vedtaket

Og forbudet gjelder formelt fremdeles den dag i dag.

– Skolestyret har aldri gjort et vedtak der de opphever det, understreker forfatteren.

Men dette har i praksis gått i oppløsning over flere tiår, mener Ola Graff.

– I 1989 kom det nye læreplaner der det sto at joik kunne omtales i skolen. Dermed kom skolen i en konflikt. For joikeforbudet var fremdeles gyldig, men læreplanen sa at barna skulle lære joik.

– Så man begynte helt forsiktig å prate om joik, men gjorde det forsiktig for ikke å provosere. Men klart, nå er det borte. Joikeforbudet er borte for alltid.