– Ved å forske på dette anerkjenner vi de unges opplevelser. Vi synliggjør hvordan rasismen arter seg. Da kan vi også antyde noe om omfang, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Sammen med Sametinget starter de et forskningsprosjekt i 2021, som skal dokumentere dette blant unge samer.
De siste årene er det rapportert om flere hendelser der samer utsettes for hat og rasisme. Dette skjer i offentligheten og på nett.
Kulturminister Abid Raja (V) er blant dem som reagerer på hetsen samer opplever. Han etterlyser mer forskning på dette.
– Regjeringen står fullstendig bak det samiske folks rett til å bruke sitt språk, og bevare og utvikle sin identitet og kultur, slår Raja fast.
- Les også:
Kampanje mot samehets
Samisk tilhørighet er igjen blitt «in» blant unge samer. Stadig flere viser stolthet over sin bakgrunn.
Ikke alle liker det.
Nylig fikk en ung samejente i Tromsø kjeft av ukjent medpassasjer fordi hun snakket samisk på bussen.
– Jeg ble bare veldig irritert. Det var ikke noe jeg forventet skulle skje, men jeg ble heller ikke overrasket. Det er bare noe som skjer med samer i Tromsø, sier Ann-Marie Dorph.
Høsten 2019 ble studenten Jon-Richard Sommernes slått ned på gata. Angivelig fordi han hadde på seg kofte.
– Jeg skal ikke slutte å bære kofta. Jeg vil heller finne flere unnskyldninger for å ha den på meg, uttaler Sommernes.
Hendelsen ble anmeldt til politiet. Saken ble imidlertid henlagt.
I begynnelsen av desember startet kampanjen #doarváidál eller #noknu på sosiale medier.
– Vi må gjøre myndighetene og befolkningen generelt oppmerksom på rasismen mot unge samer som et samfunnsproblem. Det må utløse tiltak for å håndtere og forebygge dette, sier Bjurstrøm.
Større risiko for samer
Professor i helsevitenskap ved Det helsevitenskapelige fakultetet, UiT Norges Arktiske Universitet, Ketil Lenert Hansen har gjennomført en undersøkelse om diskriminering av samer.
11.600 samer fra 25 kommuner fra Trøndelag og nordover ble spurt. Rapporten kom i 2016. Den viser at samer har fire ganger så høy risiko for å oppleve diskriminering som majoritetsbefolkningen.
Diskriminering av samer var lenge en villet statlig politikk. Den samiske befolkningen ble utsatt for 150 år med statlig assimileringspolitikk. Dette har fortsatt konsekvenser.
Sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) sier at rasismen sitter dypt i den norske befolkningen.
– Rasismen mot samer i dag kan sees i sammenheng med tidligere negative holdninger til samisk språk, kultur og levemåter, sier hun.
Dagens rasisme må også sees i lys av hva som rører seg i politikk og offentlig debatt i Norge nå, mener Keskitalo.
– Blant annet gjelder dette debatten om arealforvaltning.