Derfor er det et oppgjør med samehets nå

Samer vinner Melodi Grand Prix og talentprogrammet Stjernekamp. Filmen Frost 2 er på samisk og stadig flere melder seg inn i Sametingets valgmanntall. Så hvorfor mener mange at samehets er et så stort problem, fremdeles?

Netthetskofte

NETTHETSKOFTE: Ung samer har funnet kreative måter å ta til motmæle mot samehets.

Foto: Privat / NRK

Etter at 20-år gamle Ann-Marie Dorph ble trakassert av en eldre dame fordi hun snakket samisk på bussen i Tromsø, har flere tatt til orde for at det er en ukultur i byen der samer blir hetset og trakassert.

sosiale medier tar kampanjen #doarváidál eller #noknu av, og en rekke organisasjoner har skrevet under på oppropet mot samehets i Tromsø.

Men samehets er jo ikke noe nytt, så hvorfor skjer dette nå og hvorfor skjer det i Tromsø?

1. Handler det bare om et enkelttilfelle?

Torjer Andreas Olsen, professor i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø (UiT), sier at enkelttilfellet fra bussen i Tromsø har satt søkelys på et større problem.

– Det er stadig fortellinger om små og store hendelser fra folk som blir trakassert fordi de går ute med kofte eller snakker samisk. Det er så mange tilfeller at det ikke bare er enkelthistorier, det er systematisk, sier Olsen.

2. Hvorfor Tromsø?

Tromsø er byen i Norge med flest samiske innbyggere. Likevel mener flere samer at de opplever mer samehets i Nord-Norges største by, enn andre steder. Olsen synes ikke det er overraskende.

– Mange her husker fornorskninga og det har skapt vonde følelser og skam. For mange er det vanskelig å forholde seg til egen identitet og at den samiske tilstedeværelsen er så stor.

– Dermed blir det mer grums og aggresjon her enn andre steder, sier Olsen.

Samtidig påpeker han at det er litt mer innvikla. Tromsø er kanskje det «beste» og det «verste» stedet for mange samer, samtidig.

– Veldig mange velger å flytte til Tromsø fordi byen har et stort og mangfoldig samisk miljø. Det er mange her å dele erfaringer med, sier Olsen.

Torjer Andreas Olsen, professor ved senter for samiske studier, Uit

STØRRE TILSTEDEVÆRELSE: Selv om samer er mer synlig i offentligheten nå, er det fremdeles sjeldent, sier Torjer Andreas Olsen, professor ved senter for samiske studier ved UiT.

Foto: Vilma Taubo / NRK

3. Hvorfor tas det et oppgjør nå?

Flere unge samer sier til NRK at de har blitt vant til samehets. Etter hendelsen på bussen kan det virke som begeret rett og slett har rent over.

– Jeg tror vi bare har fått nok, sa Ann-Marie Dorph til NRK tidligere denne uka.

Samtidig pågår det en større diskusjon om hvordan urfolk og minoriteter skal fremstilles og snakkes om, påpeker UiT-forsker Torjer Andreas Olsen. Som for eksempel debatten om joikaboller, Diplom-Is sin logo «Eskimonika» og bruken av «blackface».

Ble hetset

FIKK NOK: Ann-Marie Dorph forteller at hun har opplevd hets flere ganger, og blir ikke lei seg på grunn av det lenger.

Foto: Marita Andersen / NRK

4. Er vi ikke ferdig med dette?

Trusselbrev mot koftevrenging

STEILE FRONTER: I 2011 fikk Tromsø sameforening tilsendt dette brevet.

For nesten ti år siden ble det også tatt et oppgjør med samehets i Tromsø. Byrådets avgjørelse om å trekke søknaden om å bli med i det samiske språkområdet, skapte hat og splittelse i befolkningen.

Daværende ordfører Jens Johan Hjort (H) har senere angret på avgjørelsen og sagt at de holdt på å ødelegge Tromsøs rykte som samisk by.

– Jeg hadde håpet det oppgjøret vi hadde, som var dyptgående og brutalt, skulle rense luften, sier Hjort i dag.

Likevel viser resultatene fra en undersøkende gjort tidligere i år, at én av tre samer har opplevd diskriminering de siste to årene. Den viser også at dette skjer i alle kommuner i Troms og Finnmark.

Jens Johan Hjort

FORSONET: Tidligere ordfører Jens Johan Hjort har brukt mye av sin politiske tid på å forsones med samiske miljøer. – Vi må være stolt av vårt urfolk, sier Hjort.

Foto: Eskil Mehren / NRK

5. Hvorfor så mye hets samtidig som det samiske har blitt «populært»?

– Jeg tror det er en sammenheng der, sier Uit-forsker Torjer Andreas Olsen.

Han peker på en positiv trend der flere opplever at det er fint å være samisk. Det ser man ved at flere melder seg inn i Sametingets valgmanntall, tar tilbake sin samiske identitet, går i kofte, markerer samenes nasjonaldag og lærer seg samisk språk.

– Det store aktivitetsnivået nører også opp i grumset og historien vi har med fornorskning. Det får frem de vonde tankene og følelsene om at samisk er noe vanskelig, sier Olsen.

6. Hvorfor er noen så sinte på samer?

Det har blitt forsket mye på hvor utbredt samehets er og hvordan hetsen påvirker, men det finnes mindre forskning på hvem som hetser og hvorfor det gjøres.

– Det vet vi dessverre for lite om. Jeg tror det handler om en redsel for at samer har rettigheter og at det betyr at nordmenn får færre rettigheter, sier Olsen.

Jens Johan Hjort synes hendelsen på bussen underbygger hans inntrykk fra 2011, nemlig at dette først og fremst er et problem hos den eldre garde.

– Jeg så et tydelig skille mellom eldre og yngre folk. Jeg tror det handler om ignoranse og at noen er imot samer.

– Også er det dessverre noen av de eldre som selv er av samisk avstamming og som har blitt fratatt sin kultur og sitt språk. De har lært av norske myndigheter at vi ikke skal ha samisk kultur, sier Hjort.

Demonstrasjon ved Øyfjellet.

ULIKE INTERESSER: Mange har demonstrert for reindrifta på steder der regjeringas industriprosjekter truer drifta. Her fra Øyfjellet vindkraftverk, men det er også en betent strid i Repparfjorden i Finnmark.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg / NRK

7. Er det snakk om et generasjonsskifte?

Olsen påpeker at den eldre generasjonen har en mer komplisert historie med fornorskning og at mange av dem kjenner skammen knyttet til å være samisk tett på kroppen.

– Det ligger nok en sånn tanke der, at det er bedre å være norsk, enn samisk. Så hvorfor skal noen da henge fast ved å være samisk, er de ikke ferdig med det? spør han retorisk.

Her er det en generasjonsforskjell, ifølge Olsen. Det er en enighet blant forskerne om at det barn og unge opplever det som positivt å være samisk.

– Jeg tror den nye generasjonen har kommet seg litt over sorgen etter fornorskninga. Dermed kan de ha det fine med å være samisk og oppleve at det er mange måter å være samisk på, sier Olsen.

Ella Marie Hætta Isaksen

Da Ella Marie Hætta Isaksen vant Stjernekamp fikk «hele Norge» se hvor viktig samisk kultur er for henne og mange unge samer.

Foto: Julia Marie Naglestad/NRK
de samiske presidentene Aili Keskitalo, Per-Olof Nutti (Sverige), Tina Sanila-Aikiko (Finland) og Åsa Larsson Blind (Samisk Råd) sammen med døtrene Inga Ristin Nystø Keskitalo (11), Gudrun Ellá Márge Nutti (10), Elli-Då´mnn Aikio (10) og Ida Elisa Blind (10) på Frost 2-premieren i LA.

Da Frost 2 ble laget samarbeidet Sametinget med Disney gjennom hele prosessen. Her er de samiske representantene på premieren i Los Angeles i USA.

Foto: Siv Eli Vuolab
Keiino Tel Aviv

Den samiske artisten Fred Buljo, kjent fra gruppen Keiino tror de samiske profilene er med på å bringe frem stolthet blant unge samer. Her under Eurovision Song Contest finale i Tel Aviv.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
400 reinsdyrskaller utstilt på Eidsvold plass

Kunstneren Máret Ánne Sara fikk mye oppmerksomhet da hun hang opp 400 reinsdyrskaller utenfor Stortinget for å støtte sin bror, som ble pålagt av staten å kraftig redusere sin reinflokken sin. Utstillingen ble senere satt opp på Documenta.

Foto: Heiko Junge / NTB
Agnete Johnsen med sameflagg

Samiske Agnete Johnsen fikk bruke det samiske flagget da hun deltok i Melodi Grand Prix i 2020.