– Spikeren i kista for fisket

– Repparfjorden er nå svært truet, sier fisker Yngve Nilsen.

Han er en av mange fiskere i Kvalsund som er bekymret for framtida dersom det blir etablert gruvedrift med et såkalt sjødeponi. Det er gruveselskapet Nussir ASA som har ønsket å deponere overskuddsmaterialet fra kobberproduksjonen – såkalt gruveavfall, på bunnen av Repparfjorden.

– Hvis vi får et sånt utslipp i fjorden, så frykter jeg at dette er slutten. Et sjødeponi vil være spikeren i kista for fiskeriet på Repparfjorden, sier Nilsen.

Gruveselskapets planer om å deponere gruveavfall har vært meget omstridte, og rett før jul i fjor gikk Fiskeridirektoratet imot dette uten en mer grundig utredning .

• Les også: Frykter fiskedød
• Les også: – Gruveprosjekt vil føre til havdød
• Les også: Vil ikke ha gruveavfall i fjorden

Verdi 20 milliarder kroner

Ved Ulveryggen i Repparfjorden har det også tidligere vært gruvedrift. Gjennom hele 1970-tallet var det Folldal verk som drev med kobberutvinning helt til kobberprisene stupte.

Her har man nå funnet det som trolig er Norges største kobberforekomster på mer enn 35 milliarder tonn til en verdi av 20 milliarder kroner.

• Les også: Tror de kan starte gruvedrift om tre år
• Les også: Mineralfylket Finnmark
• Les også: Her er milliard-området

Det kan gjøre vesle Kvalsund til landets nye bergstad. For de knappe 1000 innbyggerne i kommunen som også sliter med fraflytting, vil det bety mer enn 200 nye arbeidsplasser.

• Les også: Gruvedrift kan gi flere hundre arbeidsplasser
• Les også: Knøttkommune kan få flere milliardindustrier
• Les også: Ønsker seg et «mineral-Statoil» på land
• Les også: Ønsker gigantgruve

Frykter for laksen

Men gruvedrift har en bakside. Naturinngrepene kan bli dramatiske.

– Det har gått 30 år siden siste gruvedrift slapp ut sine utslipp. Vi vet at kvaliteten på fisken under forrige gruvedrift var så dårlig at vi fikk ikke levert den på fiskebrukene. I dag er kvaliteten nærmest perfekt, sier fisker Yngve Nilsen.

Han får støtte av laksefisker og biolog Knut Altmann, som også er nestleder i Vest-Finnmark jeger og fiskeriforening. Altmann har toksiologi som spesialfelt, og kjenner godt til hvordan forurensning og gift påvirker miljøet, og tror at ny gruvedrift også vil ha negative konsekvenser for lakseelva i Repparfjorden.

– Det var en markant nedgang i laksebestanden på 70-tallet da det var gruvedrift her. Laksebestandsnedgangen varte i flere år og vi fikk ikke en oppgang før etter at gruven la ned drifta, sier Altmann.

– Ingen dokumentasjon

Gruveselskapet vil ta ut 25 millioner tonn malm i Kvalsund. Store deler av dette vil bli gruveslam som skal slippes ut i fjorden. Flere har reagert på dette, også fra forskerhold som mener at det vil føre til umiddelbar død for havbunnen. Gruveselskapet har på sin side hevdet at det ikke vil bli dramatiske konsekvenser .

• Les også: –Vi dumper ikke avfall i fjorden

Laksefisker og biolog Knut Altmann er svært skeptisk.

– Nå har ting begynt å rette seg, men det har tatt fjorden og havet 20-30 år å komme tilbake der det engang var. Vi vet at en del av giftstoffene som brukes i gruvedrift-prosessene er kreftfremkallende. Det er dokumentert, sier han.

Direktør Øystein Rushfeldt i selskapet Nussir ASA sier til NRK Sápmi at det ikke finnes nok dokumentasjon på at det faktisk var gruvedrift og utslippene fra gruva som påvirket miljøet på 1970-tallet.

– Jeg tror at det som er riktig å si er at per i dag finnes det ikke eksakt dokumentasjon for om det var konsekvenser for laksebestanden den gangen.

30 ganger så stor forurensning?

Knut Altmann sier til NRK at gruvedrifta på 70-tallet slapp ut totalt en million kubikk med gruveslam i fjorden, mens den planlagte nye drifta vil ha et utslipp på 20-30 millioner kubikk.

– Vi snakker her om tredve ganger så stor forurensning som da. Dessuten brukes det mer og farligere kjemikalier i dag. Vi frykter at det blir en mye verre tilstand i fjorden enn det som var under Folldal, sier Altmann.

Nussir ASA direktøren forstår at de ulike næringene i området er bekymret.

– Det er naturlig at de som har sin aktivitet fra før i området, være seg reindrift eller fiskeri, vil være engstelig for ny type virksomhet og om det vil bli en forstyrrelse for dem. Vi må respektere det og må vi komme opp med så mye fakta som mulig og få dem med i prosessen, sier Øystein Rushfeldt.

Også reindrifta i området har vært skeptisk til gruvedrifta , som vil ramme sentrale beiteområder for flere siidaer og to reinbeitedistrikt.

• Les også: Gruvedrift blir stor utfordring for reindrifta
• Les også: Historisk signering