Kate presses av det grønne skiftet: ­– Nå er det vi som skal ofres

– Jeg får vondt i magen. Det er vi som må ofres på det grønne skiftets alter, sier 41-åringen til NRK.

Reinflokken beiter rolig på høyet som er spredt utover snøen. Kate Utsi og de andre reineierne gir tilleggsfôr til dyrene som nå befinner seg inn mot finskegrensa i Tana.

Men lederen i reinbeitedistrikt Rákkonjárga er urolig. Hun tenker blant annet på møtene de har vært igjennom de siste årene.

– Utredningene, møtene og alle forhandlingene vi er med på betyr bare at vi taper beiteland. Alt er negativt. Å stå i alt dette er en stor menneskelig belastning, sier Utsi.

Les også Fem mektige industritopper presser regjeringen – vil ha vindturbiner på land

Mens reinsdyrene hennes beiter på vidda, samles toppolitikere, planleggere og industriutbyggere på Kirkeneskonferansen.

Torsdag skal de snakke om fremtidens energikilder, mineralbehov i grønn industriell utvikling og arealkonflikter.

– Det klinger ikke godt. Grønt er det jo ikke når de ødelegger natur og belaster eksisterende bærekraftig lokalt næringsliv. Det er jo vi som er den grønne industrien, sier Kate Utsi.

Hun kjenner presset fra alle kanter.

Området til Kate Utsi i reinbeitedistrikt 7 - Rákkonjárga - strekker seg fra Berlevåg i nord til Tana og finskegrensen i sør. Inngrepene er markert med grønt.

Rákkonjárga har åtte siidaandeler (en familiegruppe eller enkeltperson). Det er 29 personer i distriktet. Øvre reintall er på 4000.

I Berlevåg kommune ligger Rággočearru vindkraftverk. Det drives av Varanger Kraftvind AS.

Første byggetrinn ble fullført i september 2014. Anlegget ligger 10 km sør for Berlevåg. Byggetrinn to er i gang, og det utredes et tredje byggetrinn.

Området er et viktig kalvings- og beiteområde om våren, sommeren og høsten.

Kvartsittbrudd i Austertana. Elkem Tana ønsker å utvide det eksisterende kvartsittbruddet nordover.

Fjellene hvor dagbruddet er planlagt, er såkalte luftingsområder hvor reinen trekker om sommeren for å unngå insekter.

Området er også sommerbeite. Det er oppsamlingsområde før merking og slakting på høsten.

Statnett har søkt om konsesjon å bygge en ny 420kV-kraftledning fra Adamselv til Varangerbotn i Øst-Finnmark. Linjen er ca. 80 km lang.

Den nye kraftlinjen vil gå på tvers gjennom høst- og vinterbeiteområdet til Rákkonjárga. Bredden langs linjen vil være rett i overkant av 70 meter.

– Vi gruer oss

Når reineierne forsvarer sin egen næring, blir problemstillingen snudd på hodet, opplever Kate.

– Vi blir stemplet som motstandere av det grønne skiftet i møte med industrien, sier hun.

– Og vi gruer oss til å se effekten av de siste vindmøllene som skal bygges, gruven som skal utvides og den nye kraftlinja som skal bygges gjennom høstbeitet, sier Kate Utsi til NRK.

Etter at den første vindparken kom, har reinen endret bevegelsesmønsteret og unngår områder der den beitet tidligere.

– Vi merker at reinen trekker seg unna. Og så møter de på gruven. Det blir en slags dominoeffekt, og vi må sette inn mer ressurser for å ha kontroll, forteller hun.

Lederen i reinbeitedistriktet sier at det eneste de kan prøve på, er å minske de negative effektene.

– Det er reindrifta som er den tapende part, sier hun.

I flere tiår har distriktet tilpasset drifta slik at beitene tåler reintallet. Dette har vært i tråd med myndighetenes politikk. Resultatet er blant annet slaktedyr med høy vekt og økonomisk lønnsomhet.

Da statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøkte Tromsø i begynnelsen av februar, snakket han varmt om kraften fra Varangerhalvøya og en ny kraftlinje.

Dette er en del av regjeringens nordområdepolitikk.

– Vi skal utnytte de lokale verdiene til å skape vekst i å gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling, sa Støre.

Blir inspirert

Viseadministrerende direktør i Varanger Kraft, Stein Mathisen (57) sier de blir inspirert av å høre signalene fra statsministeren.

– Kraftbransjen er en grunnleggende premissgiver for at vi skal få til økte fornybare energiressurser framfor de fossile. Vår virksomhet kommer til å ha stor betydning framover, sier Mathisen til NRK.

Han synes det er trist å høre hvordan reineier Kate Utsi opplever situasjonen. Mathisen sier han har stor respekt for reindriftsutøverne og deres næring.

– Vi skal jo ikke gjøre folk vondt. Vi skal bidra til verdiskapning og samfunnsmessig bærekraftig utvikling, sier han.

Mathisen er sikker på at dialog med næringen og ny kompetanse gjennom forskning, gjør at kraftprodusenten kan tilpasse sin drift til beste for alle parter.

– Jeg tror kunnskapen om hva som er mulig og ikke mulig, det er den vi må jobbe med. Vi må jo forstå hva som er umulig. Det må også reindrifta søke løsninger på i lag med oss.

– Vi prøver så godt vi kan å forstå og finne løsninger i lag. Det jobber vi faktisk konkret med i dag, sier han.

Reineier Kate Utsi mener dette høres absurd ut.

– Det er unaturlig å drive reindrift i en vindpark. Det går ikke. Jeg merker at det er viss propaganda som får det ut til å høres at dette kan gå fint. Men det er nok mer ønsketenkning enn noe annet, sier hun.

Varanger Kraft skal lage en egen policy med tanke på urfolksinteresser. Mathisen sier de skal prøve å ta det med sin strategi hvor bærekraft og attraktivitet står sentralt.

– Sett i lys av de forventningene nasjonalt med at vi må over på enda mer fornybar energi, så har vår energi blitt pekt ut som en av de store løsningene. Og i den sammenhengen må vi jo finne den optimale løsningen, sier Stein Mathisen.

– Tror folk ser galskapen i dette

Kate Utsi er usikker på fremtiden. Hun sier Støres nordområdetale i Tromsø betyr en ting:

– Det kommer til å gå utover oss. Det kommer til å ødelegge områdene våre, ikke bare næringen vår, men våre...

Så må hun ta seg en pause i intervjuet. Det er vanskelig å snakke om det som kommer.

– Jeg tror folk flest ser galskapen i dette. Folk i Finnmark lever og bor her på grunn av naturen, sier Kate Utsi.