Hopp til innhold

Tøff hverdag i reindrifta påvirker barn og unge

Barn og unge i reindrifta utsettes for mange ekstra psykiske belastninger som andre barn ikke trenger å oppleve.

Kai Emil Anti, Sara Lea Gaup, Sara Elise Eira, Jovnna Mihkkal Utsi

GÅR INN UNGDOMMEN: Kai Emil Anti, Sárá Lea Gaup, Sara Elise Eira og Jovnna Mihkkal Utsi forteller at det er tungt å miste beiteland og oppleve hat og hets på sosiale medier.

Foto: Marie Elise Nystad

– Det er så mye man skal takle i reindrifta. Det påvirker oss psykisk. Det tror jeg at det gjør med alle, selv om man ikke hører så mye om det, sier Sara Elise Eira (17).

Eira går andre året på reindriftslinja ved Samisk videregående skole og reindriftsskole i Kautokeino. Hun og klassekameratene foreller om en tøff hverdag i reindrifta, som går hardt inn på dem.

Sara Elise Eira (17):

Sara Elise Eira
– Det er så mange konflikter, ikke bare internt i reindrifta, men konflikter med staten også.
– Det motiverer ikke meg i alle fall til å jobbe i reindrifta, sier Sara Elise.

Usikker fremtid

Ekstra tungt er det å miste beiteland til gruver, kraftlinjer og andre utbygginger. Det fører til mye usikkerhet om fremtiden og fører også til mange konflikter, forteller ungdommen.

Sárá Lea Gaup (17):

Sárá Lea Gaup
– Man vet ikke hva man skal gjøre når man vet at det kommer slike konflikter til våre områder.
– Hva skal man gjøre da?
– Hvordan skal man løse det?
– Det er veldig vanskelig, sier Sárá Lea Gaup (17).

Jovnna Mihkkal Utsi (18):

Jovnna Mihkkal Utsi
– Vi har både Nussir-gruva og 420 kV linja.
– Det er veldig usikkert hvordan vi skal klare oss.
– Det er ikke helt bra det, sier Jovnna Mihkkal Utsi (18).

Kai Emil Anti (18):

Kai Emil Anti
– Det er veldig tungt når det kommer slike inngrep.
– Det fører til konflikter internt. Hvem er det som må redusere reintallet?
– Hvordan skal man klare seg i fremtiden? Hva med neste generasjon, sier Kai Emil Anti (18).

Les også: Alltid et smertehelvete på jobb

Henrik A.Sara setter opp reinskinn
Henrik A.Sara setter opp reinskinn

Hat og hets i sosiale medier

En annen sak som går inn på ungdommen er all hatet og hetsen mot reindrifta i media, spesielt sosiale medier.

Jovnna Mihkkal Utsi ja Sara Elise Eira
– Også har du de Facebook-sidene. Daglig ser vi at de som ikke jobber med rein påstår at det er reindrifta som bestemmer alt, som eier alt.
– Det er ikke særlig artig å se slikt hver dag, sier Jovnna Mihkkal.
Kai Emil Anti
– Jeg kjenner jeg blir irritert, sier Kai Emil.
– Overalt skal de rakke ned på reindrifta, sier han.

Klimaendringer og beitekrise

Også klimaendringer og de konsekvensene det har for reindrifta bekymrer ungdommen.

Sara Lea Gaup ja Kai Emil Anti
– Det ser ut til at det påvirker reindrifta veldig mye, sier Sárá Lea.
– Apropos beitekrise, med vanskelige beiteforhold og mye snø, sier Sárá Lea.
– Jeg tenker mer på siida-grensene. Der vil det bli mange konflikter, frykter Kai Emil.
– Enkeltes siidaer har ikke beiteområder på fjellet, bare i daler. Der vil det bli vanskelig fremover, tror Kai Emil.
– Klart det går inn på oss når det blir slike konflikter med naboer, sier Kai Emil.
– Det er ikke noe gøy, sier han.

Ekstra belastninger i reindrifta

Forskning viser at 95 prosent av reineierne ofte opplever negative holdinger og mistro på grunn av sin reindriftsbakgrunn.

De fleste har også dårlige erfaringer med myndighetene.

En stor del forteller om mye ekstraarbeid og psykisk stress på grunn av utbygginger i reindriftsområder.

Les også: Kate presses av det grønne skiftet: ­– Nå er det vi som skal ofres

Kate Utsi
Kate Utsi

Elin Magga er mor og hun ønsker mer fokus på tilleggsbelastningene som reindriftsfamilier opplever.

Elin Magga
– I tillegg til å være barn og ungdom i dagens samfunn, så skal du i tillegg ha dette på toppen av det hele.
– Det er helt ekstreme belastninger når man ser på det som en helhet.
– Det er ganske alvorlig, men vi tenker ikke over det.
– Vi tror det er sånn det skal være og at det er helt vanlig, men det skal ikke være vanlig å leve med så store belastninger, sier Magga.

Ønsker mer fokus på psykisk helse

Magga er med i en foreldregruppe som Samisk nasjonal kompetansetjeneste- psykisk helsevern, SANKS har opprettet.

– Det var veldig fint å komme inn i den her gruppa, da ser man at man ikke er alene om å stå i dette her, sier Magga, og fortsetter:

Og så har vi fått kontakt med veldig mange andre som tar kontakt med oss, så vi ser at det er et massivt problem der ute og stort behov for fokus på temaet.

Sanag váhnenjoavku

MØTES PÅ TEAMS: Reindriftsmødre har møter med overlege Frøydis Nystad Nilsen i SANKS.

Foto: Skjermbilde

Foreldrene forteller at de også selv ha behov for å få råd om hvordan de skal stå i dette.

– Vi, som folk, er ikke særlig åpne. En slik person samler alt inn i seg selv. Vi må lære at det ikke er farlig å snakke om disse utfordringene, og at det fins hjelp å få, sier Karen Anette Anti.

Hjelp finnes

Overlege ved SANKS, Frøydis Nystad Nilsen forteller at det likevel ikke er mange barn og unge som er henvist til dem for få hjelp.

Frøydis Nystad Nilsen
– Det er litt skremmende, hvor får de hjelp da? Er det slik at de ikke spør om hjelp? Hvordan takler de utfordringene?
– Det kan jo være at de ikke kjenner til hjelpetilbudet.
– Det kan også være slik at det ikke er så vanlig å snakke om psykiske vansker og be om hjelp hvis man har det vanskelig.
– Det kan jo også være slik at man ikke vet at dette er utfordringer som barn og unge ikke trenger å hanskes med alene, sier Nilsen.

Nilsen oppfordrer de som trenger hjelp å ta direkte kontakt med SANKS.

– Vi har telefontid hver dag mellom klokken 08:00-15:30. Da kan man ta direkte kontakt med oss for samtaler, og da trenger man ikke henvisning, sier Nilsen.

Korte nyheter

  • Klemetspelet álgá odne

    Odne besset olbmot vásihit Klemetspelet nammasaš čájálmasa Hemnes gielddas Nordlánddas.

    Dát čájálmas lea Klemet Persona birra guhte bearrašiinnis ásai bákteráiggis Leirskardalenis lahka Korgen čoahkkebáikki.

    Klemet Persson lei sápmelaš gii elii mannan čuohtejagis Davvi-Norggas. Son lei dovddus leat leaikkas albmáin, ja dan guovllu olbmot gal vissá leat gullan albmá birra, go odne vel dat máidnasat muitaluvvot Klemeta birra. Klemet orui eamidiinnis Annan maŋemuš jagiid Leirskarvákkis.

    Čájálmasa váldoneavttárat leat Sverre Porsanger guhte neaktá Klemeta ja Inga Márjá Sarre guhte neaktá ges Anna. Kulturfestivála Klemetspelet álgá otná ja bistá borgemáno 21. beaivái.

  • Orohat vuordán 7 jagi ahte suohkan čorge lobihis geaidnohuksemiid

    Riehpovuonas lea boazoorohat vuordán 2015 rájes ahte Hámmerfeastta suohkan bargagoahtá ja čorge lobihis barta geaidnohuksemiid guovllus. Advokáhta Jon Andreas Lange guhte ovddasta Fiettar orohaga, lohká Hámmerfeastta suohkan ii leat vástidan sidjiide guovvamánu diimmá rájes.

    Hámmerfeastta suohkan šálloša go ášši lea áddjánan ná guhká ja dadjet sivvan dasa lea go suohkanis leamaš váilevaš resurssat áššái

  • Lynnedslag gav strømstans

    Lynnedslag var årsaken til strømstansen i store deler av Øst-Finnmark onsdag kveld. Det sier Christer Gilje, kommunikasjonssjef i Statnett.
    Stansen varte i omtrent ti minutter.