Hopp til innhold

Årets beitekrise kan bli den mest alvorlige til nå

Det har vært en tøff start på året for reindriftsutøvere i Nord-Norge. Regjeringen er klar til å bistå næringen.

Rein spiser fôr fordi de ikke klarer å nå ned til lav og mose. Det er flere lag med is som hindrer dem. Derfor må reineiere fôre dem selv. Det vil de helst ikke.

160.000 DYR RAMMET: Om lag 160.000 reinsdyr er rammet av årets beitekrise. Tilleggsfôring av rein kan bli den nye normalen på grunn av klimaendringene.

Foto: Synnøve Sundby Fallmyr

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Nok en utfordrende vinter med is og hardpakket snø har rammet reindriftsnæringa i Norge.

Den ferske rapporten fra FNs klimapanel slår fast at konsekvensene av klimakrisen blir mer alvorlige og raskere synlig enn tidligere antatt.

Reindriftsutøvere i Troms og Finnmark frakter tilleggsfôr til dyrene. Noen har allerede måttet flykte til sommerbeiteområdene, i håp om bedre forhold.

Samtidig frykter man for den mest omfattende beitekrisen i mannsminne i reindrifta i Nordland. I Trøndelag meldes det om mye snø, men til nå er det ingen beitekrise der.

Per nå er det konstatert beitekrise i 22 reinbeitedistrikt, og ca. 160.000 reinsdyr er rammet. I takt med klimaendringene, ventes det flere beitekriser i tiden som kommer.

Endrer den tradisjonelle reindrifta

Førsteamanuensis i Sámi allaskuvla, Mikkel Nils Sara, er redd for at beitekriser som resulterer i mye tilleggsfôring kan ha store konsekvenser for reindrifta slik den er i dag.

Mikkel Nils Sara

FØRSTEAMANUENSIS: Mikkel Nils Sara ved Sámi allaskuvla, med tradisjonell reindrift som område.

Foto: Robin Mortensen

– Om hyppigheten av beitekriser øker og man må ty til tilleggsfôring, så påvirker det reinsdyret. Når den blir vant til å bli matet, kan den også endre adferd. Det kan resultere i at dyret ikke klarer å utnytte et år med godt beite, fordi den er vant til å bli fôret.

Han frykter også for den opparbeidede kunnskapen til reindriftsutøverne.

– Det påvirker også den tradisjonelle kunnskapen reindriftsutøverne har lært seg. Det å kunne kjenne områdene og naturen, dermed vite hvilke valg man må gjøre for flokken sitt beste.

  • Guldal eambbo goahtunroasu birra:
    Leago šaddame nu ahte boazoealahus ferte biebmagoahtit ealuid juohke dalvvi? Movt boazodoallu galgá ráhkkanit dasa?

    Leago šaddame nu ahte boazoealahus ferte biebmagoahtit ealuid juohke dalvvi? Movt boazodoallu galgá ráhkkanit dasa?

Kommer til å skje oftere

Kathrine Ivsett Johnsen er seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Hun har ledet et prosjekt om klimaendringenes konsekvenser for tradisjonell reindrift.

Hun mener at myndighetene må legge til rette for langsiktige tiltak for å berge reindrifta.

Seniorforsker Karthrine Ivsett Johnsen.

– Med klimaendringene er det ventet at beitekriser vil skje hyppigere. Det vil være nødvendig med tilleggsfôring i noen år. Men dette er kortsiktig tiltak. Myndighetene burde tilrettelegge for at reindrifta kan ha mulighet til å spille på lag med naturens endringer og reinsdyrets adferd, for å avverge kriser.

Johnsen holdt et foredrag på FeFos utmarkskonferanse i februar. Der fortalte hun blant annet om håndteringen og arbeidet som ble gjort rundt den nasjonale beitekrisen for to år siden.

Sikring av arealer til reindriftsutøvere kan være et eksempel på langsiktige tiltak.

– Reindrifta er avhengig av diversitet i næringen, å kunne flytte på flokken fra område til område for å avverge kriser. I dag er reindrifta truet av utbyggere av hyttefelt, vindkraftverk, strømlinjer og lignende.

En beitekrise oppstår når store deler av vinterbeite låses. Med låste beiter mener man at vegetasjonen blir vanskelig å nå for dyra på grunn av is og mye snø.

Da blir reinsdyr som av natur klarer å livnære seg selv, fullstendig avhengig av tilleggsfôring av pellets og høy.

Reindriftssame Tom Lifjell bruker skal frakte fôr til reinsdyra.

BRUKER FÔRSILO: Tom Lifjell, ved Ildgruben reinbeitedistrikt tar i bruk en fôrsilo for å kunne enklere gjøre foringen til reinsdyra.

Foto: Frank Nygård / NRK

Les også Må bruke 5000 kroner dagen for å holde dyrene i live

Rein på Saltfjellet i Nordland.

Aldri skjedd tidligere

Det er bare to år siden forrige beitekrise fant sted. Da ble det opprettet et nasjonalt krisefond, der reindriftsutøvere kunne søke om støtte til tilleggsforing.

Reindriftsdirektør i Troms og Finnmark, Sunna Marie Pentha forteller at de ikke kan huske at de noen gang har måttet dra ut på befaring tidligere.

Sunna Marie Pentha

REINDRIFTSDIREKTØR: Sunna Marie Pentha, ved Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Foto: Knut-Sverre Horn / NRK

– Det ble meldt om dårlige beiter allerede i november i fjor. Kriseberedskapsutvalget var på befaring i områdene før jul. I desember ble det konstatert beitekrise i enkelte områder.

Vurderer ytterlige tiltak

I tillegg til det er regjeringen klar for å bistå reindriftsnæringa.

Regjeringen har åpnet opp for å gi et tilskudd på kr 4,50 per rein per døgn for de reinbeitedistriktene som er berørt. Innkjøp og eventuelt transport av krisefôr prioriteres.

Landbruks- og matminister Sandra Borch.

BESØKTE REINDRIFTSSAMER: 1. mars besøkte Landbruks- og matminister Sandra Borch reindriftssamene i Ildgruben reinbeitedistrikt, Nordland i anledning de tøffe forholdene med beitekrisen.

Foto: NTB

Landbruks- og matminister Sandra Borch besøkte Ildgruben reinbeitedistrikt i Nordland denne uken, et av distriktene som er rammet av beitekrise.

– Vi har sett en rekke vintre med beitekrise nå. Jeg er her for å se på situasjonen, og for å kunne orientere resten av regjeringen om beitekrisen. Slik jeg ser på det så er vi nødt til å vurdere ytterlige tiltak, sa hun under besøket.

Les også Ny beitekrise i reindriften: – Det er tungt

Klemet Amund Eira sittende på en ATV.

Korte nyheter

  • Stor utstilling med urfolkskunstnere: «Urfolkshistorier» i Bergen

    På fredag åpner vi den gigantiske utstillingen «Urfolkshistorier» på Kode i Bergen.

    Det er trolig første gang i Europa at et museum presenterer en så stor kunstutstilling med og av urfolk.

    Kuratorene representerer urfolk i Mexico, Brazil, New Zealand, Sápmi/Norden, Australia, Peru og Canada.

    Utstillingen teller til sammen 300 verk, 170 kunstnere og dekker sju regioner i verden.

    Utstillingen åpner fredag 26. april.

    Utstillingen er svært politisk, og har en egen avdeling om urfolksaktivisme.

    – Disse kunstnernes arbeid reflekterer deres liv - og selv om det er fra ulike kanter av verden går noen tema som en rød tråd: miljøødeleggelse, overgrep, frihetskamp og kulturundertrykkelse – men også en enorm overflod og livsglede.

    – Flere av kunstverkene representerer en viktig motstemme mot et økende overforbruk og naturødeleggelse, sier kurator Irene Snarby.

    De samiske kunstnerne er blant annet Britta Marakatt-Labba, Joar Nango, Ingunn Utsi og Máret Ánne Sara.

    Alexander Luna, Maxima Acuña in Tragadero Grande in front of the Laguna Azul, 2012 (detalj).
    Foto: Pressebilde
  • Møtes til protest mot president Lula

    Tusenvis av urfolk samlet seg mandag i Brasils hovedstad Brasilia til starten av den 20. «Free Land Camp».

    Den ukelange årlige leiren for urfolk i Brasil vil i år fokusere på å protestere mot president Luiz Inácio Lula da Silvas uoppfylte løfter om å opprette reservater og utvise ulovlige gruvearbeidere og landtyver fra deres territorier.

    I forrige uke opprettet Lula to nye reservater i stedet for de seks hans regjering hadde lovet i år.

    Under kunngjøringen erkjente han at «noen av vennene våre» ville bli frustrerte.

    Urfolksprotest i Brasilia
    Foto: Dan Robert Larsen / NRK
  • Sámi festiválat Norggá buoremusaid gaskkas

    «Norske Kulturarrangører» organisašuvdna lea dál almmuhan evttohasaid oažžut lágideaddji bálkkašumiid jagi 2023 ovddas.

    Márkomeannu, Riddu Riđđu ja Sámi Beassášmárkanat leat evttohuvvon iešguđet surggiin.

    Sámi Beassášmárkanat gilvvohallet nammaduvvot «Dán jagáš festiválan».

    Festiválat Márkomeannu ja Riddu Riđđu lágideigga oktasaš doarjjakonseartta Fovse- sápmelaččaide ja -ákšunlisttaide Riikalávddis Oslos. Dainna konsearttain sáhttiba festiválat nammaduvvot Dán jagáš inspirašuvdnan.

    Márkomeannu lea maiddái finalistta Dán jagáš čalbmerávkaleapmi.

    Lubna Jaffrey åpnet Riddu Riđđu.
    Foto: Inga Maret Solberg Åhren / NRK