Nok en utfordrende vinter med is og hardpakket snø har rammet reindriftsnæringa i Norge.
Den ferske rapporten fra FNs klimapanel slår fast at konsekvensene av klimakrisen blir mer alvorlige og raskere synlig enn tidligere antatt.
Reindriftsutøvere i Troms og Finnmark frakter tilleggsfôr til dyrene. Noen har allerede måttet flykte til sommerbeiteområdene, i håp om bedre forhold.
Samtidig frykter man for den mest omfattende beitekrisen i mannsminne i reindrifta i Nordland. I Trøndelag meldes det om mye snø, men til nå er det ingen beitekrise der.
Per nå er det konstatert beitekrise i 22 reinbeitedistrikt, og ca. 160.000 reinsdyr er rammet. I takt med klimaendringene, ventes det flere beitekriser i tiden som kommer.
Endrer den tradisjonelle reindrifta
Førsteamanuensis i Sámi allaskuvla, Mikkel Nils Sara, er redd for at beitekriser som resulterer i mye tilleggsfôring kan ha store konsekvenser for reindrifta slik den er i dag.
– Om hyppigheten av beitekriser øker og man må ty til tilleggsfôring, så påvirker det reinsdyret. Når den blir vant til å bli matet, kan den også endre adferd. Det kan resultere i at dyret ikke klarer å utnytte et år med godt beite, fordi den er vant til å bli fôret.
Han frykter også for den opparbeidede kunnskapen til reindriftsutøverne.
– Det påvirker også den tradisjonelle kunnskapen reindriftsutøverne har lært seg. Det å kunne kjenne områdene og naturen, dermed vite hvilke valg man må gjøre for flokken sitt beste.
- Guldal eambbo goahtunroasu birra:
Kommer til å skje oftere
Kathrine Ivsett Johnsen er seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA). Hun har ledet et prosjekt om klimaendringenes konsekvenser for tradisjonell reindrift.
Hun mener at myndighetene må legge til rette for langsiktige tiltak for å berge reindrifta.
– Med klimaendringene er det ventet at beitekriser vil skje hyppigere. Det vil være nødvendig med tilleggsfôring i noen år. Men dette er kortsiktig tiltak. Myndighetene burde tilrettelegge for at reindrifta kan ha mulighet til å spille på lag med naturens endringer og reinsdyrets adferd, for å avverge kriser.
Johnsen holdt et foredrag på FeFos utmarkskonferanse i februar. Der fortalte hun blant annet om håndteringen og arbeidet som ble gjort rundt den nasjonale beitekrisen for to år siden.
Sikring av arealer til reindriftsutøvere kan være et eksempel på langsiktige tiltak.
– Reindrifta er avhengig av diversitet i næringen, å kunne flytte på flokken fra område til område for å avverge kriser. I dag er reindrifta truet av utbyggere av hyttefelt, vindkraftverk, strømlinjer og lignende.
En beitekrise oppstår når store deler av vinterbeite låses. Med låste beiter mener man at vegetasjonen blir vanskelig å nå for dyra på grunn av is og mye snø.
Da blir reinsdyr som av natur klarer å livnære seg selv, fullstendig avhengig av tilleggsfôring av pellets og høy.
Aldri skjedd tidligere
Det er bare to år siden forrige beitekrise fant sted. Da ble det opprettet et nasjonalt krisefond, der reindriftsutøvere kunne søke om støtte til tilleggsforing.
Reindriftsdirektør i Troms og Finnmark, Sunna Marie Pentha forteller at de ikke kan huske at de noen gang har måttet dra ut på befaring tidligere.
– Det ble meldt om dårlige beiter allerede i november i fjor. Kriseberedskapsutvalget var på befaring i områdene før jul. I desember ble det konstatert beitekrise i enkelte områder.
Vurderer ytterlige tiltak
I tillegg til det er regjeringen klar for å bistå reindriftsnæringa.
Regjeringen har åpnet opp for å gi et tilskudd på kr 4,50 per rein per døgn for de reinbeitedistriktene som er berørt. Innkjøp og eventuelt transport av krisefôr prioriteres.
Landbruks- og matminister Sandra Borch besøkte Ildgruben reinbeitedistrikt i Nordland denne uken, et av distriktene som er rammet av beitekrise.
– Vi har sett en rekke vintre med beitekrise nå. Jeg er her for å se på situasjonen, og for å kunne orientere resten av regjeringen om beitekrisen. Slik jeg ser på det så er vi nødt til å vurdere ytterlige tiltak, sa hun under besøket.