Hopp til innhold

Forskere advarer om beintøffe vintre med mye nedbør – reindrifta blir hardt rammet

Drastiske klimaendringer skaper en usikker fremtid for Mats Áilu (22).

Loga sámegillii

CO₂ i atmosfæren
415.8 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02 °C
Les mer  om klima

Mats Ailu Eira (22) er på tur med snøskuteren for å se etter sine rein to mil sør for Kautokeino i Troms og Finnmark.

Han er en av mange som satser alt på en fremtid i yrket som kan bli hardt rammet av klimaendringene.

– Forskere snakker mye om at klima endrer seg. De sier at det blir varmere og tøffere klima, særlig om vinter. Periodene med sterk kulde kan også forsvinne helt, sier han.

Forskere beregner at om 80 år vil vinterene være betydeligere kortere enn i dag, men Mats Ailu frykter ikke varslene.

Han er fast bestemt på å bli reineier, men ser at han er nødt til å tilpasse seg.

– Kanskje vi må holde oss lengre i kystområdene om sommeren før vi drar til innlandet på vinteren. Det kan være en løsning tror jeg, sier han.

DÁLKKÁDATRIEVDAN: Dálkkádatdutkit rehkenastet Guovdageainnus arvit 70 millimehtera eanet ja gaskamearalaš temperatuvrra loktanit njeljiin grádain 80 jagi geažes.

VARMERE: Klimaforskere beregner at Kautokeino blir langt mer våtere etter tiden. Om 80 år vil temperaturen stige med nesten fire grader. I tillegg vil det regne 70 milliliter mer enn i dag.

Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Store endringer i vente

Kautokeino er en av de kaldeste og tørreste stedene i Norge, men vil møte beintøffe klimaendringer.

NRK har sett på hvordan klimaendringene vil påvirke hver kommune i Norge. I gjennomsnitt vil temperaturen stige med rundt 3,9 grader, og det er innlandet i Nord-Norge som vil se de største endringene.

På grunn av at jordkloden blir varmere, vil det bli mer nedbør. Forskere beregner 18 ekstra dager i året med nedbør, selv om verdensbefolkningen klarer å redusere noe av klimautslippet.

Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune

Rammer reinsdyr hardest

Reinsdyrene som er ute hele året blir hardt rammet av klimaendringene.

Dyrene er helt avhengige av god tilgang til beite året rundt, men med mye vått nedbør om høsten, etterfulgt av kulde kan føre til isbelagte beiter.

Enorme snømengder kan også føre til krise i næringen, slik som vi ble vitne til i fjor vinter.

Ekstreme snømengder og mildvær forårsaket at nærmere 200.000 reinsdyr nesten sultet i hjel.

Varmere klima vil også føre til økt skogvekst, og forskere tror at hele Finnmarksvidda gror igjen.

Bjørk får veldig gode vekstvilkår i takt med varmere klima.

Dette er dårlige nyheter for reindrifta. Skog på vidda reduserer tilvekst av lav, som reinen er avhengig av for å overleve.

Det som derimot er gode nyheter for reinen er at barkmarksesongen vil vare lengre.

Vekstsesongen for jordsmonn økes og beitene har lengre vekstperiode.

Ser store endringer allerede

– I Kautokeino har temperaturen på vårvintrene steget med 3,7 grad de siste 30 årene. I Nord-Sibir mellom 6,2 til 7 grader i samme tidsrom.

Direktevra Riikkaidgaskasaš boazodoalloguovddážis, Anders Oskal, duođašta maid boazodoallit leat guhká vávján. Dál lea lieggasat go ovdal.
Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Det sier direktør Anders Oskal i Internasjonalt reindriftssenteret (ICR). Senteret kommuniserer og bygger nettverk mellom de forskjellige reindriftsfolkene i sirkumpolare områder.

Endringene er allerede merkbare, særlig snøen kan bli svekket i følge Oskal.

– «Den gode snøen», som man gjerne vil ha, kan være i ferd med å endre seg. Dette snøbegrepet seaŋaš, altså sukkersnø, som er veldig bra for reinen. Den oppstår når det blir veldig kaldt og det er klart når man ikke lenger har de lengre kuldeperioden, som man hadde før i tiden, så vil dannelsen av den her typen snø kunne svekkes, sier direktøren.

Han understreker at de største klimaendringene innen reindrift skjer i Taiga området i Nord-Russland.

De har allerede mistet store beiteområder på grunn av skogbranner. Disse brannene oppstår på grunn av varmere klima.

Gode forhold tross alt

Eira har fått med seg klimaendringene som forskerne varsler vil komme og utfordringene i Indre Finnmark i år 2100.

Bestefaren har også fortalt ham om flere endringer som har skjedd under hans karriere som reineier.

– Han har fortalt at vintrene nå ikke blir like kalde som før. Tele uteblir slik at jordsmonn ikke rekker å bli tilstrekkelig kaldt før det snør. Nå snør det på varm mark, noe som bestefar aldri har opplevd, sier han.

Da det snør på varm jordsmonn, etterfulgt av kulde så blir det et lag av is som låser beiter.

– Det kan lage et islag som kan være opptil flere centimeter og det klarer ikke reinen å knuse med klovene, sier han.

ČUOLASTA JIEŊA: Mats Ailu iská man assái jiekŋa lea.
Foto: Johan Ante Utsi / NRK

Selv om klimaendringene ligger rundt hjørnet, så tror Mats Áilu fremdeles på en fremtid som reindriftssame.

Mats Áilu børster av et lite snødekke på marken og sjekker om det er gode beiteforhold.

Jordsmonnen er tørr og fin.

– Foreløpig ser det ut som det blir bra beite i vinter. Så lenge det ikke snør altfor mye og mildvær senere, da kan det bli bra, sier Eira avslutningsvis.

Korte nyheter

  • Ett år med ny tolkelov – starter opplæring av samiske tolker

    Flere hundre ansatte innen tolketjenesten i Norge og andre intresserte, deltok på Tolkekonferanse på Gardermoen, som ble avsluttet i dag (ekstern lenke).

    Konferansen markerte ett år med ny tolkelov, og deltakere fra hele landet delte sine erfaringer med loven.

    Lovendringen skjerper krav til mer formell kompetanse hos tolkene som gjerne vil være med i et nasjonalt tolkeregister, med krav om statsautorisasjon.

    Det er så langt svært få samiske tolker som har denne kompetansen. Ansvaret for å utdanne samiske tolker med denne kvalifikasjonen er flyttet fra OsloMet til Samisk høgskole i Guovdagaidnu / Kautokeino.

    Disse to institusjonene skal i første omgang samarbeide for å få flere samer til å velge denne utdanningen.

    – Vi er trygg på at vi på denne måten, med et godt samarbeid mellom OsloMet og Samisk høgskole, vil lykkes med å kvalifisere flere, sier avdelingsleder for tolkeavdelingen i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Hanne Løfsnes.

    – Loven er et steg i riktig retning når det gjelder å styrke tolketilbudet til samiske befolkningen, sier tidligere sametingspresident og nå politisk rådgiver i Amnesty International, Aili Keskitalo.

    Hun var en av de som holdt foredrag under konferansen. Keskitalo mener det gjenstår en god del arbeid for å informere om samenes språkrettigheter.

    – Det er fortsatt mange offentlige institusjoner i Norge som ikke er klar over hvilke språklige rettigheter samene har, og hvilke forpliktelser institusjonene har til å sikre samiske brukere mulighet til å bruke sitt morsmål, sier hun.

    Tolkekonferansen 2022
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Dulkakonferánsa: – Sámit dárbbašit dieđuid iežaset vuoigatvuođaid birra

    – Olu ásahusat Norggas leat ain dan dilis ahte dat eai dieđe bal juo maid ge sámi vuoigatvuođaid ja giellavuoigatvuođaid birra, lohká ovddeš sámediggepresideanta ja dálá Amnesty International politihkalaš ráđđeaddi álgoálbmotáššiin, Aili Keskitalo.

    Son logaldalai dulkakonferánssas mii dáid beivviid lea lágiduvvon Oslos. Konferánssas lea geahčadan movt dulkonbálvalus lea nannejuvvon maŋŋá go ođđa láhkai bođii ođđajagis.

    Eai buot sámit ge dieđe ahte sis lea vuoigatvuohta oažžut dulkka almmolaš oktavuođain.

    – Dat lea eiseválddiid ovddasvástádus juohkit dieđuid sihke daidda geat galget fállat almmolaš bálvalusaid, muhto maiddái geavaheaddjiide, sápmelaččaide, nu ahte mii diehtit makkár vuoigatvuođat mis leat, lohká Keskitalo.

    Son jáhkká ahte ON álgoálbmotgiellalogijahki ge sáhttá leat mielde fuomášuhttimin majoritehta álbmogii makkár dárbu lea dulkonbálvalusaide, ja ahte álgoálbmogiin leat dihto vuoigatvuođat beassat iežaset gielaid geavahit.

    – Mon sávan mii sáhttit geavahit dan fuomášumi buorrin min gielladillái ja min giellavuoigatvuođaide. Muhto dađi bahát leat eiseválddit dego ovttagielagat. Dat eai riekta nagot oaidnit dan giella máŋggabealatvuođa, mii lea maiddái Norgga servvodagas, lohká son.

    Aili Keskitalo
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Koronamedisin kommer til Norge

    8. desember kommer medisinen «Paxlovid» til norske apotek. Medisinen skal redusere risikoen for alvorlig sykdom hos de med påvist korona. Det er først og fremst eldre som kommer til å ha nytte av medisinen.

    - Målet med å gi Paxlovid er særlig å redusere alvorlig sykdom, men også å redusere belastningen på helsetjenesten, sier assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad.