Mats Ailu Eira (22) er på tur med snøskuteren for å se etter sine rein to mil sør for Kautokeino i Troms og Finnmark.
Han er en av mange som satser alt på en fremtid i yrket som kan bli hardt rammet av klimaendringene.
– Forskere snakker mye om at klima endrer seg. De sier at det blir varmere og tøffere klima, særlig om vinter. Periodene med sterk kulde kan også forsvinne helt, sier han.
Forskere beregner at om 80 år vil vinterene være betydeligere kortere enn i dag, men Mats Ailu frykter ikke varslene.
Han er fast bestemt på å bli reineier, men ser at han er nødt til å tilpasse seg.
– Kanskje vi må holde oss lengre i kystområdene om sommeren før vi drar til innlandet på vinteren. Det kan være en løsning tror jeg, sier han.
VARMERE: Klimaforskere beregner at Kautokeino blir langt mer våtere etter tiden. Om 80 år vil temperaturen stige med nesten fire grader. I tillegg vil det regne 70 milliliter mer enn i dag.
Foto: Johan Ante Utsi / NRKStore endringer i vente
Kautokeino er en av de kaldeste og tørreste stedene i Norge, men vil møte beintøffe klimaendringer.
NRK har sett på hvordan klimaendringene vil påvirke hver kommune i Norge. I gjennomsnitt vil temperaturen stige med rundt 3,9 grader, og det er innlandet i Nord-Norge som vil se de største endringene.
På grunn av at jordkloden blir varmere, vil det bli mer nedbør. Forskere beregner 18 ekstra dager i året med nedbør, selv om verdensbefolkningen klarer å redusere noe av klimautslippet.
Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune
Rammer reinsdyr hardest
Reinsdyrene som er ute hele året blir hardt rammet av klimaendringene.
Dyrene er helt avhengige av god tilgang til beite året rundt, men med mye vått nedbør om høsten, etterfulgt av kulde kan føre til isbelagte beiter.
Enorme snømengder kan også føre til krise i næringen, slik som vi ble vitne til i fjor vinter.
Ekstreme snømengder og mildvær forårsaket at nærmere 200.000 reinsdyr nesten sultet i hjel.
Varmere klima vil også føre til økt skogvekst, og forskere tror at hele Finnmarksvidda gror igjen.
Bjørk får veldig gode vekstvilkår i takt med varmere klima.
Dette er dårlige nyheter for reindrifta. Skog på vidda reduserer tilvekst av lav, som reinen er avhengig av for å overleve.
Det som derimot er gode nyheter for reinen er at barkmarksesongen vil vare lengre.
Vekstsesongen for jordsmonn økes og beitene har lengre vekstperiode.
Ser store endringer allerede
– I Kautokeino har temperaturen på vårvintrene steget med 3,7 grad de siste 30 årene. I Nord-Sibir mellom 6,2 til 7 grader i samme tidsrom.
Det sier direktør Anders Oskal i Internasjonalt reindriftssenteret (ICR). Senteret kommuniserer og bygger nettverk mellom de forskjellige reindriftsfolkene i sirkumpolare områder.
Endringene er allerede merkbare, særlig snøen kan bli svekket i følge Oskal.
– «Den gode snøen», som man gjerne vil ha, kan være i ferd med å endre seg. Dette snøbegrepet seaŋaš, altså sukkersnø, som er veldig bra for reinen. Den oppstår når det blir veldig kaldt og det er klart når man ikke lenger har de lengre kuldeperioden, som man hadde før i tiden, så vil dannelsen av den her typen snø kunne svekkes, sier direktøren.
Han understreker at de største klimaendringene innen reindrift skjer i Taiga området i Nord-Russland.
De har allerede mistet store beiteområder på grunn av skogbranner. Disse brannene oppstår på grunn av varmere klima.
Gode forhold tross alt
Eira har fått med seg klimaendringene som forskerne varsler vil komme og utfordringene i Indre Finnmark i år 2100.
Bestefaren har også fortalt ham om flere endringer som har skjedd under hans karriere som reineier.
– Han har fortalt at vintrene nå ikke blir like kalde som før. Tele uteblir slik at jordsmonn ikke rekker å bli tilstrekkelig kaldt før det snør. Nå snør det på varm mark, noe som bestefar aldri har opplevd, sier han.
Da det snør på varm jordsmonn, etterfulgt av kulde så blir det et lag av is som låser beiter.
– Det kan lage et islag som kan være opptil flere centimeter og det klarer ikke reinen å knuse med klovene, sier han.
Selv om klimaendringene ligger rundt hjørnet, så tror Mats Áilu fremdeles på en fremtid som reindriftssame.
Mats Áilu børster av et lite snødekke på marken og sjekker om det er gode beiteforhold.
Jordsmonnen er tørr og fin.
– Foreløpig ser det ut som det blir bra beite i vinter. Så lenge det ikke snør altfor mye og mildvær senere, da kan det bli bra, sier Eira avslutningsvis.
